Teams i Office365 som læringsarena i yrkesfaglærerutdanning

hbea på 19. desember 2019

Bachelor Yrkesfaglærer Teknologiske fag tilbys nettbasert undervisning på deltid med 2 fysiske samlinger pr semesteret. Deltakerne har variert digital kompetanse og vi starter derfor med 1 ½ dag viet til digital kompetanse. De har mange arbeidskrav der de blant annet skal diskutere og dele i basisgrupper. -Som ansvarlig har det tidligere vært en utfordring å få innblikk i hva basisgruppene arbeider med, sier Runar Oudmayer.  I 2019 gikk vi over fra å bruke Sharepoint til å dele filer til å bruke Teams. Teams gir studentene mulighet til å bygge innholdet selv. De deler fortsatt filer, men også tankekart, klassenotatblokk (OneNote) og kan lettere kommunisere i de ulike kanalene. Lærerne kan også kommunisere i Teams i både den generelle delen og i de enkelte kanalene slik at alle kan se og bli varslet om hva som skjer. Studentene bruker også møteverktøyet (liknende Skype) i Teams hvor de gjør opptak fra møtene og deler filer i etterkant.

Kjernen i studiet er faste basisgrupper som er sammensatt på tvers av de ulike yrkesfagene.  Ett Teams er for hele kullet og vi kan ha mange kanaler. Vi har samme grupper både i Canvas og i Teams og sine egne kanaler (5-6 studenter). Forskjellen fra Canvas, er at på Teams deler alle alt med alle på tvers av gruppene (kanalene). De har også flere faglige kanaler hvor studenter fra de ulike basisgruppene er samlet (10-12 studenter). Da kan de se hva som skjer i de andre gruppene, dele på tvers, gi hverandre innspill, gi og motta tilbakemeldinger, samt inspirere hverandre. Alle får tilgang til alt. -Det har vært et mål å få til mer aktivitet, og sentralt er at arbeidet bygger på tematikker i studiet.

Hva sier studentene?
Studentene har tidligere uttalt at det blir mange digitale plattformer å forholde seg til. Nå bruker vi «bare» Canvas og Teams. Oppgaver og tilbakemeldinger leveres og gjøres tilgjengelig fortsatt i Canvas. i tillegg til at vi kan benytte klassenotatblokker for tilbakemeldinger. – Vi ser at mulighetene i Teams gjør at det er stor aktivitet i gruppene. – Vi anbefaler at studentene setter av en dag i uka med felles teammøte hvor underviserne fra utdanningen også deltar på noe. Studentene er positive til dette – Teams trigger deling og samarbeid på en måte som ligner litt mer på dynamikken i en Facebook gruppe.

Hva er veien videre?
Det skal gjøres et løft med nettundervisningen, blant annet å få inn mer asynkront innhold. Vi er opptatt av å finne gode måter å opprettholde læretrykket på underveis i studiet. Vi har også utviklet nye programplaner gjeldene fra 2020 som er tilpasset ny læreplan og fagfornyelsen. -Vi opplever at studentene nå er mer digitale enn hva de var tidligere.  60-65% av våre deltakere er lærere, sier Runar. De bruker blant annet Teams og OneNote annerledes i egen undervisning etter studiet. De blir med andre ord inspirert til å tørre selv, prøve ut og i det tilegne seg økt digitalfaglig kompetanse.

Har du spørsmål, vennligst ta kontakt med Runar Oudmayer, runou@oslomet.no

Er du nysgjerrig på hvordan opprette og arbeide med Teams, se videoveiledninger fra Microsoft og Sju ting å huske på når du jobber med Microsoft Teams

Digitale praksisbesøk

hbea på 7. november 2019

I NOKUT rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning: Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016», fremkommer det at studentene opplever praksis som en svært verdifull læringsarena, men samtidig opplever alt for mange studenter sviktende kvalitet på ulike områder knyttet til praksis. I oppfølgingsprosjektet «Operasjon praksis», fremkommer det blant annet at samarbeid og kommunikasjon mellom UH-sektoren og praksisfeltet er avgjørende for kvalitet i praksis.

Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(LUI) og Institutt for Yrkesfaglærerutdanning (YLU) ved OsloMet har de lange tradisjoner med å reiser på praksisbesøk til alle studentene. Her observerer faglærer studentene i undervisningen med påfølgende face-to-face veiledning av faglærer fra OsloMet med praksislærer til stede. I 2017 ble 40 fysiske praksisbesøk erstattet med digitale praksisbesøk.

Hvorfor har dere gjennomført digitale praksisbesøk?

-studentene er geografisk spredt over hele landet og enkelte ganger også i utlandet. Vi har i mange år reist på praksisbesøk som både har vært tid- og ressurskrevende og miljømessig lite gunstig. Dessuten stilles det ikke krav i lovverket (Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13) om at samarbeid praksissted og UH-sektoren skal være fysiske praksisbesøk,. Det presiseres at praksisskoler og utdanningsinstitusjonen har et felles ansvar for praksisopplæring. Vi er et lærerteam bestående av to universitetslektorer Solfrid Nymark og Elisabeth Syverstad med lang erfaring med praksisbesøk som ønsket å prøve ut digitale praksisbesøk.

Hva gjør dere nå?

-vi veileder via kommunikasjonsverktøy Adobe Connect når alle har tid og på studentene og praksislærers premisser. Før det digitale praksisbesøket, blir studentene filmet 3-5 minutter x 3 av praksislærer i undervisningen. Filmene og samtykkeerklæring fra elevene sendes faglærer sammen med veiledningsdokumenter for undervisningsøktene på filmene.  Dette er utgangspunktet for de digitale praksisbesøkene, samt ulike temaer student og praksislærer ønsker å ha fokus på i veiledningen. Vi kan også besøke praksisstedet dersom det er ønskelig eller ved reelt behov, f.eks ved skikkethetsproblematikk.
I tillegg har vi forsøkt gruppeveiledning via Adobe Connect. Studentene kan da lære av hverandres erfaringer, kunnskap og inspirere hverandre.

Hvilke fordeler ser dere?

– vi bruker nå ressursene mer hensiktsmessig og hyppigere kontakt med praksisstedene. Det har også styrket samarbeidet med praksislærere. Veiledningen er også med på å trygge praksislærer i sin rolle, da flere mangler formalkompetanse innen pedagogisk veiledning. En bieffekt er at vi går glipp av å se konteksten undervisningen foregår i, samt etablere relasjonen med ledelsen der studentene har praksis.

Hva sier studentene?

-studentene er i hovedsak fornøyde ved at de opplever mer nærhet og større fokus på egen læring. Som en av studentene sa: «samtalen ga særdeles høyt læringsutbytte og mye fremovermeldinger». En annen student påpeker at «jeg har fått bedre veiledning etter at veiledningen på nett er gjennomført!». Studenter har også gitt uttrykk for i forskningsstudie (NSD godkjent) at de opplever det nesten som deilig at praksisveiledningen skjer på nett og at de ikke trenger å tilrettelegge for et praksisbesøk. Samtidig uttrykker flere studenter at de synes det hadde vært hyggelig om vi kom, men tror likevel ikke at læringsutbytte hadde vært større.

Hva skjer videre nå?

– veiledningsformen kan forankres i strategien OsloMet 2024 hvor det uttrykkes at vi skal være ledende i å ta i bruk ny teknologi, innovative løsninger og effektive arbeidsformer. Flere av faglærerne på PPU-y forsøker nå ut denne veiledningsformen, og dette bør kunne være en form som også andre utdanninger kan bruke. Vi ser frem til å publisere resultatene og få synliggjort denne måten å styrke studentenes læring i praksis i nært samarbeid med praksislærer.

Ønsker du å vite mer, vennligst ta kontakt med Solfrid Nymark: snymark@oslomet.no eller Elisabeth Syverstad; esyverst@oslomet.no

Referanse:

https://www.uhr.no/_f/p1/i6c34f03d-e46c-4ce8-8c90-9c47b488bbc1/nasjonale-retningslinjer-for-praktisk-pedagogisk-utdanning-for-yrkesfag-trinn-8-13_ferdig.pdf

 

 

 

Interaktiv undervisning – simulering og laboratoriearbeid

hbea på 21. september 2019

Laboratoriearbeid er et sentralt element i ingeniørutdanning. Imidlertid viser forberedelse til laboratorieøkter at de ofte ikke er veldig grundige. Undervisningsmodellen i kjemiteknikk kurs ble derfor endret for å forbedre studentenes læringsutvikling gjennom studentaktiv simuleringsarbeid og refleksjonsverksteder i forkant av laboratorieøvelser.

