Kategorier
Ukategorisert

A diverse university

«‘HiOA is a metropolitan institution, located in a region whose demographic structure is more diverse than in other regions in Norway. This diversity gives us an advantage in terms of understanding and reaping the benefits of diversity. We must stimulate equality and demand tolerance of other people’s beliefs and life philosophy, cultural background and gender.»

New knowledge, new practice, Strategy 2020 for Oslo and Akershus University College of Applied Sciences.

Have you thought about what kind of creature HiOA is? What identity it has? This is not a question that is easily answered, because HiOA is a wonderful, complicated, creative, charming and slightly chaotic circus made up of many different facets. HiOA is diverse. And perhaps that’s the best way to describe HiOA: Diversity.

Diversity has many dimensions. Gender, ethnicity, culture, nationality, politics, religious affiliation and life philosophy, functional ability, age, sexual orientation and gender identity.

HiOA has become a very international university college with students from 115 different countries! And it clearly stands out from the rest of the universities in Norway with respect to the proportion of women in academic positions, as the figure below shows. Each bubble represents an institution in the university and university college sector, and the size of the bubbles indicates how many students the institution has. UiO is a bigger bubble than HiOA because it has more students. The bubbles are arranged along the x-axis according to how large a proportion of the institution’s professors are women, and along the y-axis according to how large a proportion of professor/associate professor positions are filled by women. All of the universities are represented, in addition to HiOA. As you can see, HiOA has a truly unique position in Norway.

Kjønn 1

Figure 1: This chart shows that HiOA clearly stands out from the rest of the universities in Norway with respect to its high proportion of women in academic positions. The figure shows both the proportion of women in professorships and the number of women in professor/associate professor positions. (Source: Status report 2015, Tables V8.10 and V8.11 [2])

These are top academic positions. Unfortunately, however, although we have a good gender balance in our top academic positions, the gender imbalance in HiOA’s study programmes and other job categories is fairly high. A good gender balance in all positions and all study programmes is a goal for HiOA.

Not only is it diverse, it is very concerned with diversity. The work on diversity is enshrined in HiOA’s main strategy. In the strategy, diversity is described as one of HiOA’s three core values. And, not surprisingly, HiOA has a dedicated action plan for diversity. In 2013, HiOA created a position in its joint administration where work on diversity is part of the job description, and HiOA’s rector, Curt Rice, chairs the Committee on Gender Balance in Research, whose mandate was recently expanded from gender balance to ‘gender balance and diversity’.

On 27 January this year, HiOA launched its first diversity committee, which is composed of representatives of all the faculties, centres, students and administration. The establishment of the committee was a right and important step towards establishing systematic diversity work at HiOA. There is student representation on the committee, and further formalisation of the cooperation with students is on the agenda this autumn. This, in turn, will reflect the measures in HiOA’s Diversity Action Plan in the next plan period (2016-1018(20)).

Different aspects of diversity have also become a permanent feature both at the HiOA school and in its cultural calendar. All of HiOA’s HR employees have an important role in recruiting and developing diversity. A policy for equality in recruitment and personnel policy is therefore on the agenda at all HiOA’s four HR forum meetings.

Not surprisingly, we work extensively on diversity. HiOA’s further education programme in ‘Multicultural teaching methods’ and ‘Multilingualism and second language teaching’, a research group on ‘Mastery, work and diversity’ and a group with the title ‘Diversity in teaching practice‘ are all examples of this. At the turn of the year, a joint report will be submitted on diversity in the research sector by HiOA’s Work Research Institute and the Nordic Institute for Studies in Innovation. It was commissioned by the Committee on Gender Balance in Research.

Diversity is dependent on a number of factors, including individual freedom, fairness, tolerance and inclusion. These are values we are committed to. Diversity does not just depend on these values, it can also contribute to developing them. Diversity can help create tolerance, understanding, acceptance, freedom from prejudice, openness, respect, esteem, recognition and inclusion. These are not just important ideals of general education, they are also a precondition for knowledge development.

R.E.S.P.E.C.T.

-Aretha Franklin

What’s on?

Today, I had the pleasure of opening a three-day Pestalozzi workshop at HiOA on the topic of sexuality and gender in schools. The photo above is from the workshop. In two weeks, a new website will be launched to promote awareness of gender norms in children’s literature, and HiOA’s Department of Early Childhood Education has been an important partner in the development of this website. On 21 October, assistant professor of psychology at UiO, Henning Bang, will hold a seminar for HiOA’s staff entitled ‘Organisational culture and diversity’, in which he takes a closer look at the types of diversity that can exist in an organisation, what research says about the consequences of diversity in organisations and how dialogic communication can be a means of utilising diversity in a workplace. And on 28 October, the Committee on Gender Balance in Research held a workshop at HiOA on diversity management.

In spring 2016, professor and head of research at FAFO Research Foundation, Jon Ringstad, will hold a course at the HiOA school on the topic of recruiting diversity. In April, psychologist and research fellow at NHH, Mads Nordmo will hold a course at the same place on how our implicit prejudices can be a barrier to diversity in the workplace.

To mention just a few of the forthcoming events.

010

Photo: Guðrún Ragnarsdóttir

The mandate for the diversity committee

The committee’s mandate is to (1) prepare, implement and evaluate the two-year diversity action plan, (2) report on and analyse HiOA’s work on equality, (3) contribute to strategic discussions and the work on defining goals at HiOA, (4) be a driving force for an inclusive and non-discriminatory personnel policy, and (5) facilitate research dissemination and competence development in relation to diversity.

