Hei masterstudent!
Kildebevissthet og kritisk mediebruk
I dagens informasjonslandskap kan det å finne finne solide kilder være vanskelig. Ungdom får informasjon og nyheter via etablerte nettbaserte kilder, men også via plattformer som Snapchat, Instagram, YouTube og TikTok, og ikke minst ulike språkmodeller som ChatGPT. Spørsmålet om hvilken informasjons som stemmer og ikke, er stadig vanskeligere å svare på når hvem som helst kan publisere informasjon og avsenderens identitet kan være skjult. Hvordan avgjør man hva man kan stole på?
Kildebevissthet og kritisk mediebruk er sentral kompetanse for å navigere og forstå verden.
Analyse av norsk skole viser at ungdom mangler strategier for å lese tekster kritisk og vurdere troverdigheten og påliteligheten til ulike kilder. Å ha verktøy for å vurdere ulike kilder til kunnskap er nødvendig, både for den enkelte persons livsmestring og for at unge mennesker kan være aktive deltakere i demokratiet, både i dag og i fremtiden.
Skolen spiller en avgjørende rolle i å hjelpe elevene å forholde seg kritisk til informasjonslandskapet de må manøvrere i hver dag. I hele skoleløpet jobber elever med å finne kilder til kunnskap, enten det er til en skriftlig oppgave, et foredrag eller kunnskap om noe de vil finne ut av. Skolens ansvar kommer tydelig frem i læreplanen Kunnskapsløftet 2020, både gjennom overordnet del, de tverrfaglige teamene og i de enkelte fagenes kompetansemål.
Om Tenk
Tenk er skoleavdelingen til faktasjekkertjenesten Faktisk.no. og jobber med kildebevissthet og kritisk mediebruk på ulike måter og arenaer. Vår primæroppgave er å utvikle undervisningsressurser til bruk i grunnskolen og videregående skole. I tillegg lager vi innhold rettet mot ulike profesjoner som jobber med barn og unge, samt til foreldre og foresatte. Alle disse ressursene er tilgjengelige på våre nettsider.
Vår ambisjon er å bidra til at ungdom er kritiske til informasjonslandskapet de er en del av. Vi utarbeider ressurser som kan bidra i dette arbeidet. Vi samler og formidler oppdatert kunnskap på feltet. I Tenk jobber det erfarne lærere med undervisningserfaring fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole.
Undervisningsressursene vi utvikler knytter seg til mange ulike fag og er forankret i konkrete kompetansemål i LK2020. De er utarbeidet ut fra et elevaktivt læringssyn og et ønske om å senke terskelen mellom det elevene møter i skolen og det de møter på fritiden. Vi baserer undervisningsoppleggene på flere undersøkelser og forskningsresultater, blant annet fra undersøkelsene til Medietilsynet, PISA-rapporter og forskning gjort ved Stanford History education group.
Vi jobber i tillegg tett med redaksjonen i Faktisk.no og får dermed daglig påfyll av aktuelle saker og følger tett hva som skjer på feltet kildebevissthet og kritisk mediebruk i Norge og internasjonalt.
Eksempler på tematikk for masteroppgaven
Under har vi utarbeidet ulike forslag til tematikk det kan være aktuelt å ta utgangspunkt i. Vi er veldig åpne for andre innganger til oppgaven også.
1. Hvordan elever forholder seg til informasjon i sosiale medier
Vi vet en god del om unges mediebruk og informasjonsinnhenting. Samtidig er dette et felt med rask utvikling, og vi ser et behov for ny forskning på hvordan elever forholder seg til informasjon de møter i ulike sammenhenger. Dette kan knyttes til ulike temaer, som for eksempel helseinformasjon, nyheter eller influenseres påvirkning.
2. Teste undervisningsopplegg
Vi har i dag i underkant av 100 undervisningsopplegg publisert på våre nettsider, og målgruppen vår er lærere i ungdomsskole og videregående skole over hele landet. Å undersøke hva lærere har behov for i møte med kritisk lesing, kritisk tenkning og kildebevissthet ville vært relevant å undersøke. Det hadde også vært spennende å forske på effekten av undervisningsopplegget.