-Tidligere erfaringer viser at studentenes forståelse av teoretiske emner ikke var tilstrekkelig til å utføre vellykket laboratorieeksperimenter, sier MSc Laura Marcano. Dette var, ifølge den gang faglig ansvarlig, førsteamanuensis Tiina Kumulainen, motivasjonen for å utvikle en mer interaktiv undervisningsmodul i samarbeid med MSc Laura Marcano og professor Arne Ronny Sannerud med spesielt fokus på laboratoriearbeid.

Hvordan er undervisningen tilrettelagt?

Undervisningen kombinere klasseromsøkter og simulatortrening før laboratorietreningen. Den praktiske delen av undervisningen består av orientering/briefing, simuleringsøkt, simulering av informasjon, laboratoriumsøkt og avsluttende debriefing. For simuleringsøkten ble en digital modell av laboratorieprosessen og utstyret designet med en dynamisk simulator hvor studentene kan lære hvordan en «destilation column» fungerer. Marcano har laget Modellen i K-Spice (Kongsberg simulator).  Den ekte destilasjonskollonen som studentene møter på laboratoriet:

Den ekte destillasjonskolonnen i laben

Hva viser resultatene?

Resultatene fra den interaktive modulen er evaluert ved bruk av teoretiske pre- og post-test, kvalitative undersøkelser, et fokusgruppeintervju og fire individuelle intervjuer. De kvalitative resultatene viste at 100% av studentene var enige i det deres deltakelse i kurset økte forståelsen av laboratorieemnet. De teoretisk pre- og posttest viste henholdsvis 48% og 71% av riktige svar. De kvalitative og kvantitative resultatene indikerer at den praktiske undervisningsmodulen oppfylte formålet.

Hva var målet med forskningen?

Målet var å få bedre innsikt i studentenes læringsprosesser og læringsresultater. Forskningsresultatene viser at studentenes kunnskap om ingeniørfaget økte med 23%, noe som indikerer at den praktiske modulen har veldig positiv effekt på læring. De viktigste funnene av kvalitativ forskning viser at studentene setter pris på muligheten for prøving og feiling i et trygt simuleringsmiljø, og de liker strukturen i modulen. Studentenes forslag til videre utvikling av undervisningsdesignet:

  • besøke laboratoriet for å bli introdusert for den «virkelige situasjonen» før den praktiske undervisningsmodulen
  • noen tekniske forbedringer på den digitale simuleringsmodellen
  • mer innebygd informasjon / hjelp i simuleringsmodellen

Faglig ansvar i dag, førsteamanuensis Hanne Tomassen, bruker den samme undervisningsmodellen i undervisningen i kjemiteknikk.

Mer om undervisnignsdesinget kan du lese i artikkelen fra 2017:  «An Interactive Teaching Module for Combined Simulation and Laboratory Work 

Ønsker du å vite mer om undervisningsmodulen, vennligst ta kontakt med laumar@oslomet.no

 

Nettbasert læringsressurs om Epilepsi og helseveiledning

hbea på 2. september 2019

Innlegget baserer seg på erfaringer fra en pilot der det ble testet ut en modell for videreutdanning i samarbeid med praksisfeltet. Utprøvingen er i tråd med Strategi 2024 ved OsloMet hvor en av aktivitetene under hovedmål 1 er «Tilpasse tilbudet av etter- og videreutdanning i tråd med arbeidslivets behov».

Hvorfor videreutdanning innen epilepsi og helseveiledning?

Epilepsi er utbredt og forekomsten er høy blant utviklingshemmede som mottar tjenestetilbudene i kommunene, og kompetansebehovet er stort blant ansatte. Dette er bakgrunnen for utvikling av læringsressursen som ligger åpent tilgjengelig for alle interesserte via Bokskapet En av deltakerne sa etter gjennomføring av piloten: «Teorien i e-læringskurset samt kurset på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) hvor de viste ulike videoer, var veldig nyttig. Særlig videoene ga et godt innblikk i hvordan anfallene utarter seg».

