{"id":114,"date":"2016-01-15T17:37:29","date_gmt":"2016-01-15T16:37:29","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hioa.no\/adsum\/?page_id=114"},"modified":"2016-01-15T17:37:29","modified_gmt":"2016-01-15T16:37:29","slug":"urie-bronfenbrenner-dod","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/","title":{"rendered":"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det?"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n

(Opprinnelig publisert i Embla 1\/2006)
\n<\/span><\/p>\n

En trist melding n\u00e5r oss fra USA. Den kjente psykologen, forfatteren, forskeren og professor emeritus Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d. Han manglet to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 runde nitti, den opprinnelig russiske flyktningen som ble f\u00f8dt samme \u00e5r som Lenins\u00a0 revolusjon.<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

For noen \u00e5r siden, n\u00e6rmere bestemt i 1998 hadde jeg den gleden av \u00e5 ha kontakt med Bronfenbrenner. Historien om dette kan hentes fram ved hans d\u00f8dsleie.
\n<\/span><\/p>\n

Jeg arbeidet med en artikkel om ettervern i barnevernet og bestemte meg for \u00e5 finne kilden til en godt uttrykt setning som hadde fulgt meg i mange \u00e5r. Setningen lyder; «Somebody`s got to be crazy about that kid!». Bronfenbrenner som formulerte den i en artikkel for rundt 30 \u00e5r siden. Han ville uttrykke noe om hva som tross all teoretisk viten om barns oppvekst har vist seg \u00e5 v\u00e6re den kanskje viktigste beskyttende faktoren mot livsproblemene.
\n<\/span><\/p>\n

Jeg fant ikke bare artikkelen, jeg fant ogs\u00e5 Bronfenbrenner.<\/span><\/p>\n

Det er p\u00e5 sin plass med en liten presentasjon av mannen bak ordene, og hva han er opptatt av. Urie Bronfenbrenner var for mange av oss som utdannet oss til \u00e5 arbeide med barn og ungdom for 20 – 30 \u00e5r siden den som l\u00e6rte oss \u00e5 v\u00e6re ydmyke i m\u00f8te med idealene for ulike m\u00e5ter \u00e5 oppdra barn. Vi pl\u00f8yde gjennom hans bok «Barn i to verdener» fra 1972, der han sammenligner barneoppdragelse i Sovjetunionen og USA. Senere har vi kunnet f\u00f8lge Bronfenbrenner p\u00e5 hans kanskje viktigste arbeid; utviklingen av en utviklings\u00f8kologisk forst\u00e5elsesramme. I dette arbeidet har Bronfenbrenner v\u00e6rt den mest sentrale enkeltperson gjennom de siste 30 \u00e5rene. Selve ideen om dette perspektivet er hans egen. Et utviklings\u00f8kologisk perspektiv henter ikke bare navn, men ogs\u00e5 grunnforst\u00e5else fra biologien. Naturen kan oppfattes som et helhetlig system der balansen mellom planter, dyr og milj\u00f8 er fokus for forst\u00e5elsen, men ogs\u00e5 menneskers sosiale liv kan beskrives med liknende systembegreper. En slik forst\u00e5else er et alternativ, uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re i et motsetningsforhold, til mer individorienterte forklaringer. Den utviklings\u00f8kologiske forst\u00e5elsen har etterhvert utover i \u00e5tti – og nitti\u00e5ra f\u00e5tt enorm betydning. Det er ikke mange som utdanner seg i sosiale og pedagogiske fag i v\u00e5re dager som ikke l\u00e6rer om betydningen av \u00e5 se helheter og \u00e5 betrakte individet i sin kontekst.\u00a0Den bidro dessuten sterkt til \u00e5 bygge bro mellom ulike forskningsinteresser i det den representerte et rammeverk for forskning p\u00e5 barn, p\u00e5 familier, p\u00e5 materielle levek\u00e5r, politiske strukturer og s\u00e5 videre. I dag oppfatter vi p\u00e5 en langt mer selvsagt m\u00e5te alle<\/span> disse delene og sammenhengene mellom dem, som utgangspunkt for en bredere forst\u00e5else enn f\u00f8r.<\/span><\/p>\n