Follow us

References

[1] ‘New knowledge, new practice, Strategy 2020 for Oslo and Akershus University College of Applied Sciences’, HiOA 2012

[2] ‘Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015 , the Ministry of Education and Research.

Abbreviations:

HiOA: Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

NMBU: The Norwegian University of Life Sciences

NTNU: The Norwegian University of Science and Technology

UiA: The University of Agder

UiB: The University of Bergen

UiN: The University of Nordland

UiO: The University of Oslo

UiS: The University of Stavanger

Kategorier
OsloMet

Hvordan HiOA er et universitet

Vi i rektoratet blir ofte spurt om hvorfor vi “ønsker at HiOA skal bli universitet”. Det korte svaret er at HiOA allerede er et universitet. Det vi ønsker er at denne realiteten skal bli gjenkjent. HiOA er et universitet i verk, i virke, i gavnet – men ikke enda i navnet.

Kategorier
OsloMet

Hvor produktive er universitetene?

Samfunnet er naturlig nok opptatt hvor mye de får igjen for penga. Hvor mange studenter og hvor mye forskning produseres?  Er noen institusjoner mer produktive enn andre?

La oss se på hvor mange studiepoeng studentene ved universitetene produserer på et år og hvor stor andel av studentene som leverer på den tiden de skal.

Grafen i figur 1 (under) viser institusjonene plassert langs x-aksen etter hvor mange studiepoeng hver student produserer i året, og langs y-aksen viser hvor mange som gjennomfører på normert tid. Størrelsen på boblene reflekterer antall studenter på hver institusjon (HiOA har en stor boble fordi HiOA har mange studenter). Figur 1a viser alle universitetene i Norge og HiOA. HiOA plasserer seg svært pent i denne sammenlikningen. For HiOA er det interessant å spesielt sammenlikne seg med de unge universitetene, så i figur 1b tar vi bare med disse.  Siden boblene ligger tett har jeg også zoomet inn for å tydeliggjøre forskjellene (x- og y-aksene starter ikke på null).

I figur 2 ser vi på masterprogrammene og bachelorprogrammene separat, men kun på gjennomføring på normert tid. Figuren viser de samme boblene, men nå plassert langs x-aksen etter andelen masterstudenter som gjennomfører på normert tid, og langs y-aksen etter andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert tid. Som du ser gjør HiOA det utmerket sammenliknet med de andre.

Studiepoeng og gjennomstrømming absolutt, sektoren
a) Gjennomføring i studieprogrammene for HiOA og samtlige universiteter i Norge.
Studiepoeng og gjennomstrømming, utvalg, absolutt, zoom
b) Gjennomføring i studieprogrammene for HiOA og de unge universitetene i Norge.
Figur 1: Gjennomføring i studieprogrammene: Grafen viser artikkelproduksjonen langs y-aksen og produksjonen av ph.d.-studenter langs x-aksen. Størrelsen på boblene reflekterer hvor mange studenter hver institusjon har. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: DBH, Tilstandsrapporten, tabellene V2.10 og V2.15A [1]).

Gjennomstrømming absolutt, sektor, ikke zoom
Figur 2: Gjennomføringsgraden på bachelor- og masterutdanningene. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.20A og V2.15A [1]).

Produktivitet er i universitets- og høgskolesektoren ofte målt som produksjon per UF-stilling (UF står for undervisnings- og forskningsstilling). Boblegrafen i figur 3 under viser artikkel- og kandidatproduktiviteten ved en rekke universiteter og HiOA.

Artikkelproduktiviteten er antall publiserte artikler per UF-stilling, mens kandidatproduktiviteten er antall uteksaminerte studenter per UF-stilling.

produktivitet per UF-stilling for artikler og studenter, sektor, absolutt
Figur 3: Produktivitet ved produksjon av artikler og kandidater, målt i produksjon per UF-stilling. Tallene er for høsten 2014 (Kilde: DBH, Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31, V8.2, V4.3 [1]).

Det figuren mest viser er hvor galt det er å måle produktivitet på denne måten. Grunnen til at de gamle universitetene har en så lav kandidatproduktivitet sammenliknet med de unge universitetene, er at hver ansatt bruker mindre tid til å undervise. Det er da helt naturlig at de produserer færre studenter enn de unge universitetene per ansatt. Og motsatt, så har hver ansatt ved de gamle universitetene mer tid til å skrive artikler enn det de har på de nye universitetene, og produserer derfor flere artikler per ansatt. Og for HiOA og de unge universitetene er dette omvendt, de produserer flere studenter og færre artikler.  

Og så er det jo selvfølgelig slik at institusjonene har flere oppgaver enn å produsere kandidater og artikler, og i tillegg har ulike profiler.  De arbeider med noe ulike oppgaver.  Men hvis man ønsker å måle produktivitet er nok et skritt i riktig retning å se på produksjonen av hver «vare» separat. Da trenger vi å se på hvor mye tid vi bruker på å produsere hver vare.  Grunnen til at vi ikke gjør det, er at institusjonene ikke er bedt om å rapportere inn slike tall til DBH.  Skal jeg sette dette litt tabloid på spissen kan jeg jo si at  institusjonene i UH-sektoren måles ut fra hvilke tall det er lett å få tak i, ikke ut i fra hvilke tall som kan fortelle oss noe fornuftig.  

En mer representativ graf ville bruke kandidatproduktivitet som kandidatproduksjon per årsverk som brukes på undervisning, og artikkelproduktivitet som publiseringspoengsproduksjon per årsverk som brukes på FOU.