Piloten ble gjort kjent gjennom relevante fagmiljøer. 20 deltagere deltok i piloteringen av emne Epilepsi og helseveiledning. Store deler av landet var representert med deltagere både fra kommuner og helseforetak. Emne 2 går høsten 2019 der Forbedringsarbeid på egen arbeidsplass er i fokus.

Målsettingen er å styrke helsepersonells kompetanse om epilepsi gjennom en generell innføring om diagnosen og det å leve med epilepsi. Observasjon, vurdering, praktisk håndtering av anfall og forebygging av anfall vektlegges. Helseveiledning har en sentral plass i emne, da dette kompetanseområdet er avgjørende for fremme egenmestring knyttet til diagnose. Emne tar utgangspunkt i ressurser og behov hos pasienter, brukere og nærpersoner.

Hvordan er utdanningen organisert og tilrettelagt?

Videreutdanningen er delvis nettbasert med 4 samlinger. Gjennom piloten får vi erfaringer med bruk av nettbaserte læringsressurser og undervisningsformer inkl. videokonferanser som støtte til samlinger på OsloMet.

Hva er erfaringene fra studenter som deltok i piloten?

Evalueringene viser at e-læringskurset har høy grad av nytteverdi for deltakerne. Oppgavene som ble gitt bidro til refleksjon rundt hvordan veilednings- og undervisningssituasjoner kan forberedes og utføres. En av studentene sa: «jeg opplevde at både det å jobbe med egne oppgave i gruppe og få andres oppgave presentert, bidro til økt bevissthet rundt, positiv holdning til og lavere terskel for å oppsøke slike situasjoner». Evalueringene viser følgende fordeling:

  • 93 % viste til at de hadde hatt nytte av e-læringsressursen
  • 43 % viste at Test deg selv oppgavene var svært nyttige
  • 53% svarte ja, i stor grad, på spørsmål om de vil benytte e-læringsressursen i undervisning og veiledning på eget arbeidssted

En annen student sa: «Innholdet i læringsressursen i Bokskapet er svært nyttig for bruk i videre undervisning på egen arbeidsplass. Mange nyttige innspill når det gjelder helseveiledning /samtaler».

Har du spørsmål og vil vite mer om dette, vennligst kontakt Torunn Erichsen, teri@oslomet.no eller Kari Høium, khoium@oslomet.no

Forberedte studenter i et Flipped Classroom design – kritisk faktor for læring!

hbea på 7. august 2019

-Hvert år har jeg sakte, men sikkert lagt om undervisningen i kvantitativ metode og statistisk analyse på master i sosialfag (10 studiepoeng) ved Fakultet for samfunnsfag ved OsloMet, sier førsteamanuensis Åsmund Hermansen. Dette er et obligatorisk emne. Det har frigjort tid til personlig veiledning og læring i eget tempo. Jeg opplever at studentene er mer engasjert og motivert for faget når de er aktive deltakere i undervisningen. Målet med å legge om til omvendt klasserom har vært å ta pedagogiske grep som underbygger effektiv læring for studentene.

Hva forventes av studentene i forkant av undervisning i klassen?

-I år har jeg gått «all in» med å lage et opplegg som baserer seg på omvendt klasserom (Flipped Classroom). Opplegget er kort fortalt at studentene får tilgang til 26 korte videoer: https://blogg.hioa.no/metode/forelesninger-kvantitativ-metode/ Studentene får en kursplan som viser hvilke forelesninger jeg forventer at de ser i forkant av undervisningene og hvordan disse henger sammen med oppgaveløsningen i undervisningsøkten.

Undervisningen i klasserommet

Undervisningen i klassen er på tre timer hver gang, i til sammen 24 timer. Den første timen brukes til å gi en kort oppsummering med vekt på de viktigste elementene fra forelesningen studentene har sett i forkant. De to påfølgende timene bruker vi til å jobbe med et arbeidskrav som dekker alle sidene av faget – fra problemstilling og enkel beskrivende statistikk til multippel regresjonsanalyse og statistisk modellering.

-I tillegg til videoforelesninger har jeg også laget veiledningsvideoer til hver del av arbeidskravet. Slik kan studentene få svar på mange spørsmål ved å se på disse. Jeg har hjelp av en læringsassistent (masterstudent) i undervisningen. Sammen greier vi akkurat å hjelpe en studentgruppe på mellom 30 og 40 masterstudenter. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne fremstille seg til 4 timers skoleeksamen.

