Digital kildekritikk (DSC) er en praktisk metode for å undersøke digitale kilder og informasjonen de gir nøye. Den er basert på det bredere konseptet kildekritikk, som nordiske journalister vanligvis praktiserer for å vurdere kilders troverdighet. Kildekritikk kom imidlertid opprinnelig fra arbeidet til den tyske historikeren Leopold von Ranke, som utviklet metoden for å vurdere påliteligheten til historiske kilder. 

Over tid spredte denne metoden seg fra historieskriving til andre felt, som bibelvitenskap og bibliotek- og informasjonsvitenskap. I den engelsktalende verden refererer kildekritikk vanligvis til å vurdere informasjon som finnes i historiske og religiøse tekster. I de nordiske landene tok journalister og medieforskere i bruk kildekritikk som et praktisk verktøy for å undersøke journalistiske kilder og verifisere informasjonen de gir.

Ifølge Steensen et al. (2022) er det minst to gode grunner for å fremme kildekritikk som en tilnærming mens man arbeider med å kontrollere troverdigheten til informasjon:

1. Kildekritikk er avgjørende for å forstå den økende kompleksiteten i hvordan kunnskap produseres.
2. Ettersom den digitale tidsalderen bringer med seg nye utfordringer, som feilinformasjon og skiftende medielandskap, er det avgjørende å revurdere hvordan kildekritikk fungerer, spesielt når det gjelder digitale kilder og de underliggende teknologiske systemene som støtter dem.

Som Kalsnes (2023) skriver: «I praksis kan vi ved å bruke kildekritikk avgjøre om informasjonen er sannsynlig, pålitelig, troverdig og forankret i virkeligheten» (s.54). I sin grunnleggende forståelse, når man vurderer en kildes troverdighet, er det tilrådelig å vurdere hvem som er kilden til informasjon, når informasjonen ble publisert, om informasjonen er en førstehåndsberetning av hendelsene den beskriver, om fakta og meninger er mulig å skille eller om informasjonen blander fakta med verdivurderinger.

I en mer nyansert tilnærming, som denne håndboken forfekter, er kildekritikkbasert på seks kjerneprinsipper:

• Tendens—Alle kilder og kildemateriale har tendenser, uansett hvor pålitelige eller nøyaktige de virker. Kildens perspektiv påvirker disse tendensene, det samme gjør situasjonen kildematerialet ble til i, den sosiale og kulturelle bakgrunnen, og muligens teknologien som brukes til å produsere det.
• Tolkning– Alt kildemateriale inneholder tolkninger og må tolkes og omtolkes ved å sammenligne med andre kilder, annet materiale og andre kontekster.
• Dualitet– Det er viktig å anerkjenne både formen og innholdet til informasjonen. Det kan hjelpe oss til å forstå hvordan en kildes perspektiv, opprinnelse og sosiale og kulturelle kontekst, og konteksten for informasjonsdistribusjon, påvirker materialet.
• Relasjoner – Alle kilder og materialer er knyttet til andre kilder. Disse relasjonene er avgjørende for digitale kilder, som også påvirkes av teknologien som brukes til å lage dem.
• Utelatelse— Det er like viktig å analysere hva en kilde utelater som det er å studere hva den inkluderer. Dette innebærer å vurdere om noe ble utelatt på grunn av manipulasjon av informasjonen.
• Egenvurdering— Journalister rapporterer informasjon, og ofte er de også informasjonskilder. Journalister lager materiale som bør undersøkes like nøye som alle andre typer kilder.

De seks prinsippene for kildekritikk er basert på et hermeneutisk syn på forholdet mellom nyheter og sannhet. Hermeneutikk studerer hvordan vi tolker og forstår tekster, ideer eller hendelser. Ved å se på kontekst, språk og perspektiv hjelper hermeneutikk oss med å avdekke mer dyptgripende tolkninger av informasjon. Moderne kildekritikk var sterkt påvirket av den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer og hans bok om hermeneutikk, Sannhet og metode, publisert i 1960. Gadamer mente at sannhet i menneskelig og sosialt liv ikke er fast eller objektiv. I stedet endres det ettersom vi kontinuerlig tolker og retolker informasjonen vi har. 

