Ordliste
| Begrep | Definisjon | Les mer | |
|---|---|---|---|
| 1 | Debunking | Debunking er en form for faktasjekking med fokus på å avsløre viral feilinformasjon på sosiale medier. Den retter seg ofte mot anonyme, merkelige påstander og bruker spesialiserte teknikker, selv om den også er avhengig av grunnleggende research. Et sentralt poeng ved debunking er skadereduksjon og å begrense spredningen av feilinformasjon. Praksisen skiller seg dermed fra politisk faktasjekking, som handler om å synliggjøre hvorvidt det politikere påstår er riktig eller galt. | Graves et al, 2023 Lewandowsky et al, 2020 |
| 2 | Digital kildekritikk | Digital kildekritikk – Digital kildekritikk som holdning og praksis i journalistikk refererer til å undersøke digitale informasjonskilder. Digital kildekritikk avviker noe fra de dominerende tilnærmingene til faktasjekking og verifikasjon. I stedet for å stole på binære forestillinger som sann/usant, falsk/ekte og troverdig/upålitelig i prosessen med journalistisk kunnskapsproduksjon, følger den en mer konstruktivistisk, fortolkende tilnærming, og understreker at hver kilde eller hvert kildemateriale har tendenser, påvirket blant annet av sosiale og kulturelle kontekster. | Kalsnes, 2023 Steensen, et al, 2022 Grut, 2024 |
| 3 | Desinformasjon | Desinformasjon i nyhetsproduksjon innebærer bevisst spredning av falsk eller villedende informasjon for å manipulere opinionen, undergrave tilliten til troverdige kilder eller fremme spesifikke agendaer. Desinformasjon kan forvrenge fakta, feilrepresentere hendelser eller lage narrativer, noe som utgjør betydelige utfordringer for integriteten og påliteligheten til nyhetsrapportering. Desinformasjon er spredd med en intensjon om å skade. | DW Akademie, 2024 Wardle & Derakhshan, 2017 Lewandowsky et al, 2020 |
| 4 | Epistemology | Epistemologi i journalistikk handler om hvordan journalister skaffer til veie og produsererkunnskap.. Epistemologi ser på hvordan journalister samler inn, vurderer og deler informasjon for å lage nyhetssaker. Dette innebærer å vurdere metoder, kildenes pålitelighet og etiske standarder, som alle påvirker påliteligheten og kvaliteten på nyhetsrapportering for publikum. | Ekström & Westlund, 2019 Ward, 2018 |
| 5 | Faktasjekking | Faktasjekking er prosessen med å verifisere nøyaktigheten av informasjon, spesielt innen journalistikk. Det involverer både intern praksis i nyhetsorganisasjoner for å bekrefte detaljer før publisering og eksterne evalueringer av uavhengige faktasjekkende organisasjoner som vurderer påstander fra offentlige personer. Hovedmålet er å bekjempe feilinformasjon og sikre faktabasert diskurs, og til slutt opprettholde den journalistiske forpliktelsen til nøyaktighet og ansvarlighet. | Graves & Amazeen, 2019 Graves, 2016 |
| 6 | Falske nyheter | Falske nyheter – Falske nyheter er en type falsk informasjon på nettet som inkluderer villedende eller uriktige utsagn. Falske nyheter kan være relatert til virkelige hendelser eller ikke. Folk lager falske nyheter for å lure eller påvirke andre, og bruker ofte et nyhetsformat for å fange oppmerksomhet. Målet er å få flere klikk og delinger for annonsepenger eller for å promotere en idé. Over tid har begrepet «falske nyheter» endret seg og brukes nå ofte i politikken for å angripe motstridende synspunkter eller partier. | Baptista & Gradim, 2022 Tandoc et al, 2017 Kalsnes, 2017 |
| 7 | Hermeneutikk | Hermeneutikk er teorien og metodikken for tolkning, spesielt av tekster. Det innebærer å forstå betydningen av språk, symboler og uttrykk innenfor deres kontekst, med tanke på historiske, kulturelle og subjektive perspektiver. Til tross for sin opprinnelse i bibelsk og juridisk analyse, har hermenutikken nå bred relevans på tvers av humaniora, inkludert litteratur, filosofi og samfunnsvitenskap. | Steensen, et al, 2022 Kalsnes, 2023 Gadamer, 2013 |
| 8 | Forståelseshorisont | Ifølge Gadamer (2013) refererer en forståelseshorisonten til det settet av forutsetninger, erfaringer, kulturelle verdier, og historisk kontekst som en person bringer med seg når hen forsøker å forstå noe. Det er med andre ord «horisonten» som avgrenser hva en person kan forstå på et gitt tidspunkt. | Steensen, et al, 2022 Gadamer, 2013 |
| 9 | Medie- og informasjonskompetanse (MIL) | Medie- og informasjonskompetanse (MIL) er et sett med kompetanser som setter enkeltpersoner i stand til å engasjere seg kritisk med media og informasjon i den digitale tidsalderen. Det innebærer evnen til å anvende og forstå ulike medier, til å vurdere troverdigheten til kilder, skille mellom verifisert informasjon og desinformasjon, og fremme kritisk tenkning. | Frau-Meigs, 2017 Frau-Meigs, 2022 |
| 10 | Feilinformasjon | Feilinformasjon er falsk informasjon som deles uten en hensikt om å forårsake skade. Det oppstår ofte når folk blir fanget opp i øyeblikket, prøver å være hjelpsomme og ikke klarer å sjekke informasjonen de deler. Den skiller seg fra desinformasjon, som er bevisst skadelig, og mallinformasjon, som bruker ekte informasjon for å forårsake skade. | Wardle & Derakhshan, 2017 Lewandowsky et al, 2020 |
| 11 | Kilde | I journalistisk faktasjekking og informasjonsverifisering er en kilde aktøren som produserer et kildemateriale. Denne kilden har en «forståelseshorisont» og en «tendens» som påvirker materialet, enten det er et dokument, en uttalelse, et innlegg i sosiale medier,et bilde eller noe annet. Evaluering av en kilde innebærer å forstå dens posisjonalitet, kontekst, motivasjoner og hvordan disse faktorene former informasjonen. Kildekritikk i journalistikken legger vekt på å analysere kildens «tendens» og ikke bare om den er pålitelig eller upålitelig. | Steensen, et al, 2022 Grut, 2024 |
| 12 | Kildemateriale | Kildemateriale er alt produsert av en kilde, for eksempel et dokument, uttalelse, innlegg i sosiale medier, bilde eller opptak. Det kan analyseres som både beretning, som er det kildematerialet avslører om temaet, og som levningst, som avslører informasjon om kilden og konteksten der materialet ble produsert. Alt kildemateriale har en «tendens» basert på kildens «forståelseshorisont», sosiokulturelle kontekst og andre faktorer, som påvirker hvordan det kan tolkes. | Steensen, et al, 2022 |
| 13 | Verifikasjon | Verifikasjon i journalistikk, påvirket av logisk positivisme og naturvitenskapelige metoder, er en praksis som søker å fastslå sannheten eller nøyaktigheten til informasjon. Den behandler ofte informasjon som enten sann eller usann og er avhengig av å sjekke flere kilder for nøyaktighet. Imidlertid kan denne tilnærmingen overse viktigheten av sosial og kulturell kontekst. I tillegg er verifisering begrenset til fakta og tar ikke opp påstander som ikke kan bevises sanne eller usanne. | Steensen, et al, 2022 |