Rekrutteringsstillinger er ph.d.-stipendiatstillinger eller postdoktorstillinger. Kunnskapsdepartementet (KD) finansierer et stort antall slike stillinger, som ofte bare blir kalt KD-stillinger.

Tabellen under viser KDs fordeling av KD-stillinger til de unge universitetene og de to høgskolene som er defacto universiteter, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøstnorge (HSN). Figuren som følger viser fordelingen av KD-stillinger blant alle universitetene og de to universitetskandidatene per 2016.

	2012	2013	2014	2015	2016
NMBU	145	3	8	2	7
UiS	74	4	14	24	44
UiA	53	4	13	24	39
UiN	32	2	6	12	35
HSN	61	3	5	10	23
HiOA	45	3	7	6	20

Tabell1: Antall KD-stillinger ved de unge universitetene og universitetskandidatene i 2012, og deretter årlige tildelinger. Kilde: Kunnskapsdepartementet [1,2,3,4,5].

 

Figur 1: KD-stillinger ved universitetene og universitetskandidatene budsjettåret 2016. Kilde: Kunnskapsdepartementet [5].

Tabell 1 indikerer at antall førstekompetente ikke er et kriterium for fordeling av KD-stillinger til institusjonene i sektoren. Figur 2 (under) viser at rekrutteringsstillingene langt fra er jevnt fordelt.  Skulle HiOA hatt like mange KD-stillinger per førstestilling som UiA eller UiS, skulle vi ha hatt 240 stillinger, som figur 8 viser.  For å komme på linje med HSN trenger vi hele 58 stillinger mer enn vi har i dag.

 

Figur 2: Antall KD-stillinger per førstestillingsårverk ved universitetene og universitetskandidatene budsjettåret 2016. Antall førstestillinger ved institusjonene som nylig har overdratt andre virksomheter er beregnet ut fra fjorårets tall for hver av virksomhetene som ble overdratt. Kilde: Kunnskapsdepartementet [5] og NSD [6].

 

Figur 3: Figuren viser hvor mange KD-stillinger HiOA skulle hatt dersom vi skulle hatt like mange per føtstestillingsårsverk som hver av de andre universitetene.   Antall førstestillinger ved institusjonene som nylig har overdratt andre virksomheter er beregnet ut fra fjorårets tall for hver av virksomhetene som ble overdratt. Kilde: Kunnskapsdepartementet [5] og NSD [6].

 

HiOAs sterke satsing på forskerutdanning

En viktig del av HiOAs arbeid med faglig utvikling har vært å utvikle brede og sterke doktorgradsprogrammer.   I dag har HiOA seks ph.d.-programmer:

• Atferdsanalyse, startet 2010
• Bibliotek- og informasjonsvitenskap, startet 2012
• Helsevitenskap, startet 2013
• Profesjonsstudier, startet 2005
• Sosialt arbeid og sosialpolitikk, startet 2011
• Utdanningsvitenskap for lærerutdanning, startet 2013

KDs betydelige forfordeling av HiOA når det kommer til rekrutteringsstillinger kombinert med departementets krav i 2011 om at ph.d.-programmer må vise et volum på minst 15 doktorgradsstudenter, førte til at HiOAs styre i 2011 vedtok at HiOA selv skulle finansiere stillingene som manglet for å nå disse kravene. HiOAs kraftige investering i utviklingen av doktorgradsprogrammene har bidratt til en rask økning i antall ph.d.-studenter, som vist i figur 4 under.

I 2012 hadde HiOA 45 KD-stillinger, som innebar en planlagt egenfinansiering av 45 stillinger for å sikre et volum på 90 studenter totalt. Etterhvert som KD finansierte flere stillinger, gikk HiOAs egenfinansiering av stillinger ned. Med tildelingene i statsbudsjettet for 2016 er HiOA nede i 12 egenfinansierte stillinger.  I effekt har dette vært en forskuttering av KD-stillinger.

 

Figur 4: Veksten i registrerte studenter på HiOAs ph.d.-programmer. Kilde: NSD [6] og HiOA.

 

HiOAs forvaltning av rekrutteringsstillinger

Forvaltingen av høgskolens interne stipendpolitikk og fordeling av strategiske rekrutteringsstipend er delegert til det sentrale FOU-utvalget. Du kan lese om FOU-utvalgets mandat og sammensetning her.