Kritisk faktor

-Opplegget er basert på en helt kritisk faktor – forberedte studenter! Jeg har vært svært tydelig overfor studentene om at de må benytte seg av alle læringsressursene jeg har gjort tilgjengelig. De må også gi meg tilbakemelding på hvordan læringsressursene kan forbedres slik at de treffer deres behov.

-Hva sier studentene og hva viser eksamensresultatene?

-I evalueringen fra emnet våren 2019 svarte 32 prosent at de jobbet «0 – 4 timer» med faget utover undervisningsøktene i uken. 58 prosent jobbet 8 timer eller mindre med faget på egen hånd i løpet uken. Studentene fikk en snittkarakter på B på eksamen. Jeg vet ikke hvor mye studentene la inn av innsats i ukene før eksamen. Det er rimelig å anta at økt arbeidsinnsats ukene før eksamen bidro signifikant til det gode resultatet, rett og slett fordi de gjennom undervisningen hadde god trening i å løse oppgaver.

-Hva vurderer du å gjøre videre?

-Svært mange jobbet godt med arbeidskravet. Kravet innbefattet alle sentrale deler av faget og dermed også spørsmål studentene ble testet i på eksamen. Fremover vurderer jeg å la arbeidskravet telle sammen med eksamen når vi fastsetter endelig karakter. Det vil styrke læringen som skjer i arbeidet med arbeidskravet og ikke minst belønne studenter som jobber godt med arbeidskravet. Min vurdering er at dette vil styrke studentens forståelse av målet med faget og i enda sterkere grad betone at læringsprosessen skjer i forbindelse med arbeidskravet (Nicole og Macfarlane-Dick 2006; Hattie og Timperley 2007).

Vi ser også nå at antallet som bruker statistisk analyse i masteroppgaven er mangedobbelt!

Vil du vite mer om læringsdesignet Åsmund har utviklet, vennligst ta kontakt med Åsmund: asmuhe@oslomet.no

Flipped classroom og Just-in-time teaching (JiTT) for å optimalisere studentenes læringsutbytte

hbea på 24. juni 2019

“ Å kunne høre om igjen og skrive utfyllende notater med det som står i boka. Jeg kan også se det om igjen når og hvor som helst, og bruke så lang tid som jeg selv ønsker. Men et minus er at jeg ikke får stille spørsmål, når jeg ser på leksjonene» (student).

For å øke studentinnvolvering i anatomi/fysiologi undervisningen, ble flipped classroom prøvd ut. Hensikten med undervisningsopplegget er å gi studentene bedre læringsutbytte enn tradisjonell forelesning, og for å få et godt bilde av hva som fungerte og hva som kunne gjøres bedre. Undervisningsopplegget ble gjennomført i et kull med 45 vernepleierstudenter som skulle ha undervisning i anatomi/fysiologi.

Undervisningsopplegget

Dette er et undervisningsopplegg basert på flipped classroom. Fire videoleksjoner ble produsert i Jing og som er et digitalt verktøy for å utvikle skjermvideoer. Både undervisningsopplegget og skjermvideoene ble utviklet av førsteamanuensis Christine Tørris ved OsloMet. Selve undervisningsopplegget bestod av to deler, der den første delen foregikk før studentene kom til klasserommet og andre del forgikk i klasserommet.  I den første delen av undervisningsopplegget fikk studentene tilgang til fire skjermvideoer med leksjoner i nervesystemet. Dette foregikk ved at studentene fikk et informasjonsskriv, med linker til leksjonene. Studentene fikk en detaljert beskrivelse om hvordan instruksjonsvideoene spilles av, at de kan spole frem og tilbake og at de kan se skjermvideoene så mange ganger de vil. Hver leksjon bestod av en mini-forelesning på maksimum 5 minutter om ulike deler av nervesystemets oppbygning og funksjon. Studentene fikk så en dag til å gjennomgå instruksjonsvideoene, før de møttes i klasserommet. I andre del av undervisningsdesignet møttes studentene i klasserommet. Dette foregikk dagen etter at studentene fikk tilgang til leksjonene. I klasserommet deltok studentene i en workshop, og de også fikk ulike tester.

