Kløkt: Kollegalæring og tverrfaglige nettverk på OsloMets første masterkonferanse

Av: Nathalie Hyde-Clarke, Ellen Nygard, Åsmund Hermansen og Kim Tallerås

“Hjernen er alene” er ikke bare en gammel deLillos-hit, men også en følelse mange masterstudenter kjenner på når de sitter midt i arbeidet med sin egen masteroppgave. Å sitte alene med en stor oppgave kan både gi en følelse av ensomhet og motløshet, og i verstefall føre til frafall i innspurten av en mastergrad.

Den 10. mars 2023 piloterte Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM, OsloMet) sin første masterkonferanse på tvers av sine fire institutter, passende kalt Kløkt av studentene som har jobbet med organiseringen. Konferansen ble opprettet som svar på bekymringer for det psykososiale studentmiljøet fremhevet av masterstudentene selv i SHoT22-undersøkelsen. Som undervisere og veiledere har vi erfart at mange masterstudenter sliter i sitt andre studieår ettersom mye av den timeplanlagte undervisningen da er ferdig og de i større grad blir overlatt til seg selv og arbeidet med oppgaven. Tanken bak Kløkt-konferansen er å sette inn én ekstra dag hvor studenter i samme situasjon kan møtes, utveksle erfaringer, få noen tilbakemeldinger og forhåpentligvis motiveres til å fullføre gradene. Konferansen mottok finansiering fra OsloMets prosjekt Den gode studentopplevelsen (DGS).

Vi som var så heldig å få delta underveis i konferansen, har alle vært i situasjonen til dagens masterstudenter. Vi har skrevet og forkastet og skrevet igjen helt til vi med bevrende hjerte har levert inn våre masteroppgaver og selvfølgelig tenkt: Er dette bra nok? Gir mine funn mening? Kløkt-konferansen arrangeres på et tidspunkt i læringsprosessen til masterstudenten der hen har mulighet til å forbedre sitt eget forskningsbaserte arbeid.

Konferansen hadde imidlertid også en mer langsiktig ambisjon: Å tilrettelegge for at masterstudenter møter medstudenter fra andre program og profesjoner, dele egen forskning med hverandre og bygge tverrfaglige nettverk. Mye tyder på at arbeidsplassen i økende grad er sammensatt av team av mennesker som har ulike ferdigheter og kompetanse, som vi må kunne forstå og samarbeide effektivt med. Vi vet også at personer med én type utdanning ofte søker arbeid på tvers av en rekke sektorer.
Kløkt-konferansen tillot dem derfor ikke bare å møte mennesker som de mest sannsynlig aldri ellers ville ha møtt, men også å presentere sin egen forskning på en slik måte at folk utenfor sine umiddelbare fagmiljøer kunne forstå, sette pris på og kommentere på den. Flere program har egne fagspesifikke seminarer, men dette seminaret bidrar altså til noe mer.

Piloten til Kløkt-konferansen inkludert tolv masterstudenter fra fem samfunnsvitenskapelige mastergradsprogrammer. Da vi som undervisere ble spurt om å bidra som en ressurs under denne konferansen var det lett å si ja. Vi likte umiddelbart konseptet: Ha en dag hvor man som underviser kunne leve seg inn i studentenes problemstillinger og funn, lytte til alvoret og strevet og kampen om tiden fram til innleveringsdato, men likevel og basert på egen erfaring også kunne gi den enkelte masterstudent framovermeldinger.

Studentene på konferansen kunne presentere på enten norsk eller engelsk – og det var interessant å se hvordan tilbakemeldingsøktene beveget seg flytende mellom de to språkene, slik at alle kunne forstå og delta. Dette ga også internasjonale studenter selvtillit til å delta og bidra.

Dagen startet ellers i plenum med et innlegg av professor Jannecke Wiers-Jenssen fra NIFU som delte informasjon om trendene rundt masterstudier i norsk sammenheng, og relevante data om hvordan det går med sysselsetting av våre masterstudenter etter endt utdanning. Som en del av diskusjonen hennes ble vi minnet om viktigheten av å fremheve «myke ferdigheter» for fremtidige arbeidsgivere. Dette inkluderer evnen til å jobbe med og fullføre et langt, dedikert prosjekt; evnen til å presentere funnene fra prosjektet i et kortfattet og klart språk; og forventninger om å evne og dele resultatene med folk utenfor egen sektor. Med andre ord: Genuine ferdigheter til nytte i et arbeidsfellesskap og som det er behov for, og ikke som symptomer på et mastersykt, norsk arbeidsliv.

På slutten av dagen ble deltakerne oppfordret til å dele sine tanker om konferansen. Svarene var overveldende positive. Studentene følte at de hadde en klar rolle å spille, og ble verdsatt som individuelle forskere.

“Hjernen er alene” synger deLillos. Tanker kan, og bør, like fullt deles. Det viser erfaringene fra vår første Kløkt-konferanse. Det vil også prege våre framtidige Kløkt-konferanser. Fortsettelse følger.