Tildelingene fra KD til HiOA de siste årene er vist i tabell 2 (under). Regjeringens forslag til statsbudsjett i fjor høst ga HiOA fire rekrutteringsstillinger, budsjettforliket i Stortinget økte dette til 14 stillinger, og i forrige uke fikk HiOA også tildelt seks stillinger for å styrke innføringen av femårig lærerutdanning.

År	Antall	Anvendelse
2014	7	frie
2015	2	øremerket helse- og sosialfag
	2	øremerket lærerutdanning
	2	øremerket ingeniørutdanning
2016	10	frie
	3	øremerket sykepleie
	1	øremerket MNT-fag, fases ut etter en periode
	4	øremerket  lærerutdanning
	2	øremerket  lærerutdanning, fases ut etter en periode

Tabell 2: Tildelinger fra KD de siste årene. Kilde: Kunnskapsdepartementet [1,2,3,4,5].

Figur 5 viser hvordan studentene er fordelt på HiOAs doktorgradsprogrammer. I tillegg følger en rekke studenter eksterne programmer, og HiOA har i dag rundt 220 ph.d.-studenter.

Figur 5: Fordeling av KD-stillinger og internfinansierte stipendiatstillinger på HiOAs ph.d.-programmer (antall stillinger i dag pluss stillingene fordelt i vinter). Kilde: HiOA.

Når en stilling er fordelt til et program og en veileder, overføres midlene til programmets fakultet.  Stillingene er finansiert med tre årsverk som kan fordeles over fire år om ønskelig. Linjeledelsen til stipendiaten er selv ansvarlig for finansiering utover de tre årsverkene dersom det er ønskelig eller anses som nødvendig.  For HiOA sentralt betyr dette at en stillingsfinansiering vil være tilgjengelig for reallokering tre år etter at allokering er gjort, uavhengig av om stipendiaten er ferdig eller ikke.

Det innebærer at vi har omtrent 33 stillinger tilgjengelige for fordeling hvert år.

Utfordringer med forskuttering av stillinger

HiOAs langtidsforskuttering av stipendiatstillinger har skapt en utfordring når KD tildelt flere. På den ene side forventer Stortinget at når de finansierer en ny rekrutteringsstilling til HiOA skal det føre til en ny rekrutteringsstilling i budsjettåret, ikke for eksempel året før. På den andre siden, hvis sektoren ikke får lov til å gradvis flytte fra egenfinasierte stipendiater til for eksempel egenfinansierte postdoktorander, vil den ikke finansiere stipendiater selv.  Dette har vært et problem, forskuttering av stillingene gir den situasjonen, mens hvis HiOA ikke hadde forskuttert hadde de ikke fått rask nok utvikling på programmene.

For å redusere denne situasjonen har HiOA begynt å la det gå litt tid fra vi får nye KD-stillinger til vi omdisponerer egne strategiske midler, selv om noen av midlene kan ha sterkere effekt igjennom andre tiltak.

 

Øremerking og innsatsområder

Med start i 2016 øremerket regjeringen stillinger til lærerutdanningen, sykepleie og MNT-fag. Når KD gir oss en stilling som er øremerket for et bestemt fagområde, skal dette fagområdet ha minst én KD-stilling inntil KD bestemmer noe annet.  HiOAs praksis har vært at fakultetene og programmene selv har et ansvar for at øremerkingskravene er ivaretatt i programmene.  Når noen stillinger blir gitt direkte til programmene for egen disponering og noen er konkurranseutsatt, skal fakultetene først bruke de egendisponerte til å møte øremerkingskravet, deretter vil påfølgende utlysning bli brukt til å rette opp eventuelle gjenstående øremerkingsmankoer.

Øremerking er også et signal fra Regjeringen om hvilke områder de ønsker at HiOA skal arbeide med å styrke.  Skal man vurdere om vi har fulgt opp dette, må man se på summen av tiltakene og investeringene som HiOA har gjort og gjør på disse områdene. HiOA gjør en svært sterk investering i sine fagområder, i sine doktorgradsprogrammer og i sin utvikling mot et universitet.  Vi måler ikke vår innsats på disse områdene kun på hvor mange egenfinansierte stipendiatstillinger vi bruker på områdene i et enkelt budsjettår. Når vi for eksempel reduserer antall stillinger vi finansierer selv, er det fordi finansieringen flyttes til et annet svært viktig strategisk initiativ som vil gavne programmene og miljøene mer, ikke mindre.