Just-in-time teaching (JiTT)

Selve workshopen bygget på JiTT strategien, for å optimalisere studentenes læringsutbytte og øke deres motivasjon og kontroll over egen læring (Schuller, DaRosa & Crandall, 2015). I workshopen kunne studentene fortelle hva de lurte på, og hva de syntes var vanskelig å forstå. Undervisningen og diskusjonene i klasserommet rettes så mot studentenes kommentarer. Det blir dermed studentene som styrer innholdet i undervisningen, og de fikk god mulighet til å diskutere og ta opp det de syntes var vanskelig.

Hva sa studentene om denne undervisningsformen?

-De fleste studentene likte denne undervisningsformen godt, og ønsket mer av samme type. Studentene var aktive og motiverte for å lære mer, de tok kontroll over egen læring og stilte mange spørsmål. Studentene ga tilbakemelding om at det var lettere å stille spørsmål med denne undervisningsformen, og de faglige diskusjonene i klasserommet var svært nyttige.

 Hva er dine anbefalinger til undervisere som ønsker å tilrettelegge for flipped-classroom og Just-In –Time teaching?

-Videoleksjonene må stå på timeplanen. Da gir det en større forventning om forberedelse. Studentene må få tid til å forberede seg. Det må være tydelig for studentene hvilke forventninger vi har til dem både når det gjelder det digitale læringsmateriellet og det som skjer i klasserommet. Et annet viktig moment er at klasseromsdelen må komme tett på i etterkant av tilgangen og forberedelsestiden.

Hvilke fordeler ser du?

-Et slikt undervisningsdesign gir studentene mulighet til å forberede seg alene eller i grupper gjennom tilgang til digitalt læringsmateriell. De kan da gjøre det hvor og når de vil etter at de har fått tilgang til læringsmateriellet. Som underviser er jeg opptatt av hva som skjer i klasserommet og utnytte læringsspennet (kunnskapsnivået). En slik modell gir nettopp den muligheten!

I artikkelen «Studenters erfaringer med Flipped Classroom i en helsefagutdanning» kan du lese mer om resultatene og diskusjonen til undervisningsdesignet.

Dersom du vil vite mer om det Tørris har gjort, vennligst ta kontakt: ctorris@oslomet.no

Digital praksisrapport – visualisering av observasjoner og erfaringer fra praksis!

hbea på 16. mai 2019

Praktisk erfaring fra yrkesfeltet er viktig i utdanningen av bioingeniører, og studentene er utplassert i forskjellige medisinske laboratorier i løpet av studiet. Gjennom ca. 18 uker praksis får studentene innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helse-tjenesten. Samtidig får studentene trening i samarbeid med kolleger, pasienter og andre yrkesgrupper. Studentene har praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge.

I 3.året er studentene i en femdagers praksis ved blodbank i emnet Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi (BIO3100). Tradisjonelt har studentene dokumentert sin læring og erfaring gjennom skriftlig rapport etter praksisperioden. I 2018 valgte faglige ansvarlig å gjøre en endring. Faglærer May Tove Furuseth ble inspirert på digital fagdag ved OsloMet i 2017 hvor et av temaene var digital historiefortelling presentert av Grete Jamissen. «Dette må vi også gjøre i BIO3100», tenkte Furuseth.  Ideen ble videreformidlet til kollega og faglig ansvarlig Vivi Volden med ubetinget positiv respons. Hvorfor kunne dette formatet egne seg? Et slikt format kan formidle temaer, erfaringer og kunnskap gjennom lyd og bilder som kan være vanskelig å gjøre i skriftlig tekst. Studentene kunne da vise situasjoner gjennom bilder, video, tegninger, lyd, og dele sine erfaringer fra praksis.

Studentene fikk informasjon om det de skulle gjøre på praksisforberedende undervisning. Beskrivelse av rapporten ble gitt muntlig og skriftlig. Det ble ikke gitt opplæring i de ulike programvarene studentene kunne bruke. Personvern og opphavsrett ble spesielt understreket, og praksisstedene ble også orientert om det.

