The Rationalisation of Consumption Reasons for Purchasing Outdoor Recreational Outfits

Ingun Grimstad Klepp and Silje Elisabeth Skuland

Abstract

In Norway, there is a broad consensus that experiencing nature and performing physical activities outdoors is healthy, important and typical Norwegian. The Norwegian explorer Fridtjof Nansen’s expression ‘simple outdoor life’ is a great national symbol. In recent years we have seen a rapid technological development of outdoor recreational outfits and a massive increase of the quantity of different clothing and equipment for these activities on the market. This is due to both a specialisation of clothing for different activities and a fast turn over of these kinds of products.

In this paper we will discuss what the drivers for objectification of outdoor leisure are, as seen from the consumers’ point of view. In addressing this question, focus was on how the ‘standard-package,’ that is what is considered as ordinary and necessary, has changed and what consumers tell us about their motivations for buying new equipment and how they explain the necessity and need for new equipment. Technological innovations within clothing and fabric for optimal performance in skiing, running and biking are welcomed by many people, especially high income families. However, this development consists of a dilemma because the consumption growth takes place within activities regarded as simple and in a contrast to modern excess consumption and environmental strains.

Our study shows that outfits for outdoors activities are integrated as part of the skills and knowledge to perform and participate in the activities, and that few reactions to the consumption growth arise because the consumption contributes to activities seen as healthy and valuable. Functional clothes and equipment makes the activities safer and funnier, and therefore motivates increased participation. To be outdoors in the nature and do physical activities is something many Norwegians desire to do more often.

Click here to read the full article here (brill.com).

Leisure and sustainable development in Norway: part of the solution and the problem

Carlo Aall, Ingun Grimstad Klepp, Agnes Brudvik Engeset, Silje Elisabeth Skuland and Eli Støa

Abstract

The article presents the results of two succeeding Norwegian studies on the environmental impacts of leisure consumption. The first study presents data on the total consumption of leisure products and services by Norwegians, showing that leisure consumption increases more than everyday consumption, the most energy-intensive leisure activities increase the most, leisure activities have become more dependent on transportation and that leisure activities are to an increasing extent based on more material consumption. The second study consists of case studies from four leisure activities in Norway that have experienced the greatest increases in consumption over the last two decades: outdoor recreation clothing, cabins, leisure boating and leisure transportation.

The case studies show that the problems connected with reducing the environmental impacts of leisure consumption are numerous and complex, and cannot be solved alone by technological improvements in leisure products and services. We conclude that new policies have to be developed which can on a short-term basis promote changes of leisure consumer habits in a more environmentally friendly direction, and on a long-term basis alter the existing strong links between economic growth and leisure consumption.

Click here to read the full article (tandfonline.com).

Klær og utstyr for en hver anledning: Friluftslivets spesialisering

Mari Bjerck og Ingun Grimstad Klepp

Innledning

Den tiden vi i Norge bruker på friluftsliv har holdt seg stabil de siste årene, samtidig som forbruket av utstyr til denne typen fritid har vokst raskt. Dette var en av konklusjonene i en rapport Vestlandsforskning og SIFO publiserte i 2007(Hille et al). Rapporten bruker bred pensel for å få en oversikt over miljøkonsekvensene av Norsk fritidsforbruk. Miljøkonsekvenser blir regnet i form av energiforbruk. Rapporten omhandler forbruket av energi i forhold til bruk av tid og penger på fritid. Importen av sportsutstyr til Norge økte ifølge SSBs Utenrikshandelsstatistikk fra 12.200 tonn i 2001 til 25.085 tonn i 2005, altså vel en dobling på fire år. I og med at den norske produksjonen i dag er svært liten gir dette et godt bilde av forbruksutviklingen. I samme periode var det nesten en tredobling av importen av fritidsbåter, målt i vekt.

Dette var en av grunnene til at SIFO ønsket å fokusere på klær og utstyr for friluftsliv og fritidsbåter når vi i 2008, igjen sammen med VF gikk i gang med et nytt prosjekt Leisure and Sustainable Development: part of the problem or part of the solution? I dette prosjektet, også finansiert av NFRs miljøprogram ønsker vi å studere denne veksten nærmere. Med spørsmål som hva veksten består og hvorforden skjer? Hva slags debatter om miljø dette forbruket reiser? Eller om veksten i fritidsforbruk foregår uten at den miljøbelastningen den fører til blir tema?

Vi ønsket også å forstå mer om forholdet mellom denne forbruksveksten og endringer i friluftslivet. Hva betyr flere, og eller større båter for båtlivet både som ideologi og praksis, og hva betyr mer og eller dyrere utstyr for friluftslivet generelt. Dette kan dreie seg om endringer i selve aktivistene, og om rekruttering og utestengelse fra dem. Økt utstyr krever kunnskap, plass og penger. Et foreldrepar i Geilos alpinanlegg fortalte at familien hadde kuttet ut langrenn fordi de mente det var så mye utstyr som måte kjøpes og holde seg oppdaterte på. I slalåmbakken kunne de i større utstrekning bruke det utstyret de hadde. En spesialisering av utstyr kan slik dette eksemplet viser føre til en spesialisering i forhold til deltagelse i aktivitetene.

Jeg vil gjerne understreke at dette prosjektet ikke er ferdig, og at mange av spørsmålene –som dette om spesialisering og rekruttering ikke kan besvares nå. Og heller ikke kan komme til å bli besvart utførlig tatt prosjektets økonomiske rammer i betraktning. I dette fordaget vil jeg begrense meg til å diskutere et spørsmål: Hva er en anledning, og hva er forholdet mellom anledning og spesialisering?

Denne foredragsteksten er en del av papporten fra konferansen Forskning i friluft 2009 og utgitt av FRIFO, Friluftslivets fellesorganisasjon. Hvis du har behov for å lese den i sin helhet, ta gjerne kontakt med oss.

Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk – en kartlegging

John Hille, Carlo Aall og Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Treningssentre; Handarbeid og sløyd; Samleraktiviteter; Kjæledyr; Årstidsfester; Musikkutøvelse; Fotografering; Alle uspesifiserte ; Lesing; Tradisjonelle spill; Fjernsyn og radio; Lyd- og bildeapparat; Datamaskin/internett; Religiøse organisasjoner; Annen organisasjonsvirksomhet; Idrett som deltaker; Idrett som tilskuer). De tre kategorier fritidsaktiviteter med samlet sett størst energiforbruk er (1) feriereiser, (2) besøke slekt og venner, og (3) moderne hjemmeunderholdning (PC, DVD, fjernsyn osv).

Klikk her for å lese hele rapporten (vestforsk.no).