Utfordringer med HiOAs fordelingsmodell

Slik det er i dag har ikke et program eller fagområde en fast tildeling av stipendiatstillinger fra HiOA, med unntak av det antallet stillinger som er øremerket fra departementet til programmet eller fagområdet. Antall stillinger på toppen av de øremerkede er en funksjon av HiOAs prioriteringer og fordelingskriterier. Det betyr at antall stillinger på et program eller fagmiljø vil kunne variere over tid, men skal aldri gå lavere enn det antall stillinger som er øremerket for programmet eller fagmiljøet.

Det opplagte problemet her er at for programmer uten øremerkede stillinger, kan antall stipendiatstillinger finansiert fra KD eller internt gå ned til null.  For at denne modellen skal være hensiktsmessig, må vi enten være trygge på at programmene selv er i stand til å skaffe seg stort nok volum av stipendiatstillinger, eller kunne avvike fra modellen de gangene vi ser vi får uheldige fordelingsresultater.  Det skjedde i denne fordelingsrunden, som vi vil se under.

Det er i tillegg  i ledelsens interesse at noen flere hensyn enn gruppenes styrke og søknadenes kvalitet tas med.  Andre viktige kriterier er faggruppens potensiale og fagområdets relevans.  Fra et organisasjonsutviklingssynspunkt, kan det også være viktig å bruke noen av stillingene til å systematisk bygge ut veiledningserfaringen i institusjonen.

Denne artikkelen er i en serie for de som er interessert i HiOAs indre liv.  Det kan du også gjøre ved å følge rektoratet.  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Referanser

[1] Orientering om statsbudsjettet 2012 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2011.

[2] Orientering om statsbudsjettet 2013 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2012.

[3] Orientering om statsbudsjettet 2014 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2013.

[4] Orientering om statsbudsjettet 2015 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2014.

[5] Orientering om statsbudsjettet 2016 for universit og høgskoler, Kunnskapsdepartementet 2015.

[6] Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Norsk samfunnsvitenspelig datatjeneste.

 

I vinter fordelte FOU-utvalget 36 stillinger. 12 stillinger ble fordelt likt til hvert doktorgradsprogram (altså 2 til hver), 6 stillinger ble videresendt til fakultet for lærerutdanning for å brukes til å styrke utviklingen mot femårig lærerutdanning, opp mot 10 stillinger kan skrives inn i eksterne prosjektsøknader dersom de er av en viss størrelse og det kan sannsynliggjøres at innskriving av HiOA-finansierte stillinger kan styrke søknadens vinnersjanser.   30 stillinger for oppstart i 2017 vil bli fordelt før sommeren.

Søknadene

FoU-utvalget fastsatte en rekke kriterier for fordeling av de 18 stipendiatstillingene, som du kan lese her.

Vi mottok ca. 111 søknader gjennom Limesurvey.  Fordelingen av søknader på programmene er vist i figur 6.  Veiledernes tilknytning er vist i figur 7.

 

Figur 6: Fordeling av søknadene på doktorgradsprogrammene. Kilde: HiOA.

 

Figur 7: Søknadene: Hoved- og medveiledernes tilknytninger.  Kilde: HiOA.

 

Tildelingene

Fordelingen på programmer og enheter er vist i figurene 8 og 9 under.  Figurene viser at FOU-utvalget lyktes i å oppnå flere av målene med utlysningen.  Ett mål var å mobilisere miljøene sterkt, noe antallet søknader og aktivitetene fram mot søknadsfrtisten viste,  Et annet mål var å få miljøer uten egne ph.d-program på banen.  Både TKD og SVA er godt representert, og vi har sett at arbeidet med søknadene har satt en rekke faggrupper i kontakt med hverandre som tidligere ikke har vært det.  Et tredje mål var å få miljløene til å fokusere på fagmiljene og forskningsgruppene sine som sterkere verktøy for målrettet utvikling og prosjektsøknadsarbeid.  Ellers ser vi at den store søknadsbunken fra HF førte fram, fakultetet gjorde det svært godt i konkurransedelen av fordelingen.