Vår forestilling om sannhet er sterkt påvirket av det Gadamar kalte vår «forståelseshorisont» – måten vi ser på verden på, de kulturelle og sosiale perspektivene som former dette verdensbildet, og de umiddelbare omgivelsene som utgjør konteksten for våre perspektiver. Forståelseshorisonter skaper tendenser,perspektiver og interesser som påvirker kildematerialet.

Den dominerende tilnærmingen innenfor den journalistiske praksisen med å vurdere informasjonskilder er diskursen om verifikasjon. Kovac og Rosensteal (2005) kalte til og med journalistikk «en verifiseringsdisiplin.»  Denne tilnærmingen baserer seg imidlertid først og fremst på et positivistisk syn på kunnskapsproduksjon.

Hva mener vi med dette? Positivisme er den filosofiske tilnærmingen som hevder at  kunnskap bør komme fra observerbare fakta og bevis i stedet for personlig tro eller meninger. Den legger vekt på vitenskapelige metoder og data for å forstå verden, med fokus på ting som kan måles og bevises i stedet for spekulasjoner eller teorier. Dermed stammer journalistikkens tradisjonelle forståelse av informasjonsverifisering fra den positivistiske tradisjonen, som mener at informasjon kan verifiseres eller tilbakevises, og fakta kan avgrenses tydelig fra meninger og tolkninger.

På motsatt side for den positivistiske tilnærmingen er den hermeneutiske eller fortolkende tilnærmingen til kunnskapsproduksjon. I følge dette standpunktet eksisterer kunnskap bare innenfor opprinnelseskonteksten. Derfor blir den påvirket av opprinnelsen til informasjonen, konteksten, opphavsmannen eller kilden. For å si det enkelt, hvem som skaper informasjon, når, hvor og med hvilket formål påvirker det som formidles. 

Dermed bør kilden og kildematerialet skilles. Kilden kan være et menneske, en institusjon, eller, i dagens teknologisk avanserte verden, en maskin, det være seg programvare eller maskinvare (som Chat GPT og andre samtale-AI-modeller, eller stemmeassistenter som Apples HomePod, Amazons Alexa, eller Google Nests). Kildematerialet refererer til informasjonsinnhold i alle modaliteter, enten det er tekst, bilde, video eller lyd eller en kombinasjon.

Til en viss grad er journalister stadig engasjert i kildekritikk. Den tradisjonelle tilnærmingen vil imidlertid ikke innebære å være åpen om den kildekritiske prosessen fordi journalistiske saker vanligvis ikke utdyper tendensene til kildene hvordan kildematerialet er tolket.. Å omfavne kildekritikk betyr å gi slipp på troen på at de fleste fakta kan bevises eller motbevises fullt ut. I stedet kan journalister bedre takle utfordringene med tradisjonelle faktasjekkmetoder ved å være åpne om denne usikkerheten og nøye med hvordan de presenterer kunnskap, samtidig som de fremhever tendensene til nøkkelkilder.

Dette bringer oss til dagens økosystemer for informasjon, dominert av digitale teknologier for å skape, spre og konsumere informasjon. Den digitale transformasjonen av nyhetslandskapet påvirket hvordan kildekritikk praktiseres. Som Kalsnes (2024) bemerker, «Digital informasjon og kilder har andre kvaliteter og egenskaper enn det som er typisk for analog informasjon» (s.61). Derfor utvider digital kildekritikk tradisjonelle kildeevalueringsmetoder ved å erkjenne at digitale kilder krever nye spørsmål om deres opprinnelse og materialitet. 

