Portrettet

Bilde av Kari Gerhardsen Vikestad, studieleder for Radiografutdanningen ved OsloMet.

Det handler ikke om å gjøre læreboka digital, men å endre seg selv som fagperson.

Kari Gerhardsen Vikestad, studieleder ved radiografutdanningen hos OsloMet

Kari Gerhardsen Vikestad er studieleder ved radiografutdanningen på OsloMet, og har siden oppstarten vært en del av Bokskapets «inste grind». Vi ville høre om hennes betraktninger rundt å tilgjengeliggjøre undervisningsopplegg som åpne, digitale læreverk.

AV OSLOMETX

– Man må forstå hva det innebærer å digitalisere.

Dette understreker Kari, som var med å utvikle PISA-modellen. Det er en pedagogisk arbeidsmodell som sikter mot å erstatte tradisjonelle undervisningsmetoder med en ny og digital tilnærming. Dette representeres av konkrete læreverk lagt åpent tilgjengelig på plattformen OpenEdX, som på OsloMet nå er omdøpt til OsloMetX.

Gode resultater

Kari er ansvarlig redaktør for det første (og fremdeles største) digitale læreverket på OsloMetX, Anatomi, fysiologi og biokjemi (2016). Erfaringene rundt bruken av dette avdekket noen interessante funn:

– Resultatene etter to års gjennomføring av anatomi og fysiologiemnet på radiografutdanningen viste at vi gikk fra 35 % stryk til 7 % stryk og gjennomsnittskarakter ble C. Året etter (2017) ble de ytterligere forbedret til 1,6 % stryk og gjennomsnittskarakter på B. Dette handlet ikke ene og alene om datidens Bokskapet, men det stimulerte utvilsomt til solid studieinnsats.

Av dette forstår vi at læreverkene kan legge til rette for mer forberedte og aktive studenter. Tenker du at PISA kan bidra til å svare på digitaliseringsbehovet?

– Ja, men PISA handler ikke først og fremst om digitalisering. Det dreier seg om organisasjonsutvikling, kompetanseheving og utvikling av nye samarbeidsformer mellom lærere og student, men også mellom fagmiljøer og arbeidsliv. Men strengt tatt handler vel all digitalisering om et komplekst samspill mellom disse. Én suksesshistorie vil ikke gjenta seg med mindre man er klar over dette.

Et fellesskap for digital kompetanseheving

Hva er ditt beste råd for nysgjerrige undervisere som kunne tenke seg å utforske PISA?

– Å prioritere det. På vegne radiografutdanningen har jeg valgt å sende samtlige ansatte på PISA-kurs. På det tidspunktet var jeg ikke klar over hvor mye tid det ville ta, eller hvor krevende det var. Det er dessuten avgjørende at lederne deltar aktivt for å forstå hva som kreves, både med tanke på omfanget og prosessen. Dette ble i alle fall veldig tydelig for meg etter endt PISA-kurs. Dessuten utgjør Bokskapet (nå OsloMetX) et fellesskap der man får utviklet kompetanse på mediering, ispedd høy takhøyde og masse raushet. Det er en forutsetning når man skal starte en slik reise. Da er det ikke bare opplæringen i pedagogiske verktøy som er viktig; det er å kartlegge hvor man selv står og hvor man skal. Sånt er det rom for på PISA-kurs.

Den viktigste lærdommen du har hentet ut fra dette, hva er det?

– Det handler ikke om å gjøre læreboka digital, men å endre seg selv som fagperson. Hvor villige er vi egentlig til det på OsloMet?