 

Figur 8: Fordeling av tildelingene på doktorgradsprogrammene. Kilde: HiOA.

 

Figur 9: Tildelingene: Hoved- og medveiledernes tilknytninger. Kilde: HiOA.

 

Utfordringer med HiOAs fordelingsmodell

FOU-utvalget ønsket å bruke denne runden av tildelinger til å høste erfaringer for å kunne forbedre fordelingsmodellen, kriteriene, vektingen av kriteriene, evalueringsprosessen, etc.  Den neste utlysningen vil være det neste raffineringssteget for fordelingsmodellen, og vil også brukes til å rette opp skjevheter eller feil i fordelingene i denne runden. En arbeidsgruppe vil arbeide med dette over de neste ukene. 

Fordelingen av stipendiatstillinger er ikke en enkel jobb under de beste omstendigheter.  Men FOU-utvalget har tatt viktige skritt i riktig retning. Medlemmene har hevet seg over fakultære egeninteresser og tatt et overordnet institusjonsperspektiv. De har tatt modige og viktige valg for å utvikle ny policy og prosess for å bruke rekrutteringsstillingene til maksimalt beste for høgskolen, om de er finansiert av KD eller HiOAs strategibudsjett. Og de har vært tydelige på at dette er arbeid i utvikling.

Kritikk

Fordeling av rekrutteringsstillinger tror jeg alltid vil være utsatt for kritikk. Vi har langt færre stillinger enn etterspørselen.  Det har kommet en del kritikk til prosessen, og jeg skal kort gå igjennom noe av den her.

1) “Søknadene ble ikke faglig evaluert”. Jeg antar det med dette menes at søknadene ikke ble fagfellevurdert. Det er bevisst.  Det var adgangen til å lyse ut stipendiatstillinger som ble lyst ut, ikke selve stipendiatstillingen. Vurderingen var derfor (a) av fagmiljøene (som ble gjort ut fra et sett indikatorer) og (b) om fagmiljøene kunne formidle hva de ønsket å bruke stipendiatstillingen til på en effektiv måte (som ble gjort av medlemmer i FOU-seksjonens EU-team). For å ivareta at fagmiljøene skal ha fleksibilitet i utlysningene vurderte utvalget altså ikke om forskningen som stipendiatene skal gjøre vil flytte forskningsfronten.

2) “Stipendiene ble utlyst i konkurranse på tvers av alle disipliner, fag og profesjoner på hele høyskolen, noe som gjorde det umulig ta hensyn til faglige og profesjonsspesifikke fagtradisjoner og tilnærmingsmåter i kvalitetsvurderingene,…”  Det var fagmiljøene som ble vurdert, og da har man ikke i samme grad behov for å ta hensyn til fagtradisjoner.  Se kommentaren i punktet over.

3) “Fristen var uforsvarlig kort”.  Hvis man her mener fristen for søkerne, så var den på omtrent en måned.  Utlysningene ble gjort direkte til forskningsgruppene, og FoU-utvalget mener at forskningsgruppene som skal få en stipendiat ikke burde trenge mye tid på fortelle hva de kunne ønske å bruke en ph.d.-student til.

4) “FoU-utvalget ved HiOA hadde veldig kort tid for å behandle» vurderingene. «Utvalgsmedlemmene, som  fikk søknadene ferdig rangert av FoU-administrasjon ved HiOA,  hadde kun én dag til å gjøre seg kjent med innstillingen og søknadene.” Utvalget har outsourcet hovedarbeidet av vurderingen.  Det  er helt vanlig, siden utvalgene har begrenset tid i møtene.  Utvalget diskuterte og bestemt prinsippene, indikatorene og vektingen av disse på to utvalgsmøter. Når prinsippene var ferdigdiskutert, gikk man igjennom konsekvensene for fordelingen og gjorde noen justeringer for å rette opp noen skjevheter. (Se forøvrig kommentaren under.)

5) Utvalgsmedlem “Osland slaktet behandlingen”. Utvalget hadde blitt enige om at de ville få fordelingsforslaget sent, og at de ville trenge å bruke de siste dagene før møtet på forberedelsen til møtet. Osland ønsket i møtet en protokolltilførsel hvor han forklarte at stemmegivingen var basert på å kontrollere kvaliteten i fordelingsforslagen. Utvalget diskuterte da om saken skulle trekkes (for at utvalget skulle bruke mer tid på vurderingene), men ingen i utvalget ønsket å gjøre det.  Det er utvalget selv som bestemmer hvor mye tid det skal bruke på sakene.