Og vi har nesten disse tallene.  Arbeidsforskningsinstituttet AFI (som er et forskningsinstitutt ved HiOA), gjennomførte en undersøkelse i 2010 av tidsbruken i sektoren [4]. Vi vet dermed omtrent hvor mye institusjonene bruker på hver av sine to hovedaktiviteter, forskning og undervisning.  Tallene finner du i tabell 1 og figur 4 under. Funnene fra [4] passer godt med funnene i en undersøkelse noen år tidligere av Forskerforbundet [3].

a) Tid på FOU Gamle universitet Nye universitet Statlige høgskoler
Forskning, utvikling og faglig oppdatering 26 % 23 % 19 %
Utarbeiding av søknader 4 % 2 % 2 %
Faglige aktiviteter 5 % 3 % 2 %
Totalt tid brukt på FOU 35 % 28 % 23 %
b) Tid på undervisning Gamle universitet Nye universitet Statlige høgskoler
Undervisning ved egen institusjon 28 % 37 % 43 %
Oppfølging av bachelorstudenter 3 % 5 % 9 %
Faglig veil. av studenter på høyere nivå 12 % 7 % 4 %
Total tidsbruk på studier 43 % 49 % 56 %

Tabell 1: Tid brukt på FOU og på studiene ved de gamle universitetene, de nye universitetene, og ved statlige høyskoler. (Kilde: Arbeidslivsundersøkelsen, tabell 5.6 [2]).

arbeidstidsfordeling 1
Figur 4: Arbeidstidsfordeling ved de gamle og gamle universitetene og ved høgskolene. Kilde, Arbeidstidsundersøkelsen [4].

Jeg skrev at vi har nesten disse tallene. Med det mener jeg (1) at det kan være stor usikkerhet forbundet med denne undersøkelsen, (2) at vi ikke har oppdaterte tall, de er fra 2011, (3) at tallene til disse institusjonene av ulike grunner kan ligge langt fra gjennomsnittet.

Jeg har sjekket tallet for HiOA, og det ligger nær dagens situasjon, men for de andre institusjonene har jeg dessverre ikke oppdaterte tall.  Men la oss allikevel genere en ny versjon av figur 3, hvor (1) kandidatproduktiviteten er beregnet som kandidatproduksjon per årsverk som brukes på studieprogrammene, (2) artikkelproduktivitet er beregnet som artikkelproduksjon per årsverk som brukes på FOU, og, (3) årsverkene beregnes ut fra kategorigjennomsnittstallene i tabellen over.  En underliggende antakelse er da at arbeidstidsandelen i 2014 fortsatt er slik den var i 2010-2011.

Figur 5 (lenger ned) viser resultatet.  Produktivitetsboblegrafen er tydelig endret, og forskjellene imellom institusjonene har blitt betraktelig mindre.

Det er opplagt store feilmarginer når vi måler produktivitet uten å gå dypere inn på hva som produseres og hva som kreves for å produsere det. Institusjoner har ulike profiler, ulike studieprogrammer og ulike pedagogiske modeller med ulike produksjonskapasiteter.   Allikevel kan det argumenteres for målemetoden vi her har brukt i prinsippet er mer korrekt enn å måle produksjon per UF-stilling.

Hovedpoenget for denne bloggartikkelen er imidlertid kun å vise at HiOA kan sammenliknes med andre universiteter, her for eksempel med UiT på artikkelproduktivitet, og med NTNU og UiS på studentproduktivitet.  Er det virkelig slik at vi ligger helt på linje med Bergen og Tromsø på artikkelproduksjon og imellom NTNU og Stavanger på kandidatproduksjon?  Kanskje ikke, dette materialet har mye usikkerhet.  Men jeg tror vi kan konkludere at forskjellene ikke er så store som i målemetoden til KD, og at HiOA hører pent hjemme i klassen av universiteter.

Dessuten: Det vi ikke kan gjøre er å hevde at produksjon av artikler eller studenter per UF-stilling reflekterer en institusjons kvalitet.

produksjon av publikasjonspoeng og studenter per faglige årsverk, utvalg, absolutt
Figur 5: Produktivitet målt som (a) publikasjonspoeng per forskningsårsverk, og (b) uteksaminerte studenter per undervisningsårsverk. Årsverkene er beregnet ut fra AFIs arbeidstidsundersøkelse av universitets- og høyskolesektoren. (Kilder: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31, V8.2, V4.3 [1] og Arbeidstidsundersøkelsen [4]).

Kommentar:

Jeg fikk AFI til å sende meg de reelle tallene for hver av institusjonene i grafen, og jeg genererte en graf med disse tallene. Den var svært lik tallene som brukte kategoriegjennomsnittene fra tabellen over.

Les mer!

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA. Artikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.  Med sine snart 20 000 studenter er HiOA den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet.   Artikkelen «Det mangfoldige universitetet» trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger.  Artikkelen «Tallenes tale» beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet.  Artikkelen «Hvordan HiOA er et universitet» viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet.   Denne artikkelen, «Hvor attraktiv er HiOA?» ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon.  Jeg samler disse artiklene under kategorien «Universitetet HiOA», som du finner i menyen til venstre.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] Denman, Brian D.»What is a University in the 21st Century?», Higher Education Management and Policy, Volume 17, No. 2, ISSN 1682-3451, OECD 2005

[2] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

[3] “Tid til forskning og utviklingsarbeid. Rapport fra medlemsundersøkelse våren 2009”, Skriftserien nr 4, 2009, Forskerforbundet.