De konstruktive kreftene<\/span>
\nDet viste seg at Bronfenbrenner fremdeles arbeidet i en alder av 82 \u00e5r. Jeg fant ham p\u00e5 et forskningssenter som b\u00e6rer hans navn ved Cornell University i New York, og skrev til ham. Jeg la ved en artikkel om utviklingen i norsk barnevern p\u00e5 omr\u00e5det ettervern, der barnevernloven ble styrket i fjor. Uka etter mottok jeg svar fra Bronfenbrenner der han uttrykte entusiasme over at norske barnevernbarn har f\u00e5tt bedre mulighet for oppf\u00f8lging p\u00e5 sin vei over i voksenlivet. Han sendte meg ogs\u00e5 artikkelen jeg hadde spurt etter og fortalte at den aktuelle setningen er gjengitt mange steder etter at han formulerte den. Han hadde etterhvert hadde utvidet den til \u00e5 omfatte alle, ikke bare barn; «Every human being needs someone to be crazy about them!». Faktisk ber\u00f8rer dette temaet et av de faglige omr\u00e5dene Bronfenbrenner har v\u00e6rt mest opptatt av i sine siste \u00e5r. Noen uker senere mottok jeg et utkast til en ny artikkel som han var i ferd med \u00e5 gj\u00f8re ferdig. Av tittelen kan vi ane frustrasjon over utviklingen i det amerikanske samfunnet kombinert med en tro p\u00e5 at noe kan gj\u00f8res; «Growing Chaos in the Lives of Children, Youth and Families: How can we turn it around?».\u00a0Kjempen \u00f8nsket kommentarer fra en ukjent kollega p\u00e5 den andre siden av kloden.<\/span><\/p>\n

I artikkelen framhever Bronfenbrenner en relativt ny tendens innen forskning om menneskenes komplekse sosiale liv. Han kritiserer mange av sine forskerkolleger for \u00e5 interessere seg mest for sosial oppl\u00f8sning og langt mindre for \u00e5 finne fram til mulige vitenskapsbaserte l\u00f8sninger for \u00e5 aktualisere potensielt konstruktive krefter som kan bidra til \u00e5 snu en negativ utvikling. Han utfordrer forskere til \u00e5 endre sitt fokus mot de konstruktive kreftene og sier at disse i sin natur er ganske annerledes enn de kreftene som fremmer oppl\u00f8sning.<\/p>\n

\u00d8kende kaos – \u00f8kt forfall<\/span>
\nGjennom de siste f\u00f8rti \u00e5rene mener han \u00e5 ha sett to tendenser som forsterker hverandre. Den ene avdekker \u00f8kende kaos i barns, ungdoms og familiers liv i en del \u00f8konomisk utviklede land, med USA som et s\u00e6rlig tydelig eksempel. Den andre tendensen dokumenterer konsekvensene av den f\u00f8rste; et \u00f8kende forfall i de ulike generasjonenes (sosiale) kompetanse og karakter. Han refererer til systematiske studier som avdekker en \u00f8kende kynisme og desillusjonert livsholdning blant amerikanske ten\u00e5ringer. Dette manifesterer seg i mindre tro p\u00e5 andre mennesker, p\u00e5 samfunnsinstitusjoner og p\u00e5 seg selv. Videre regner han opp skremmende statistiske funn: antall unge amerikanere som beg\u00e5r kriminalitet eller blir ofre for den, \u00f8ker, flere og flere tilbringer viktige modnings\u00e5r i fengsel og standariserte m\u00e5linger viser et klart fall i skoleprestasjonene. Noen av \u00e5rsakene til dette dystre bildet finner Bronfenbrenner i markerte endringer i barns oppvekstmilj\u00f8; en dramatisk \u00f8kning i antall familier med \u00e8n forelder, synkende foreldredeltagelse i barnas liv fordi foreldre ofte arbeider full-tid, mangel p\u00e5 positive voksne rollemodeller i det offentlige rom. N\u00e5r flere og flere amerikanske barn lever i fattigdom, og alle de nevnte tendensene opptrer p\u00e5 samme tid, \u00f8ker det effekten av den negative utviklingen.
\n<\/span>
\nN\u00e6rhetsprosessens kraft<\/span>
\nBronfenbrenners forslag til \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer og dernest kunne komme med tiltak, er \u00e5 bruke vitenskapelige metoder til \u00e5 l\u00e6re om de krefter som driver fram utviklingsprosessene. Han forteller at han \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om menneskelige og mellommenneskelige prosesser og skriver at den vitenskapelige tiln\u00e6rmingen til \u00e5 forst\u00e5 disse prosessene ikke m\u00e5 v\u00e6re den tradisjonelle positivistiske, men snarere en oppdagelsesvitenskap (science in the discovery mode), en utvidet prosess som inneholder serier av gradvis mer differensierte formuleringer der hvert skritt setter rammen for det neste. Forskningsdesignet m\u00e5 v\u00e6re genererende framfor bekreftende\/avkreftende. Denne type kvalitativ forskning fordrer systematiske og presise begreper som kan klassifiseres og ordnes. For \u00e5 forst\u00e5 og dernest handle viser Bronfenbrenner til den Bio\u00f8kologiske utviklingsmodellen, som han alts\u00e5 har utviklet trinnvis over mer enn 30 \u00e5r. Han framholder at n\u00e6rhetsprosesser mellom mennesker er den grunnleggende motor for all menneskelig utvikling. I det f\u00f8rste av en serie av forslag, som tilsammen utgj\u00f8r modellen, sier han: «For \u00e5 utvikle – intellektuelt, emosjonelt, sosialt og moralsk – et menneske, barn eller voksen, beh\u00f8ves det samme for dem alle: aktiv deltagelse i stadig mer komplekse gjensidige interaksjoner med personer, objekter og symboler i det n\u00e6rmeste milj\u00f8et. For \u00e5 v\u00e6re effektiv m\u00e5 interaksjonen inntreffe relativt jevnlig over en tidsperiode av en viss lengde. Slike varige former for interaksjon i det n\u00e6rmeste milj\u00f8et betegnes som n\u00e6rhetsprosesser. Disse prosessene kan betraktes som utviklingens prim\u00e6re kraft».
\n<\/span><\/p>\n