6) “Den store mengden sammen med korte frister og tidspress gjorde i seg selv behandlingen uforsvarlig.” Hvis det her vises til tidsfristene for søkerne, se punkt 3, over.  Hvis det dreier seg om tidsfristene for FOU-utvalget, se punkt 5, over – FOU-utvalget setter sine egne tidsfrister.

7) “Fordelingen tok ikke hensyn til KDs øremerking”.  Dette er ikke korrekt.  Siden noen av stillingene ble fordelt av enhetene og noen sentralt, og siden det var diskusjoner om hva øremerking skulle bety i en situasjon når hioa hadde forskuttert stillinger, ble FOU-utvalget enige om å se å se hvordan øremerkingen ble ivaretatt og så bruke neste runde for å rette opp eventuelle ørmerkingsmankoer.

8) “Prosessen medførte at man ikke hadde noen styring med skjevfordeling mellom PhD-programmene.”  Dette er ikke korrekt.  Fordelingen var en blanding av konkurranse, minimumsfordeling til programmene og videreføring av KDs øremerkinger.  Utvalget diskuterte dette over to møter nettopp for å få tid til å gjøre en slik balansering.

9) “Satsingen fra politisk ledelse på lærerutdanningen er ikke fulgt opp av HiOA”. Dette er feil. For det første kan man ikke se på årets fordeling alene for å avgjøre om HiOA satser på lærerutdanningen, ei heller kan man se på et enkelt års tildeling. HiOA har finansiert en rekke av stipendiatstillingene som nå er på LUIs program.  Lærerutdanningen har også blitt prioritert på andre måter.  Men det mest interessante er kanskje at med fjorårets “flate” fordeling ville LUI fått 17%, mens de nå fikk 25%.

10) “Høgskolen må forholde seg til politiske signaler”. Høgskolen har en rekke politiske signaler og insitamentet å forholde seg til.  Det blir skjevt å vurdere høgskolens innsats ut i fra fordeling av stipendiatstillinger alene, og ikke minst ut i fra én enkelt fordeling alene. Kritikken tar ikke inn over seg helhetsbildet.

11) “Resultatet ble da også at noen programmer fikk mange, mens andre fikk få eller ingen.” Det er riktig at fordelingen nå er annerledes enn en flat fem stillinger til hvert program.  Men fordelingen reflekterer rimelig godt kjøttvekten i enhetene og i programmene, såvel som antall søknader fra hvert program eller enhet.  HF sendte inn 47 søknader, og tildelingen viser at denne mobiliseringen førte fram.

12) “Gjennom denne metoden fraskrev HiOAs sentrale FoU-utvalg seg ansvar for en balansert og faglig forsvarlig utvikling av alle egne PhD-programmer”. Dette er ikke korrekt. Fordelingen ble gjort over to fou-utvalgsmøter nettopp for å foreta en avbalansering mellom programmene.

13) “De langsiktige konsekvensene av en slik ansvarsfraskrivelse er skjevutvikling uten styring av hele høyskolen.” Dette er ikke korrekt. Se forøvrig punktet over.

14) “Skandaløst”.  Det er ikke noe skandaløst over denne fordelingen. Fordelingen har skjedd til dyktige grupper med gode søknader og tydelige mål for stillingene.

15) “I tillegg kan det reises velbegrunnet tvil om den faglige nøytraliteten i den såkalte søknadstekniske vurderingen. En slik søknadsteknisk vurdering vil ut fra egen indre logikk favorisere søknader fra bestemte fag og tilnærmingsmåter hvor stipendiatprosjekter er forhåndsdefinert som nisjeoppgaver inn i store pågående prosjekter, gjerne basert på laboratorievirksomhet og veldefinerte, tekniske oppgaver.”  Kritikken retter seg mot at søkerne ble bedt om å gi en beskrivelse av hva de skulle bruke stipendiaten til.  Kritikken sier at om man ber om dette, så disfavoriserer det enkelte fagtradisjoner, og at man ikke bør spørre disse fagmiljøene hva stillingene skal brukes til.

