Lesson study i barnehagen

Anne-Line Bjerknes- Universitetet i Sørøst-Norge

«Lesson study» er en metode som man kan benytte for å sette i gang utviklingsprosesser i egen barnehage/skole. Metoden er japansk og har fått stor internasjonal oppmerksomhet fordi den har gitt svært gode resultater i matematikkundervisningen i japanske skoler. Det er flere norske skoler som har tatt i bruk metoden, men metoden kan fint overføres til områder som ikke handler om undervisning. For eksempel vil noen barnehager bli bedre til å få i gang gode samtaler om realfag, det kan være at man ønsker å bli bedre til å stimulere språket til de minste, eller kanskje man bli bedre til å komme seg mer ut i naturen? Hvordan kan man jobbe for å få dette bedre til?

Når man skal jobbe med lesson study, er det vanlig å gå gjennom fire steg (se figur 1): 1) målsetting/undersøkelsesfase/planlegging, 2) Utføring og observasjon, 3) Evaluering og refleksjon, eventuelt omarbeiding, og 4) deling av resultatene. Styrken i metoden er at man jobber i grupper i alle disse fire stegene. Man bytter på hvem som observerer og hvem som utfører, men alle skal være med på å planlegge hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hva som skal observeres.

Fig.1 Lesson study syklusen

Trinn 1: Her undersøker man, gruppevis, hvor man har områder som man kan forbedre. Ut fra hva man finner setter man seg mål og planlegger hvordan man kan nå disse målene. I trinn 2 utfører man det man har planlagt. En i gruppen utfører, mens andre kollegaer i gruppen observerer og noterer i et observasjonsskjema. I trinn 3 møtes gruppen. De som observerte forteller om hva de observerte og hvilke refleksjoner de gjorde seg da de observerte. Den som utførte opplegget, noterer og kommenterer med egne refleksjoner. I dette trinnet kan gruppen gjøre noen justeringer, slik at utføringen kan bli enda bedre neste gang. Man kan være mellom trinn 2 og 3 i flere omganger, før man ser seg selv som ferdig med målsettingen. Da kommer man til trinn 4. Her deler gruppen resultatene sine og erfaringer de gjorde i syklusen med andre kollegaer. Flere grupper kan ha jobbet med ulike målsettinger, og det er viktig at resultatene av dette deles i hele personalet, slik at alle kan lære av hverandre.

Et eksempel fra Sentrum barnehage

Sentrum barnehage er en barnehage i et område som er bynært, og hvor man gå et lengre stykke til skogen og annen «vill natur». Barnehagen har derfor ikke vært så god til å oppdage naturen sammen med barna. Personalet liker dessuten også å være i barnehagen, gjerne inne. Hvordan kan de bli bedre til å komme seg ut? Hvordan kan de skape interesse for natur hos barn og ansatte?

På første planleggingsdag etter nyttår setter personalet seg i grupper og løfter frem problemstillingen «Hvordan kan vi skape interesse for natur hos barn og ansatte?» De setter seg avdelingsvis og lager ulike påstander (hypoteser) de ønsker å teste ut for å se hva som kan bidra til at de kommer seg mer ut med barna:

Planlegging

Avdeling Jordbær (skolestarterne):

De ansatte blir enige om at det kan hende det er mer spennende å gå på tur for barna om de lager en slags natursti som de kan følge ute. Ved å gå gjennom byen vil de henge opp QR-koder som barna kan skanne.

Hva bør være i QR-kodene for at det skal være interessant? De bestemmer seg for å legge inn noen QR-koder som viser fuglelydene til fugler i nærområdet deres (figur 2).

Fig.2 Svarttrost med tilhørende fuglesang i QR-koden.

Avdeling Blåbær (3-4 åringer):

I denne avdelingen ble de enige om at de ville gå på tur og ta med seg en digital lupe. De så at når barna var på tur, plukket de ofte opp ting de fant som de ville vise de voksne. Kanskje kunne det bli enda mer spennende å gå på tur om man kunne studere det man fant med et nærmere blikk?

Påstand de vil teste: Ved å ta med digital lupe på tur, vil barna oppleve at de voksne blir mer interessert i det de finner, og barna vil bli mer motiverte til å observere enda bedre. Dette vil gi økt naturglede.

Avdeling Krekling (1-2 åringer):

Avdelingen for de minste ble enige om at de ville ta med vogner, men også være bevisste på at barna skulle få øvelse i å bevege seg når de var på tur. De ønsket å gå til nærparken, hvor det var noen åser, der barna kunne øve seg i å gå opp og ned (trene motorikk). Det var samtidig et egnet sted for å leke med snø og studere vårtegn når våren kom. Kanskje ville barna få mer nærhet til det som gror og lever i gresset, om de kunne krabbe på det?

Påstand de vil teste: Blir barna mer glad i å være ute i parken ved at vi lar dem leke i topografien i området, i snøen om vinteren, og i/på gresset om våren? Dette vil gi økt naturglede.

Utføring og observasjon

Observasjon fra Jordbær

Før hver gruppe skulle observere, ble de også enige om hva de skulle ha fokus på når de observerte. Dette satte de inn i tabellen under (tabell 1). Under ser du observasjonsskjemaet for avdeling Jordbær (Marit utførte opplegget og hadde samtalene. Henrik, Vilde og Lise observerte):

Tabell 1.Observasjonsskjema til avdeling Jordbær etter den første observasjonen (Fase 2)

Avdeling Jordbær bestemte seg for å fortsette med tema fugl, men forbedre opplegget. De la inn QR-koder som også viste reiserutene noen av fuglene hadde bak seg før de kom til Norge (figur 3), og de planla å stille andre type spørsmål til barna, slik at barna kunne svare mer etter hva de følte/tenkte, og hvor det ikke ble fokus på rett eller galt svar. 

  • Se her, her kan vi se at svarttrosten har reist fra Frankrike til Norge. Hvis dere var fugler, hvor ville dere flydd?
  • Nå har vi hørt på mange fuglesanger, hvilken fuglesang liker dere best? Klarer dere å etterlikne en av sangene, eller lage deres egen?
  • Hvilken fugl synes dere er finest, og hvorfor det?
  • Er det noe dere lurer på om / vil vite mer om fugl?

De planla også å leke «alle mine duer», og de la inn sanger om fugler i samlingsstundene sine. De lagde også mat som de hang opp i barnehagen, for å tiltrekke flere fugler til barnehagen.

De gjorde deretter nye observasjoner (Henrik utførte opplegget. Marit, Vilde og Lise observerte):

Tabell 2 Observasjonskjemaet til avdeling Jordbær etter at de hadde bearbeidet den første observasjonen (Fase 3)

Til slutt – deling

Hver avdeling presenterte sin arbeidsprosess på personalmøtet i mai. Da hadde alle avdelingene jobbet med å forbedre sin syklus i flere omganger. De lærte alle av hverandre og var inspirererte til å jobbe med nye utfordringer etter sommerferien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *