Kategorier
Intern interesse

Arbeidsoppgaver i 2017

Høgskolestyret har nå godkjent at rektoratets forslag til søknad universitetsakkreditering oversendes NOKUT.  Det betyr ikke at arbeidet vårt tar en pause. Den økende etterspørselen etter HiOAs kunnskap og kompetanse gir både inspirasjon og motivasjon. Men HiOAs posisjon betyr også et stort ansvar, et ansvar som blant annet krever at vi fortsetter arbeidet med å styrke vår kapasitet og kvalitet innen forskning, forskerutdanning og innovasjon (en samling aktiviteter som jeg her, feilaktig riktignok, tilsammen kaller FOU). Som prorektor for FOU har jeg institusjonelt ansvar for dette, og noe av det jeg vil arbeide med i 2017 er:

  • Utvikle strategi: Vi arbeider mye med strategi, og vil fortsette å gjøre det mye av året. For meg blir det viktig å få landet en strategi som både setter en klar nasjonal profil og styrker HiOA som en spennende anvendt forskningsinstitusjon.
  • Utvikle “forretningsområder”: Jeg har jobbet mye med å utvikle nye og eksisterende områder.  For eksempel så hadde ansvaret for overdragelsene av instituttene NIBR og SIFO, og har som styreleder for SVA et ansvar med å utvikle SVA og dens integrering i HiOA. Et annet eksempel er at jeg utviklet relasjonen til Simula og vil arbeide i 2017 med å utvikle et doktorgradsprogram og et forskningssenter i digitalisering i samarbeid med dem.  
  • Styrke administrativ FOU-støtte: Jeg vil fortsette å arbeide med å styrke organene som støtter opp om utviklingen av FOU-støtte og -administrasjon, inkludert FOU-avdelingen, doktorgradsutvalget og FOU-utvalget, og rette arbeidet i større grad mot økt målfokusering, klarere prioritering, mer utviklingsorientering, og høyere proaktivitet. Forskningsdirektøren og jeg vil bringe fram forskningsstøttende tiltak i fakultetene, sentrene og ulike deler av fellesadministrasjone, og styrke koordineringen av tiltak på tvers av fellesadministrasjonen og med fakultetene.  
  • Øke antall eksterne prosjekter. HiOA har lav grunnfinansiering for FOU. Ekspansjon av forskningsaktiviteten, inkludert frikjøp av tid og finansiering av ph.d.-studenter og postdoktorander, må i større grad gjøres gjennom økt prosjektfinansiering. Et viktig poeng her er at eksternfinansiering på mange måter ikke primært dreier seg om penger.  Både arbeidet med å planlegge for, skaffe, og gjennomføre eksterne prosjekter i samarbeid med eksterne partnere prosjekter er utviklende for forskningsutviklingen og forskningskvaliteten vår,.
  • Øke forskningsproduksjonen og forskningskvaliteten. Forskningsgruppene og fagmiljøene har ulike fokuser, erfaring og forskningshistorie. Vi skal fortsette arbeidet med å spre beste praksis, skape nye kontaktflater i mellom våre forskningsmiljøer, gjennomføre rettede utviklingstiltak og koordinere disse.  
  • Styrke forskerutdannelsene. Doktorgradsprogrammene er en pillar i FOU-utviklingen ved HiOA. De har vært under rask oppbygging, og vi arbeider med å styrke alt fra inntaksprosedyrer og integrering av studentene i forskningsmiljøene til veiledningskvaliteten. 
  • Styrke arbeidet med innovasjon. HiOAs egenart, sammenliknet med de ”gamle” universitetene i Norge, er å være nærmere samfunns- og arbeidslivet, og med et fokus på problemstillinger som er umiddelbare, langsiktige og samfunnsviktige. Imidlertid er HiOAs institusjonelle fokus på verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap svak, inkludert arbeidet med prosessinnovasjon i profesjonene.
  • Øke professor-og doktorgradsandelene. Andelen av UF-ansatte med doktorgrad eller professorkompetanse er for lav.  Dette skal jeg fortsette arbeidet med å endre. En økt andel med forskerutdannelse gir økt forskningsaktivitet og styrker FOU-tilknytningen i våre utdanninger.
  • Øke ledelseskompetanse: HiOAs ledere i førstelinjen har tradisjonelt kommet fra en undervisningsbakgrunn, og kan ha nytte og glede av å styrke sin kompetanse på å lede forskere. Lederne for HiOAs mange forskningsgrupper, som ikke er ledere i linjen, har også behov for et tilbud om opplæring.  I 2017 skal vi gjennomføre lederopplæringskurs for begge disse gruppene.
  • Hjelpe dekanene, senterlederne, og prodekanene:  Lederne av de ulike enhetene har et utfordrende arbeid.  Fakultetene ved HiOA er store, komplekse organisasjoner, med unge forskningstradisjoner og utfordrende mål, og utfordringene med å utvikle fou-aktivitene i enhetene har mange fasetter.  Til syvende og sist er min jobb å være der for dekanene og senterlederne, og hjelpe dem i å nå sine fou-mål.

Jeg er så heldig at jeg har en kjempestøtte i fou-direktøren og ledelsen i fakultetene og sentrene. HiOA står godt rustet til å fortsette utviklingen mot et sterkt og tydelig universitet, med en substansiell prosjektportfolio, synlige forskningsgrupper og forskningsbaserte utdanningsprogrammer. For å få det til må vi sette mål, løpe fort, skaffe venner, lage bråk, og dra lasset sammen.