16) “Når LUI følger departementets intensjon om å bruke de øremerkete stillingene på grunnskole- og faglærerutdanningen, blir det svært få stillinger igjen å fordele til de tre andre instituttene på fakultetet. Viktige områder for FoU med kompetente fagmiljø, blir skadelidende.”  Dette er korrekt og er en kritikk av (a) at hios får så få KD-stillinger, og (b) at KD øremerker dem.

Sammenlignet med andre institusjoner har HiOA dessverre en svært lav tildeling av KD-stillinger. Vi har i dag 78 KD-stillinger og skulle, hvis vi hadde samme antall per doktogradsholdende ansatt som UiS eller UiA, hatt over 200.  Sammenlikner vi oss med Høyskolen i Sørøstnorge, skulle vi hatt nesten dobbelt så mange som det vi har i dag. En viktig oppgave for HiOA framover er derfor å arbeide for å øke antall stipendiatstillinger vi får fra KD.  Det er en oppgave som hviler på oss alle i organisasjonen. Les om dette og HiOAs rekrutteringsstillingsstrategi her.

Artikkelen ble oppdatert  12 mai, og delen om kritikk har blitt lagt til.

«Intern interesse» er en serie med artikler for de som har spesiell interesse for HiOAs indre liv.  Du kan også lære mer om det ved å følge rektoratet.  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.

Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.

Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) går fra ett kapittel til ett annet. Det første kapittelet startet da forskningssentrene AFI og NOVA 1. januar 2014 ble innlemmet i Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). SVA ble da etablert som et senter i HiOA med AFI og NOVA som senterets institutter.

Det andre kapittelet startet 1. januar 2016. SVA doblet i størrelse da forskningsinstituttene NIBR og SIFO ble med. Med 220 ansatte blir SVA et særdeles spennende og slagkraftig samfunsforskningsmiljø. I artikkelen “Fire trinn i en rakett” kan du lære om effekten av å gjøre dette. I artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi gjør det.

Her skal jeg fortelle litt om hvordan vi gjør det.

Fra SVA1 til SVA2

Internt har vi uformelt kalt SVA fram til 1. januar 2016 for SVA1, mens det nye SVA da er SVA2.  SVA2 er dobbelt så stort som SVA1, og en slik endring er selvfølgelig krevende.  Arbeidet med overdragelsen gikk svært bra. Tjenestemannsorganisasjonene og administrasjonen i instituttene og på HiOA gjorde en kjempeinnsats, og da juleferien kom var mange slitne. Folkens, dere gjorde en fantastisk innsats!  Tusen takk.  

En viktig del av prosessen var en samtale som strakk seg over mange måneder og som endte opp med en strategi med følgende hovedpunkter:

• NIBR og SIFO går inn i SVA
• Overgangen organiseres slik at risiko minimeres. Det innebærer at
  • overgangen skal føre til minimale forstyrrelser for instituttenes virksomhet, og at
  • SVAs struktur og organisering i størst mulig grad skal beholdes.
• Vi skal ha en overgangsfase på opptil to år. I denne perioden skal
  • instituttene sikre kontinuitet og stabilitet i sin drift og oppdragsinngang
  • instituttene integrere seg med hverandre, i SVA-strukturen og med HiOA
  • instituttene utforske mulighetsrommet som er etablert, og ekspandere sitt akkvisisjonsarbeid
  • instituttene og HiOA etablere en mål, strategi og plan for veien videre
  • HiOA styrke sin infrastruktur og sitt støtteapparat for BOA.

Denne strategien er viktig for å unngå at vi kommer bakpå i oppdragsforskningmarkedet.  

SVA2

I perioden som nå har startet får instituttene tid til å bli en del av HiOA, lære en ny sektor å kjenne, lære hverandre å kjenne, utvikle SVA som et slagkraftig senter, utvikle en visjon, en strategi og en plan for hva som skal skje videre. 

Utviklingen skal også finne gode måter å fordele strukturer og tjenester imellom faggruppenivå, instituttnivå, senternivå og sentralt. Det er i HiOAs, SVAs og instituttenes felles interesse å etablere noen støttetjenester på senternivå etter å ha tatt et godt blikk på tjenestene som i dag ligger under det enkelte institutt.  

SVA blir også viktig for at HiOA skal styrke seg som et moderne, samfunnsrelevant og arbeidslivsnært universitet. Målet er en dynamisk og tjenesteorientert administrasjon som skal tjene sin eksternfinansiert forskning godt.

SVAs leder, Kåre Hagen får en substansielt mer omfattende oppgave, og har tatt permisjon fra rollen som leder for NOVA.  Forskningssjef Bjørn Hvinden har tatt den krevende jobben som forskningsdirektør for NOVA.

Ordningen med SVA-styre ble videreført for SVA2 med noen justeringer; det vil være fire eksterne representanter og fire ansattrepresentanter (en fra hvert institutt) og prorektor for forskning (som i dag er meg) vil lede styret.

SVA3

I SVA2-perioden skal vi utvikle SVA som et slagkraftig senter, og utvikle en visjon, en strategi og en plan for hva som skal skje videre.

Ut av denne planen vil SVA3 bli født. Ulike faglige potensialer skal tas ut. I høst ble en arbeidsgruppe satt ned for å utvikle en preliminær faglig utviklingsplan for SVA2. I tillegg til en rekke konkrete og praktiske forslag, presenterte arbeidsgruppen også flere eksempler på områder hvor SVA har unike muligheter til å markere seg markant sterkere både nasjonalt og internasjonalt, inkludert migrasjon og mangfold, urbanisering og storbyutvikling, fattigdom og ulikhet, befolkningsaldring, miljø og klima fra samfunnsforskningsperspektiv,  europeisk integrasjon, bolig og.  Når arbeidsgruppen også trekker inn mulighetsrommet skapt av resten av HiOA, vil noen områder skille seg ut enda sterkere som substansielle kompetansesentra.

Med noen unntak er dette aktiviteter hvor instituttene i dag arbeider isolert og ofte konkurrerende på de samme oppdragene. SVA3 skal imidlertid rigges på en slik måte at vi over tid utnytter potensialet ved å se aktivitetene samlet og utnytte komplementær kompetanse.  Gjennom god koordinering og samarbeid kan samfunnsspørsmålene belyses på bedre måter, med nye vinklinger og flere perspektiver.  For noen temaer kan det gjøres ved å definere ulike programområder eller strategiske satsninger for samarbeidet, for andre kan det gjøres ved å etablere matriseorganiserte forskningssentra. Disse programområdene og sentrene skal dekke og styrke både forskning, utdanning og formidling.  

Hvordan SVA3 vil se ut vet vi lite om. Det vi vet mer om er hvordan vi skal komme dit.  Utviklingen skal i stor grad komme nedenfra, og motiveres av at instituttenes fagmiljøer, som individuelle fagmiljøer, som individuelle institutter og som et kollektiv, sammen med HiOA ser og lar seg inspirere av mulighetsrommet.

Hva så?

Vi mener at etableringen av SVA vil ha svært positive konsekvenser for partenes evne til å levere på sine samfunnsoppdrag; på undervisning, forskningskvaliteten og på forskningens relevans og samfunnsnytte.  Om vi vil realisere dette er i første rekke avheng av i hvilken grad arbeidet ved instituttene og høgskolen lar seg kople sammen på formålstjenlige måter og i hvilken grad fagmiljøene ved instituttene og HiOAs utdannings og ph.d.-programmer finner hverandre.  Vi vet at vi kan levere sterkt på samfunnets forventninger, og vi mener vi har funnet en plan for hvordan vi skal komme dit.

Les mer

I artikkelen “HiOA etablerer et av Europas mest spennende samfunnsforskningssentra” kan du lese hvorfor vi etablerer og utvikler SVA. I artikkelen “Fire trinn i en rakett” kan du lære om effekten av å gjøre dette.  Denne artikkelen forteller litt om hvordan virksomhetsoverdragelsene og organisasjonsutviklingen foregår, og er skrevet for de mer spesielt interesserte.

Forøvrig, følg rektoratet!  Du finner meg på min Facebookside, på Twitter, på LinkedIn og denne HiOA-bloggen.  Rektor Curt Rice har også en HiOA-blogg.  Du finner ham også på Facebook, Twitter og LinkedIn. Nina Waaler, prorektor for utdanning, har også en HiOA-blogg, og du finner henne også på Twitter og LinkedIn.