[4] “Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren”, Cathrine Egeland og Ann Cecilie Bergene, AFI 2012.

 

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

 

 

Kategorier
OsloMet

Hvor attraktiv er HiOA?

Det første vi kan se på er hvor ettertraktet HiOA er som utdanningsinstitusjon. Det gjør vi gjerne ved å se på antall studenter, antall førstevalgssøkere og poengsnitt ved opptak.  

Når det gjelder antall studenter viste jeg i bloggartikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» at HiOA med sine snart 20 000 studenter er den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet. HiOA er altså svært ettertraktet blant srtudenter. Når det gjelder antall førstevalgssøkere og poengsnitt ved opptak så har jeg samlet informasjonen i figurene 1a og 1b (under).  Den første figuren viser at HiOA plasserer seg pent inn blant de norske universitetene.  I den andre figuren har jeg kun tatt med universitetene UiS, UiA og UiN, og zoomer inn for at sammenlikningen skal bli tydeligere (y-aksen begynner ikke på null).  

Studieprogrammene ved HiOA er svært populære. Journalistutdanningen er Norges største – dobbelt så stor som nummer to på listen.   Institutt for sosialfag er det største miljøet for utdanning innen sosialfag i Norge, med tilbud på alle tre nivåer fra bachelor til ph.d.   Og årsstudiet i økonomi og ledelse har størst antall søkere per studieplass blant alle studier i Norge.   Faktisk så er hele fem av Norges ti mest populære studieprogrammer ved HiOA! (Se figur 2.)  I tillegg gjør HiOA mye som ikke gjøres andre steder, for eksempel så har HiOA Norges eneste arkivarutdanning.

Poengsnitt vs førstevalgssøkere sektor
a) HiOAs ettertraktethet blant studieplassøkere sammenliknet med universitetene i Norge.
Poengsnitt vs førstevalgssøkere utvalg, zoom
b) HiOAs ettertraktethet blant studieplassøkere sammenliknet med UiA, UiN og UiS.
Figur 1: Institusjonene sortert langs x-aksen etter antall førstevalgssøkere og langs y-aksen etter poengsnitt ved opptak. Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonen. Figur a viser samtlige universiteter og HiOA.  Figur b viser kun de unge universitetene UiA, UiN og UiS i tillegg til HiOA, og zoomer også inn for at sammenlikningen skal bli tydeligere (y-aksen starter ikke på 0)  Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.2, V2.4 og V2 [1]).

10 mest populære programmer
Figur 2: Norges ti mest ettertraktede studieprogrammer, målt i antall søkere per studieplass.  De gule er programmer ved HiOA. Tallene er for høsten 2015. (Kilde: [2,3]).

HiOA er altså en svært konkurransedyktig og ettertraktet utdanningsinstitusjon.  Den er også en ettertraktet forskningsinstitusjon.  Det kan vi få en indikasjon på ved å se på hvor villig eksterne aktører er villige til å finansiere FOU-prosjekter ved HiOA.

I boblegrafen i figur 3 (under) er de unge universitetene og HiOA plassert langs den horisontale aksen etter hvor mye Norges forskningsråd, Regionale forskningsfond og EUs ulike forskningsprogrammer investerte i prosjekter ved institusjonene i 2014.  Institusjonene er plassert langs den vertikale aksen etter hvor mye andre kilder for bidrags- og oppdragsfinansiering investerte i dem.  Grafen viser at HiOA er en ettertraktet FOU-partner og et ettertraktet verktøy for kunnskapsutvikling.   HiOA er sterkt engasjert eksternt og har en substansiell ekstern finansiering.

Tildeling fra EU og NFR VS annen BOA, utvalg, ikke zoom
Figur 3: HiOA har en god evne til å hente inn ekstern finansiering og delta i eksterne prosjekter.  Figuren viser inntekter fra EUs rammeprogrammer for forskning (y-aksen).  Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonene.  Tallene er for høsten 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015,  tabellene V5.5  og V5.8 [1]).

Ekstern finansiering er et viktig bidrag til å nå flere av HiOAs mål. For det første er deltakelse i eksternt finansierte prosjekter som regel i samarbeid i med andre aktører i regionalt og nasjonalt arbeidsliv, og bidrar dermed til både til å styrke arbeidet med å være en aktør for samfunns- og arbeidslivsutvikling, og til å styrke arbeidet vårt med disseminering av forskning, kunnskap og innsikt.  For det andre bidrar slike prosjekter til å styrke utviklingen av HiOAs forskning og studieprogrammer.  Ett eksempel på dette er at eksterne prosjekter utvikler sterke og varierte nettverk som øker HiOAs evne til å utvikle seg tverrfaglig, et annet er at eksterne prosjekter ofte er internasjonale, og dermed styrker HiOAs internasjonalisering.  

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA. Artikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» presenterer beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.  Med sine snart 20 000 studenter er HiOA den tredje største statlige institusjonen i det norske universitets- og høgskolesystemet.   Artikkelen «Det mangfoldige universitetet» trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger.  Artikkelen «Tallenes tale» beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet. Artikkelen «Hvordan HiOA er et universitet» viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet. Denne artikkelen, «Hvor attraktiv er HiOA?» ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon.

Jeg samler disse artiklene under kategorien «Universitetet HiOA», som du finner i menyen til venstre.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

[2] Skalleberg Gjerde, Anne og Lohne, Lone, «Her er årets mest populære studier» Dagens Næringsliv 22/4, 2015.