 

Mer

Følg meg på sosiale medier:

 

Kategorier
OsloMet

Styret har godkjent universitetsøknaden

Med gode og konstruktive diskusjoner vedtok styret i Høgskolen i Oslo og Akershus i dag å godkjenne rektoratets forslag til søknad til NOKUT om universitetsakkreditering. Det er en god dag. Mange mennesker har gjort en fantastisk innsats med å hente inn informasjon, behandle den og presentere den på en fornuftig og lettlest måte.

Det er flere som fortjener stor takk.  Prosjektleder Ina Tandberg, delprosjektleder FOU Elin Holter Anthonisen, delprosjektleder for utdanning Sigfrid Arneberget Øien, kommunikasjonsansvarlig Trine Beate Elvebakken, de interne og eksterne som har lest og gitt kommentarer, alle som arbeidet på tidligere versjoner, inkludert Tormod A. Furuseth, og….

…STOR takk til tidligere rektorater som har hatt framsyn og mot til å styre mot dette målet selv om det da lå langt framme.

Jeg tror vi alle må takke våre familier som har latt oss få arbeide tidlig og sent. For meg har dette kostet to juleferier (både denne julen og for ett år siden), og stjålet mange timer resten av året..

HiOA har 20 000 studenter, fire fakulteter, mer enn 70 forskningsgrupper, Norges største samfunnvitenskaplige oppdragsforskningssenter, og et sterkt voksende forskningsvolum. Som universitet blir HiOA Norges tredje største målt i antall studenter. HiOA er et universitet etter enhver internasjonal norm, og det tredje tørste i Norge målt i antall studenter. HiOA er et universitet i gavnet. Nå ber vi om også å få være det i navnet.

Mer

Følg meg på sosiale medier:

Kategorier
Universitet og samfunn

10 Lessons for Academics who Care

The word of the year in 2016, according to Oxford Dictionaries, was “post-truth”, which they defined as the situation when “objective facts are less influential in shaping public opinion than appeals to emotion and personal belief”. In Germany, the Gesellschaft für deutsche Sprache selected the essentially same word, “postfaktisch”, while the Cambridge Dictionary chose “paranoid”, and Dictionary.com went for “xenophobia”. My favorite word of 2016, however, was Merriam-Webster’s selection of “surreal” (narrowly winning over “fascism”). According to the US dictionary, it was looked up significantly more frequently than previous years.

A month into 2017, and the world seems even more “marked by the intense irrational reality of a dream”.  This is of deep importance for our universities, society’s proud defenders and proponents of reason. We have watched as even the pretense of fact and reason has disappeared from parts of the public debate. We have seen research and the scientific approach  declared unwanted by senior politicians. So what do we do now?

  1. Keep a clear purpose: It seems more important than in a long while that universities and colleges rememebr their real purpose. Which is? Making the future better, by developing and communicating knowledge.
  2. Defend reason: The purpose of universities and colleges means that they are defenders of and proponents of truth and reason. The heritage of the Age of Enlightenment, which includes knowledge, scepticism and reasoning based on cause and effect, has lead to democracy, tolerance, modernism, the rule of law and the scientific method. The world of today reminds higher education institutions that they can never stop defending this heritage.
  3. Teach ethics: When politicians didn’t mind repeatedly being caught, ethics must be the core of any curriculum. And not only ethics as a subject of philosophy, but ethic as a practical tool for living a good life, further a sustainable career and building healthy societies.
  4. Teach critical thought: Have our higher education institutions done enough to teach students critical thought and provide them with the intellectual tools that help distinguish lies and demagogy from facts?
  5. Internationalize: As populist nationalism is spreading, internationalization of higher education becomes even more important. Our grand challenges are global and international, and can only be addressed through international collaboration. Internationalization of academia strengthens the quality of research and education, links industry and academia together across borders, increases innovation and value creation. Internationalization also increases students’ understanding of the complexities of political choices in general and transnational challenges and opportunities in particular.
  6. Get engaged: The scientific community must find practical ways to follow up their commitment to purpose, and engage stronger in the democratic endeavour and the democratic debates. And as with much work in academia these days, there should be a healthy attention to maximizing impact.
  7. Communicate better: Scientists publishes around 1.5 million papers in 2016. Most of these were only read by the authors and the reviewers. Most never leave the ivory tower.  We need to think deeply about this.  Impact does not only mean impact in academia, but impact in society. To achieve that, we must become better communicators.
  8. Restore trust: Trust in science and expertise has suffered, and an anti-intellectual flavour has settled in public life. Such scepticism is not entirely unjustified. Particularly when we wade into the public political debate, there is a hint of smug elitist, anti-populist smirk on our faces as we claim ethical privilege, maintain an idealised vision of science and scientist, label other perspectives as “anti-science” or “post factual” and are blind to our own confirmation biases.
  9. Keep to your area of expertise: Academics use their titles and positions to give their arguments authority, even when venturing away from their fields of expertise. Should scientists only advocate from within the confines of their own specialised knowledge?  If we don’t, are we undermining the authority of science and scientists and contribute to a growing rejection of “experts” among politicians and voters?
  10. Yes, it applies to you, too:  Of course, I am no exception. Yes, when I use the word “post factual”, I do imply that my opponents don´t have the facts, and that I, in contrast, do. Yes, in this article, which needs a punch to be read, I elevate my worldview to the level of transcendental truth. Yes, here I have used my professional title to put weight behind my arguments, and also get readers. Yes, here I do talk about things that are not my field of research (my field is computer science).