\nI artikkelen viser Bronfenbrenner oss med eksempler fra ulike forskningsprosjekter, bilder av n\u00e6rhetsprosessenes kraft. Han sl\u00e5r fast at n\u00e6rhetsprosessene har ulik effekt avhengig av kvaliteten av det milj\u00f8et de utspiller seg i. I d\u00e5rlige oppvekstmilj\u00f8er blir n\u00e6rhetsprosessene farget av foreldrenes oppmerksomhet p\u00e5 barnas dysfunksjonelle adferd, mens slik oppmerksomhet er mindre intens i gode oppvekstmilj\u00f8er. Her gir foreldrene, med utgangspunkt i kompetanse knyttet til foreldrefunksjonene, mer oppmerksomhet til bel\u00f8nnende tegn p\u00e5 barnas utvikling. I Bronfenbrenners begrepsapparat blir resultatet av de ulike former for n\u00e6rhetsprosesser kompetanse eller dysfunksjon. Han skriver at de fleste foreldre har kapasitet og motivasjon til \u00e5 gi respons til barnas umiddelbare fysiske og psykologiske behov. Men situasjonen er annerledes n\u00e5r det gjelder \u00e5 sette barna istand til \u00e5 tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter. Da m\u00e5 foreldrene enten ha kunnskap og ferdigheter selv, eller ha tilgang p\u00e5 ressurser utenfor familien, f.eks. i sitt sosiale nettverk, som kan gi barna erfaringer til \u00e5 utvikle denne kompetansen. Dermed framsetter han den hypotesen at de ulike virkningene av n\u00e6rhetsprosessene er en samlefunksjon av milj\u00f8ets kvaliteter n\u00e5r det gjelder tilgjengelige ressurser p\u00e5 den ene siden, og – p\u00e5 den andre siden – resultatet av kvalitetsdimensjonen kompetanse versus dysfunksjon. Samtidig sl\u00e5r Bronfenbrenner fast at det er forskningsmessig hold for \u00e5 si at effektene av n\u00e6rhetsprosessene er mer kraftfulle enn effekten av den kontekst de foreg\u00e5r i.<\/span><\/p>\n

Hva fremmer positiv utvikling?<\/span>
\nGjennom \u00e5 fokusere p\u00e5 kvaliteter i n\u00e6rhetsprosessene – den relasjonelle dimensjon – og spesielt p\u00e5 det potensialet kompetente foreldre representerer, gir Bronfenbrenner et annet utgangspunkt for \u00e5 snu negative utviklingsprosesser enn vi er vant til. Slik sett kan vi plassere hans arbeid i samme tradisjon som f.eks. engelskmennene Michael Rutter og Norman Garmezy som, gjennom sitt fokus p\u00e5 risikohendelser og beskyttende faktorer, l\u00e6rer oss \u00e5 v\u00e6re mer opptatt av hvilke krefter som fremmer positiv utvikling enn de som hemmer den. Ogs\u00e5 nordmannen Terje Ogden, som er opptatt av den betydning barnas sosiale handlingskompetanse har for deres utvikling, arbeider innenfor noe av det samme paradigmet. Vi kan snakke om en form for utviklingsoptimisme som er uttrykk for en tendens som brer seg p\u00e5 bekostning av et mer deterministisk utviklingssyn.<\/span><\/p>\n

Jeg forst\u00e5r Bronfenbrenners prosjekt dithen at han \u00f8nsker \u00e5 bruke sitt vitenskapelige st\u00e5sted i et samfunnsmessig utviklingsperspektiv. Han sitter med et materiale som viser oppl\u00f8sningstendensene i det amerikanske samfunnet, og gir en forst\u00e5else av deres \u00e5rsaker. Gjennom arbeidet med den bio\u00f8kologiske modellen ser han at de konstruktive kreftene har andre r\u00f8tter enn de som for\u00e5rsaker utviklingsmessig uorden. Det er viktig at det skapes en forst\u00e5else for en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 som gir h\u00e5p for at utviklingen kan snus, og Bronfenbrenner \u00f8nsker \u00e5 oppfordre sine kolleger til \u00e5 bidra til en slik tenkning.<\/p>\n

Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d. Men hans arbeid lever videre.<\/span><\/p>\n

——
\nPS. I ettertid er Bronfenbrenners artikkel ferdig, og du kan lese den p\u00e5 nettet. Den endelige versjonen finner du her<\/a>.<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Opprinnelig publisert i Embla 1\/2006) En trist melding n\u00e5r oss fra USA. Den kjente psykologen, forfatteren, forskeren og professor emeritus Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d. Han manglet to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 runde nitti, den opprinnelig russiske flyktningen som ble f\u00f8dt samme \u00e5r som Lenins\u00a0 revolusjon. For noen \u00e5r siden, n\u00e6rmere bestemt i 1998 hadde jeg den… Fortsett \u00e5 lese Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det?<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":536,"featured_media":0,"parent":12,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-114","page","type-page","status-publish","hentry","entry"],"yoast_head":"\nUrie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det? - Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det? - Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"(Opprinnelig publisert i Embla 1\/2006) En trist melding n\u00e5r oss fra USA. Den kjente psykologen, forfatteren, forskeren og professor emeritus Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d. Han manglet to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 runde nitti, den opprinnelig russiske flyktningen som ble f\u00f8dt samme \u00e5r som Lenins\u00a0 revolusjon. For noen \u00e5r siden, n\u00e6rmere bestemt i 1998 hadde jeg den… Fortsett \u00e5 lese Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det?\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"8 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/artikler\\\/urie-bronfenbrenner-dod\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/artikler\\\/urie-bronfenbrenner-dod\\\/\",\"name\":\"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det? - Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-15T16:37:29+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/artikler\\\/urie-bronfenbrenner-dod\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/artikler\\\/urie-bronfenbrenner-dod\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/artikler\\\/urie-bronfenbrenner-dod\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Vitenskapelige artikler\",\"item\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/artikler\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/\",\"name\":\"Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/uni.oslomet.no\\\/adsum\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det? - Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det? - Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8","og_description":"(Opprinnelig publisert i Embla 1\/2006) En trist melding n\u00e5r oss fra USA. Den kjente psykologen, forfatteren, forskeren og professor emeritus Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d. Han manglet to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 runde nitti, den opprinnelig russiske flyktningen som ble f\u00f8dt samme \u00e5r som Lenins\u00a0 revolusjon. For noen \u00e5r siden, n\u00e6rmere bestemt i 1998 hadde jeg den… Fortsett \u00e5 lese Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det?","og_url":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/","og_site_name":"Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"8 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/","url":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/","name":"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det? - Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8","isPartOf":{"@id":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/#website"},"datePublished":"2016-01-15T16:37:29+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/urie-bronfenbrenner-dod\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Vitenskapelige artikler","item":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/artikler\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Urie Bronfenbrenner er d\u00f8d, eller er han det?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/#website","url":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/","name":"Adsum - hjemmesiden til Jan Stor\u00f8","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/114","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/users\/536"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=114"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/114\/revisions"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/12"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.oslomet.no\/adsum\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=114"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}