[3] Samordna opptak, http://www.samordnaopptak.no/tall/2015/mai/foerstevalg/rangert

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

 

 

Kategorier
Ukategorisert

Men hun er jo en kollega i prosjektet?

Trues personvernet av norsk velferdsforskning? Velferdsforskningsinstituttet NOVA hadde nylig rutinemessig tilsyn fra Datatilsynet? Synes du Datatilsynet gjør det vanskelig for norsk forskning?

Kan du, som forsker i et større EU-prosjekt, dele dine innsamlede data med de andre partnerne? Selv om det betyr å sende dataene ut av landet?

Skal ikke norske forskere få gjenbruke innsamlede data til andre forskningsprosjekter hvis det gavner samfunnet?  Synes du det er helt OK hvis Google selger søkestrengene dine til en kommersiell tredjepart? Eller gi dem til det offentlige?

Bør flere UH-ansatte bruke sosiale medier?  Hvorfor er ikke du på Twitter? Tror du aktive brukere av sosiale medier er mindre opptatt av informasjonssikkerhet enn andre? Curt Rice har 12.500 følgere på Twitter. Tror dere han utsetter seg for risiko av noe slag?

Rundt 80 prosent av den  norske datatrafikken med utlandet går igjennom Sverige, og selv store deler av norsk innenlandstrafikk rutes over Sverige.   Denne trafikken har svenske sikkerhetsmyndigheter full rett til å overvåke.  Bør det ha konsekvenser for hvordan du kommuniserer med dine forskningspartnere?

Hva betyr det for deg at EUs Safe Harbor-beslutning om overføring av persondata til USA ble kjent ugyldig i begynnelsen av oktober?

Lekker det digitale forskningsnorge som en sil?   Vet du hvem som har ansvaret for informasjonssikkerheten i Norge?

Henger alle disse forskjellige spørsmålene egentlig sammen?

bjørn erik thon 2

Torsdag den 22. oktober kl. 13:00  arrangerer HiOA en debatt om slike spørsmål som dette.  I panelet sitter Bjørn Erik Thon, Sofie Nystrøm Ror Thon og jeg.  Bjørn Erik (som du ser i bildet over) er direktør i Datatilsynet, Sofie (som du ser i det øverste bildet) er direktør i det nyopprettede Center for Cyber and Information Security (CCIS) og medlem i regjeringens digitale sårbarhetsutvalg (Lysneutvalget), Roar Thon (som du ser i bildet under) er fagdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), som har ansvar for nasjonal informasjonssikkerhet, og jeg er styreformann i CCIS og Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Gi oss innspill i forkant!  Hvilke  spørsmål lurer du på?  Hva mener du vi bør snakke om?   Har du noe på hjertet?  Kom med det!

Dette innlegget er nummer to av to deler.  Den første delen stiller spørsmål om informasjonssikkerhet og personvern i privatlivet, mens denne andre delen flytter fokuset til arbeidslivet.  

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
Digital kultur Ukategorisert

Men han sa jo at han elsker meg?

Legger du ut bilder av barna dine på Facebook?  Folkene på Slettmeg.no forteller at stadig flere tenåringer kontakter dem for å få slettet bilder som foreldrene har postet på nettet.  Har du en bevisst holdning til å legge ut bilder av andre mennesker på sosiale medier?  

Hva tenkte du da intime bilder av en venninne av deg ble postet på nettet av hennes sinte og sårede eks?  Har du snakket med dine tenåringsbarn om å sende bilder av seg, f.eks. med Snapchat? Vet du hva hevnporno er?  Hva tenker du når du studerte figuren under?Slettmeg graf 1b

Figur 1: Hvor mange i hver årsklasse og for hvert kjønn som blir utsatt for problemer med bilder og videoer. Kilde: Årsmelding 2014, Slettmeg.no, 2015. [1]

Er du selv et nettroll? Bruker du kommentarfeltene til å “ta” andre? Eller har du en kollega som gjør det?  Har du snakket med vedkommende om det? Er nettmobbing OK blant voksne, men ikke blant barn? Mobber barna dine på nettet?  Blir de selv mobbet? Eller aner du ikke?

Hva bør du gjøre hvis din gamle tante overfører store summer til en venn hun har fått på internett?   Hva ville skjedd med avisene hvis kildevernet ble illusorisk?

Vet USA alt om deg? Synes du Snowden og Assange bør få Nobels fredspris?  Eller synes du de er forrædere og bør arresteres og stilles for retten? Tror du ikke vi kan ha sikkerhet uten overvåkning? 

Torsdag den 22. oktober kl. 13:00  arrangerer HiOA en debatt om informasjonssikkerhet og personvern.  I panelet sitter Bjørn Erik Thon, Sofie Nystrøm Ror Thon og jeg.  Bjørn Erik er direktør i Datatilsynet, Sofie er direktør i det nyopprettede Center for Cyber and Information Security (CCIS) og medlem i regjeringens digitale sårbarhetsutvalg (Lysneutvalget), Roar Thon er fagdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som har ansvar for nasjonal informasjonssikkerhet, og jeg er styreformann i CCIS og NorSIS.

Gi oss innspill i forkant!  Hvilke  spørsmål lurer du på?  Hva mener du vi bør snakke om?   Har du noe på hjertet?  Kom med det!

Dette innlegget er nummer én av to deler.  Denne første delen trekker fram informasjonssikkerhet og personvern i privatlivet, mens den andre delen flytter diskusjonen til arbeidslivet.  