Mens målet fortsatt er å identifisere pålitelige kilder og kildemateriale, innebærer digitaliseringen et bredere og mer komplekst forståelse av kilder og infrastrukturer. Dessuten er det flere måter informasjon kan manipuleres på, også  etter at den har blitt publisert.

Kalsnes (2024) trekker frem fire nøkkelkomponenter som krever spesiell oppmerksomhet i digital kildekritikk: kilde, informasjon, kontekst og teknologi. Mens disse komponentene i stor grad stemmer overens med tradisjonelle tilnærminger til kildekritikk, er det større vekt på teknologi, som «kan påvirke hvordan en kilde eller et stykke informasjon presenteres, forsterkes eller skjules» (Kalsnes, 2024, s.60). Som casestudiene i denne håndboken viser, er ikke teknologi et nøytralt verktøy for å formidle informasjon. Det kan bevisst misbrukes til å skape villedende innhold eller forvrenge virkeligheten fullstendig. Derfor, når man gjennomfører digital kildekritikk, er det avgjørende å nøye vurdere de teknologiske aspektene ved informasjonen som vurderes.

Sist, men ikke minst, er det viktig å erkjenne at noen som driver digital kildekritikk for å produsere og dele nyheter er i ferd med å bli enda en kilde til informasjon. Derfor gjelder alle forholdsregler vedrørende andre informasjonskilder og kildemateriale de produserer også for arbeidet journalister og kommunikasjonsarbeidere produserer. Følgelig kan tiden og den geografiske konteksten du eksisterer i, samt din identitet, faglige bakgrunn og verdisystemer, påvirke måten du tolker kilder og kildemateriale.

Derfor handler DSC OM å innta en reflekterende holdning, ikke bare til kildene og kildematerialet, men også til selve prosessen med kildekritikk. I denne forbindelse har Steensen et al. (2022) fremhever tre normative forslag for å engasjere seg i kildekritikk, enten det dreier seg om digitale kilder, kildemateriale eller deres analoge motparter:

• Kom med sannhetspåstander med forsiktighet og ydmykhet: Når du presenterer dine konklusjoner eller påstander som sannhet, gjør det forsiktig og med ydmykhet. Erkjenne at perspektivet ditt kan være begrenset eller påvirket av visse faktorer, og unngå å være for trygg på påstandene dine.
• Vær transparent i dine tolkninger: Forklar tydelig hvordan du kom til konklusjonene dine. Gjør resonnementet, metodene og tankeprosessen din synlig slik at andre kan forstå hvordan du tolket dataene eller informasjonen. Dette lar publikum se logikken bak konklusjonene dine.
• Bruk selvrefleksjon når du kommer med sannhetspåstander: Reflekter regelmessig over dine antakelser, skjevheter og tankeprosesser når du presenterer noe som sant. Dette betyr å være klar over hvordan perspektivet ditt kan påvirke konklusjonene dine og være åpen for å revidere dem hvis nødvendig.

Les mer om digital kildekritikk

• Steen Steensen, Valerie Belair-Gagnon, Lucas Graves, Bente Kalsnes & Oscar Westlund (2022) Journalistikk og kildekritikk. Revised Approaches to Assessing Truth-Claims, Journalism Studies, 23:16, 2119-2137, DOI: 10.1080/1461670X.2022.2140446
• Kalsnes, Bente (2024).Introducing Digital Source Criticism: A method for tackling fake news and disinformation. In The Routledge Handbook of Discourse and Disinformation (pp. 52-63). Routledge.
• Grut, Ståle (2021). Digital kildekritikk. Gyldendal Norsk Forlag.
• Grut, Ståle (2024). Evaluating digital sources in journalism: An introduction to digital source criticism. Routledge.
• Allern, Sigurd. (2018). Journalistikk og kildekritisk analyse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Caputo, John D. (2018). Hermeneutics: Facts and interpretation in the age of information. Pelican, an imprint of Penguin Books.

Bildet er generert av SCAM ved hjelp av Midjourney