3. Reklame og innholdsmarkedsføring
Flere studier, blant annet PISA, viser at det er utfordrende for ungdom å skille informasjon og reklame fra hverandre. Tenk har flere undervisningsopplegg på denne tematikken, og det vil være interessant å undersøke ulike tilnærminger til undervisning om temaet, og hvordan vi mest effektivt kan møte dette i klasserommet.
4. Undersøkelse av kildekritiske verktøy og teknikker
Tradisjonelt har skolen et lite utvalg konkrete teknikker knyttet til dette, men for eksempel har teknikken TONE vært brukt en del i norsk skole. Tenk har oversatt teknikken “tverrlesing” (oversatt fra engelsk: Lateral reading, utviklet av Standford history education group). Å undersøke hvordan denne teknikken kan implementeres og brukes i klasserommet er høyst aktuelt. Kanskje kan man bruke andre teknikker fra faktasjekkersjangeren på samme måte.
5. Det lokale informasjonslandskapet
Hvor henter vi informasjon om nærområdet fra? Hvilken rolle spiller lokalavisa? Hvordan brukes lokalavisen av ungdom? Sosiale medier legger til rette for at alle aktører har talerør, hvordan kan dette påvirke lokalmiljøet og lokaldemokratiet? Dette er eksempler på problemstillinger som kan være interessante å se på i forbindelse med kildekritikk og for eksempel det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.
6. Faktasjekk for ungdom
Vi vet at det å selv være en aktiv del av egen læring bygger kompetanse. Vi lærer mye av å undervise andre, og faktasjekk er en sjanger innen journalistikken som bygger på en pedagogisk tilnærming. I faktasjekken skal metoder og vurderinger belyses, og mottakeren skal kunne følge de samme resonnementene og komme frem til det samme svaret. Hvordan kan denne metoden brukes i klasserommet for å styrke kritisk mediebruk og kildebevissthet hos ungdom i dag? Det vil også være interessant å undersøke mulighetene for å engasjere ungdom som ambassadører for faktasjekk, slik at det blir flere faktasjekker tilgjengelig for ungdom på de temaene ungdom er opptatt av.
7. Kunstig intelligens i klasserommet
Mot slutten av 2022 kom kunstig intelligens for alvor inn i norske klasserom Vi vet fremdeles lite om hva dette har å si for elevenes læringsutbytte og hvordan man kan og bør bruke denne teknologien i klasserommet. Å undersøke hva som skjer i klasserommet når man tar i bruk kunstig intelligens, hva elever trenger eller hva lærere ønsker, ville vært høys relevant å undersøke.
Datamateriell vi kan bistå med
- Tallmateriale fra ulike undersøkelser
- Intervjuer eller spørreundersøkelser
- Faktasjekk som metode
- Forskningslitteratur
- Observasjon av foredrag eller workshop
Vi kan tilby
- Forslag og faglig drøfting om problemstillinger eller temaer for oppgaven.
- Faglige møtepunkter underveis.
- Oppdatert kunnskap på fagfeltet, inkludert litteratur.
- Mulighet for kontakt med fagfeltet nasjonalt og internasjonalt.
- Mulighet for å formidle forskningen sin i ulike fora.
- Mulighet for å utvikle og teste ut undervisningsopplegg som kan publiseres hos oss.
- Metodefrihet; Kvalitativ, kvantitativ eller litteratur.
Hvor mange studenter er det aktuelt for Tenk å legge til rette for?
Litt avhengig av type oppgave studentene velger, og hva slags type oppfølging som kreves ser vi for oss at vi kan legge til rette for mellom 5 og 15 masterstudenter. Hvis du ønsker å forske på noe som skal testes ut i skolen, er det supert om du selv avtaler med aktuell skole for slik gjennomføring.
Hvordan melde interesse?
Ta gjerne kontakt på mail ved interesse eller spørsmål, gjerne så fort som mulig. Vi hører også gjerne fra dere på mastertorget i uke 34.
Vi ser frem til å møte deg!
Kontaktperson i Tenk
Marte Foldvik-Høgås, lektor med tilleggsutdanning
marte@faktisk.no