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Kategorier
OsloMet

Ting du kanskje ikke visste om HiOA

Det er få som vet noe særlig om Høgskolen i Oslo og Akershus, også i universitets- og høgskolesektoren.  Og det er ikke så rart, høgskolen er jo kun fire år gammel. Så jeg har lyst til å presentere noen  ulike sider ved høgskolen i noen blogginnlegg.  Og jeg vil vise noen grafer.

I dette innlegget skal jeg snakke om produksjon.  HiOA er en av de største institusjonene i universitet- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Figur 1 (under) viser hvor mange studenter institusjonene har.  Den røde stolpen er HiOA.  Du ser at HiOA er den tredje største statlige institusjonen.   Videre så viser figur 2 studentproduksjonen til universitetene og HiOA.  Som du ser er HiOA den tredje største leverandøren av studenter til samfunnet, med nesten samme volum som NTNU.

Antall studenter i sektoren, utvalg
Figur 1:  De 24 største institusjonene i universitets- og høgskolesektoren sortert etter antall studenter.  (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabell V2.5 [1].)

Studentproduksjon stolpe
Figur 2: Antall kandidater som ble uteksaminert ved  universitetene og HiOA i 2014  (Kilde: Tilstandsrapport 2015, tabellene V2.30, V2.31 [1].)

Figur 3 (under) viser kandidatproduksjonen fordelt på masterstudenter og bachelorstudenter ved HiOA og de unge universitetene.  Grafen kalles gjerne en boblegraf.  Hver boble representerer en institusjon, og størrelsen på boblene reflekterer hvor mange studenter institusjonen har innskrevet.  For eksempel så er UiA representert med en mindre boble enn HiOA fordi UiA har færre studenter. Boblene er plassert langs x-aksen (den horisontale aksen) etter antall uteksaminerte masterstudenter og langs y-aksen (den vertikale aksen) etter antall uteksaminerte bachelorstudenter.

Som du ser har HiOA  en massiv bachelorproduksjon og en forholdsvis lav masterproduksjon.  Men HiOAs masterportfolio er i god utvikling. Av mange ulike årsaker vil produksjonen av mastere fra HiOA øke mye i årene som kommer.   Figuren viser derfor også hvordan HiOA estimerer utviklingen av bachelor- og masterproduksjonen over de neste tre årene.  (Figuren viser ikke hvordan utviklingen til UiN, UiS og UiA er i samme periode, og det kan jo hende de vil få en tilsvarende vekst.)

Uteksaminerte studenter absolutt, utvalg, 2019
Figur 3.  De unge universitetene og HiOA, sortert langs x-aksen etter antall bachelorkandidater langs x-aksen og masterkandidater og langs y-aksen.  Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonene.  Tallene er for høsten 2014.  Figuren viser i tillegg framskriving av HiOAs studentproduksjon for 2017 og 2019  (Kilder: Tilstandsrapporten, tabellene V2.3 og V2.31 [1],  intern framskriving ved HiOA).

Det andre hovedproduksjonsområdet hvor institusjonene måles, er forskningsproduksjon.  Figur 4 (under) viser hvordan antall publiseringspoeng ved HiOA og de unge universitetene har økt de siste årene.  I figur 5 har vi sammenlignet studentproduksjonen (antall uteksaminerte studenter) med artikkelproduksjonen.  Som du ser er HiOAs artikkelproduksjon på linje med UiA og UiS, mens studentproduksjonen er betydelig høyere.  

publiseringspoeng over tid
Figur 4: Grafen viser økningen fra 2008 og til 2014 i antall publiseringspoeng ved HiOA, HSN og de unge universitetene (Kilde: DBH).

produksjon av artikler og studenter, utvalg, absolutt
Figur 5: Grafen viser institusjonenes produksjon av kandidater (antall studenter uteksaminert) sortert langs x-aksen og publikasjonspoeng  langs y-aksen.  Størrelsen på boblene reflekterer antall registrerte studenter ved institusjonen.  Tallene er for 2014 (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V2.31 og V5.1 [1]).

På forskningssiden vurderer man gjerne i tillegg til forskningsproduksjonen også forskerproduksjonen, med andre ord, hvor mange ph.d.-kandidater leverer institusjonene.  HiOA veileder omtrent 240 ph.d.-studenter, hvorav rundt 140 er tilknyttet høgskolens egne seks ph.d.-programmer (dette er tall rapportert fra fakultetene og programmene i sommer og inneholder antakelig feil, men de gir et bilde av størrelse).  I 2014 disputerte 20 av disse. Boblegrafen i figur 6 (under) viser produksjonen av ph.d.-studenter (altså antall disputaser) sammen med produksjonen av artikler for de unge universitetene og HiOA.  Som du ser er HiOAs produksjon på linje med UiA og UiS.   

Men her er utfordringen at mange av ph.d.-kandidatene HiOA produserer er samarbeidskandidater, de finansieres av HiOA, veiledes av HiOA, er gjerne tilknyttet et prosjekt på HiOA og en forskergruppe på HiOA, men er formelt tatt opp ved en annen institusjons program. Denne situasjonen har vi i stor grad fordi flertallet av HiOAs seks ph.d.-programmer er ganske unge.  Produksjonen fra egne programmer er ikke oppe i full størrelse før om noen år.

produksjon av artikler og phd-studenter, utvalg, absolutt
Figur 6: Grafen viser produksjon av publikasjonspoeng langs y-aksen og produksjonen av ph.d.-studenter langs x-aksen.   Tallene er for høsten 2014  (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V3.5 og V5.1 [1]).