54 studenter leverte praksisrapporten i Canvas. Hver av disse ble vurdert av to faglærere med skriftlig  tilbakemelding  i Canvas. De faglige ansvarlige understreker at kriteriene er rettet mot det faglige innholdet, ikke på format (det visuelle). Det skulle heller ikke være noen ekstra kostnader for studentene. De faglig ansvarlige hadde en antagelse om at studentene satte seg raskt inn i programvaren. Det er en relativ ung studentgruppe som er vant med å bruke ulike digitale flater for å innhente informasjon, men også å dele og utvikle f.eks egne videoer i andre settinger enn utdanning.

Studentenes erfaringer

Studentenes reaksjoner på bruk av digital rapport var blandet. De fleste var positive til dette, mens også reaksjoner hvor studenter opplevde det som tidkrevende, et ukjent format og opplevelse av at fokuset til dels flyttes fra innhold til form. Videoen nedenfor viser Arooj på Blodbank praksis som ble vist på Digital fagdag ved OsloMet i februar 2019, hvor også studenten selv deltok i seansen.

Hva opplevde de faglige ansvarlige etter praksisperioden?

Studentene leverer den digitale rapporten uken etter avsluttet praksisperiode. En av studentene sa; jeg har i hvertfall lært noe da jeg måtte lese inn det faglige innholdet flere ganger! Noen opplevde dette som tidkrevende, og at det tok alt for mye tid. Men som de faglige sier; vi var litt overrasket over hvor mange som var positive og produktene som ble levert var som regel meget gjennomtenkt og gode.

Hva gjør dere videre fremover?

I neste gjennomføring vil vi legge inn lenker til verktøyene, da ikke alle studentene har de foreslåtte verktøyene tilgjengelig.  Videre vil vi utvikle kriterier på formatet. Vi vurderer også å gjøre forskning på dette, og mulig dele studentgruppen slik at de da får hvert sitt format; skriftlig oppgave eller digital rapport. De faglig ansvarlige understreker også at det å kunne tilegne seg visuell kompetanse  kan ha en verdi for studentene i fremtidig jobb, f.eks lage videoer på arbeidsplassen som viser ulike arbeidsrelevante situasjoner som kan brukes når nyansatte skal læres opp.

Samspill mellom undervisningsrom, teknologi og didaktikk!

hbea på 26. april 2019

Gruppearbeid er en utbredt læringsform ved OsloMet og studentaktive læringsformer krever tilrettelagte rom. Førsteamanuensis Yngve Røe ved Institutt for fysioterapi har testet ut et spesialtilpasset rom i Pilestredet 35 sammen med Seniorrådgiver Bodil Innset og Seniorrådgiver Ragnhild By i Seksjon for karriere og studentliv. Bodil, Yngve og DIGIN v/ Nina Ødegaard har videreutviklet undervisningsopplegget «Du og de andre i gruppen» til et digitalt opplegg i tråd med flipped classroom modellen.

Samarbeid på tvers
Å jobbe i team er viktig for fysioterapeuter. I arbeidslivet er det helt avgjørende med godt samarbeid fordi det er mange sammensatte oppgaver som skal løses.  For å bli god til å samarbeide kreves det bestemte ferdigheter og holdninger.

Bodil fremhever at dette kommer ikke av seg selv. «Vi trenger å utvikle oss og øve oss på å fungere sammen med andre», sier Bodil.
Kommunikasjon i grupper er et viktig tema i emnet Yngve har ansvar for. Kurset består av to deler: en forberedelsesdel og en klasseromsdel. Klasseromsdelen ble gjennomført i et rom spesielt utviklet for studentaktiv læring (Pilestredet 35). Rommet består av runde gruppebord med enkel tilgang til strøm. «Min erfaring er at rommet fungerte veldig bra for å tilrettelegge for varierte læringsmetoder og skifte mellom gruppeoppgaver og plenumsaktivitet,» sier Yngve.

Ønsker du mer informasjon om gjennomføring og tilretteleggingen av undervisningen i rommet, vennligst ta kontakt med yngveroe@oslomet.no

Ønsker du mer informasjon om kurset “Du og de andre i gruppa”, vennligst ta kontakt med Bodil Inset, bodili@oslomet Du kan også les mer om kurset i innlegget på Linkedin skrevet av Seniorrådgiver Eva Marie Ballo ved OsloMet.