Les mer

Flere innlegg på denne bloggen diskuterer ulike (interessante!) kvalitative og kvantitative aspekter ved universitetet HiOA.  Artikkelen «Det mangfoldige universitetet» trekker spesielt fram HiOAs unikt gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger. Artikkelen «Tallenes tale» beskriver HiOA i tall – og argumenter for at tallenes tale er tydelig; HiOA er et universitet.  Artikkelen, «Hvor attraktiv er HiOA?» ser på høgskolens attraktivitet både som en utdannings- og forskningsinstitusjon. Artikkelen «Hvordan HiOA er et universitet» viser i én enkelt graf at HiOA er et universitet. Denne artikkelen «Ting du kanskje ikke visste om HiOA» beskriver HiOAs størrelse og produksjonsvolum, både innen forskning og undervisning.

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

Forkortelser

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

Kategorier
Metaforisk mysing OsloMet

Det mangfoldige universitet

Mangfold er avhengig av en rekke faktorer, inkludert  individuell frihet, rettferdighet, toleranse og inkludering.   Dette er verdier vi forplikter oss til.  Mangfold er ikke bare avhengig av disse verdiene, mangfold kan også bidra til å utvikle dem.   Mangfold kan bidra til å skape toleranse, forståelse, aksept, frihet fra fordommer, åpenhet, respekt, aktelse, anerkjennelse og inkludering.   Dette er ikke bare viktige dannelsesidealer, det også en forutsetning for kunnskapsutvikling.

Har du tenkt noe på hva slags vesen HiOA er?  Hvilken identitet høyskolen har?   Det er ikke et spørsmål det er enkelt å svare på, for HiOA er et vidunderlig, komplisert, kreativt, sjarmerende og litt rotete sirkus med mange, mange fasetter.  HiOA er mangfoldig.  Og kanskje nettopp det er den beste karakteristikken av HiOA: Mangfold.

Mangfold har mange dimensjoner. Kjønn, etnisitet, kultur, nasjonalitet, politikk, religiøs tilhørighet og livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering og kjønnsidentitet.    

HiOA har blitt en svært internasjonal høgskole med studenter fra 115 ulike nasjonaliteter! Og høgskolen skiller seg markant ut fra resten av universitetene i Norge med sin gode kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger, som figuren under viser.

HiOA er svært mangfoldig og er svært opptatt av mangfold. Mangfold er i HiOAs hovedstrategi beskrevet som en av HiOAs tre kjerneverdier.  Og ikke overraskende har HiOA en egen handlingsplan for mangfold.  HiOA opprettet i 2013 en stilling i  fellesadministrasjon hvor mangfoldsarbeid inngår i stillingsbeskrivelsen, og høgskolens rektor, Curt Rice, er leder av KIF-komiteen, hvis mandat nylig ble utvidet fra  kjønnsbalanse til «kjønnsbalanse og mangfold».

27. januar i 2015 fikk høgskolen sin første mangfoldskomite som er bredt sammensatt av representanter fra alle fakultetene, sentrene, studentene og administrasjonen. Komiteopprettelsen var et riktig og viktig skritt i retning av et systematisk mangfoldsarbeid ved HiOA.  Arbeidet i komiteen reflekteres i ulike tiltak i HiOAs Handlingsplan for mangfold i neste planperiode (2016-18(20)).

Videre har mangfold i ulike fasetter blitt en fast post både på HiOA-skolen og i høgskolens Kulturkalender. Høgskolens HR-medarbeidere har alle en viktig rolle i å rekruttere og utvikle mangfold. Likestilt rekrutterings- og personalpolitikk står derfor på agendaen i hvert av høgskolens fire HR-forumsmøter i året.

HiOAs videreutdanningstilbud innen «Flerkulturell pedagogikk» og «Flerspråklighet og andrespråkspedagogikk», en forskergruppe innen «Mestring, arbeid og mangfold» og en gruppe som heter “Mangfold i pedagogisk praksis” (MiPP).  HiOA-instituttet AFI leverte tidligere i år en rapport sammen med NIFU om mangfold i forskningssektoren, på oppdrag fra Kif-komiteen.

«HiOA er en storbyinstitusjon og ligger i en region der befolkningssammensetningen er mer variert enn i andre deler av Norge. Mangfoldet gir oss fortrinn til å forstå og høste fordelene av forskjellighet. Vi skal stimulere til likeverd og kreve toleranse på tvers av livssyn, kultur og kjønn.»

– Ny viten, ny praksis, Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus

R.E.S.P.E.C.T.

-Aretha Franklin

Kjønn 1

Figur 1: Denne grafen viser at HiOA skiller seg markant ut fra universitetene i Norge ved sin gode kjønnsbalanse i akademiske posisjoner. Boblene representerer ulike institusjoner, hvor størrelsen på boblene reflekterer antall studenter (UiO er en større boble enn HiOA fordi UiO har flere studenter enn HiOA) .  Langs den horisontale aksen er institusjonene ordnet etter andel kvinner i professorstillinger, og langs den vertikale aksen er de ordnet etter andel kvinner i førstestillinger. (Kilde: Tilstandsrapporten 2015, tabellene V8.10 og V8.11 [2])

Dette er akademiske toppstillinger.  Men dessverre er det slik at selv om vi har en god kjønnsbalanse i våre akademiske toppstillinger, så er kjønnsubalansen i HiOAs studieprogrammer og øvrige stillingskategorier til dels stor. En god kjønnsbalanse i alle stillinger og alle studieprogrammer er et mål for HiOA.

Hva skjer?

I dag hadde jeg gleden av å åpne en tredagers Pestalozziworkshop på HiOA hvor temaet var seksualitet og kjønn i skolen.  Bildet øverst er fra denne workshopen.  Om to uker åpner et nytt nettsted for å fremme bevissthet rundt kjønnsnormer i barnelitteratur, med høgskolens Institutt for barnehagelærerutdanning som en viktig samarbeidspartnerne i utviklingen.  21. oktober holder førsteamanuensis i psykologi ved UiO, Henning Bang, et seminar for høgskolens personale med tittelen «Organisasjonskultur og mangfold», hvor han går nærmere inn på hva slags typer mangfold som kan eksistere i en organisasjon, hva forskning sier om konsekvensene av mangfold i organisasjoner, og hvordan dialogisk kommunikasjon kan være en måte å dra nytte av mangfold på arbeidsplassen. Og 28. oktober arrangerer Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning en workshop på HiOA om mangfoldsledelse.

Våren 2016 vil professor og forskningsleder ved FAFO, Jon Rogstad, holde et kurs på HiOA-skolen hvor temaet vil være rekruttering av mangfold. I april vil psykolog og doktorgradsstipendiat ved NHH, Mads Nordmo holde et kurs samme sted i hvordan våre implisitte fordommer kan være til hinder for mangfold på arbeidsplassen.

For å nevne noe av det som skjer.

010

Foto: Guðrún Ragnarsdóttir

Mangfoldskomiteens mandat

Komitéens mandat er å (1) utarbeide, implementere og evaluere toårig handlingsplan for mangfold, (2) apportere på og analysere høgskolens likestillingsarbeid, (3) bidra til strategiske diskusjoner og målutformingsarbeid ved HiOA, (4) være en pådriver for en inkluderende og ikke-diskriminerende personalpolitikk, og (5) legge til rette for forskningsformidling og kompetanseutvikling innen mangfold

Følg med

Referanser

[1] “Ny viten, ny praksis, Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus”, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2012.

[2] “Vedlegg, Tilstandsrapport Høyere utdanning 2015”; Kunnskapsdepartementet.

Forkortelser:

HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus

NMBU: Norges miljø-og biovitenskapelige universitet

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

UiA: Universitetet i Agder

UiB: Universitetet i Bergen

UiN: Universitetet i Nordland

UiO: Universitetet i Oslo

UiS: Universitetet i Stavanger

Kategorier
Intern interesse

La deg inspirere!

Studentutveksling og internasjonalisering er viktige sider av norsk utdannings- og forskningspolitikk. Vi lever i en verden som har blitt mer og mer internasjonal. Den norske økonomien er en svært åpen økonomi som er sterkt integrert i økonomien til våre handelspartnere. Norsk kultur og levemåte endres og utvikler seg etter som stadig flere nordmenn bruker mer tid i utlandet og stadig flere flytter til Norge. Det er også slik at alle de store utfordringene som ligger foran landet i årene framover må løses i internasjonale samarbeid. De norske høyskolene og universitetene må utvikle sin kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling i et tydelig og sterkt internasjonalt samarbeid.

Internasjonalisering av vår forskning og utdanning er derfor en svært viktig del av rektoratets agenda. HiOA har 35 pågående internasjonale prosjekter. Dette er bra, men vi skal ha mange fler.

Mandag 12. oktober får HiOA besøk av Harald Nybølet, utdanningsråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel og Till Christopher Lech fra Forskningsrådet. De skal bidra i et spennende inspirasjonsseminar, hvor vi skal se forskning i et internasjonalt perspektiv.

På dette seminaret som arrangeres av Seksjon for FoU og Seksjon for internasjonalisering, får vi vite hvordan vi kan bedre benytte oss av mulighetene som to av de mest aktuelle finansieringskildene for forskningssamarbeid, Erasmus+ og Horizon 2020 gir.

Men så gleder jeg meg også veldig til å høre om erfaringer fra HiOA-tilsatte som har lykkes med å søke midler til sine prosjekter. Det finnes mange gode historier fra fagmiljøene våre, og mye intern kunnskap om hva som må til for å sikre prosjektmidler. Jeg er glad for at NOVAs Bjørn Hvinden og Halla Bjørk Holmarsdottir fra LUI som har fått innvilget prosjektstøtte henholdsvis fra EU og gjennom EØS-midler kan dele noen av sine erfaringer med oss.

Det er et generelt mål innen norsk høyere utdanning- og forskningspolitikk å ha sterkere koblinger mellom forskning og utdanning. Våre innledere vil også hjelpe oss til å forstå relevant politikkutforming og trender innen internasjonalisering på begge områdene, hvordan samspillet fungerer i praksis, og betydningen dette vil ha for utdanning og forskning ved HiOA framover.

Under seminaret vil jeg snakke om utfordringene jeg ser i dag, snakke om rektoratets visjoner og fremtidige planer for HiOA innen internasjonalisering, forskning og utvikling, og svare på spørsmål fra dere.

Sted: Pilestredet 35-PH131-Auditorium
Dato og tid: mandag 12. oktober 2015, 13:00 – 15:00

Spørsmål om seminaret kan rettes til Benedicte Solheim, Seksjonsleder, Seksjon for internasjonalisering.
Se fullstendig beskrivelse: https://www.hioa.no/For-tilsatte/Hva-skjer-for-tilsatte-ved-HiOA/Inspirasjonsseminar-for-UF-tilsatte-forskning-i-et-internasjonalt-perspektiv

Følg rektoratet

Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.