Media analysis
Norway
Formål
Hør forskerteamet fortelle:
YouHope-prosjektet har som mål å nyansere forskning på migrasjon og integrering i Norden, og samtidig utfordre myter og stereotypier om unges liv. Prosjektet undersøker hvordan unge i supermangfoldige byområder i storbyer gjør eller praktiserer håp i hverdagen, og hvordan disse håpefulle praksisene kommer til uttrykk i ulike sosiale og urbane rom. Et sentralt mål er å sammenligne unges erfaringer og handlinger i Oslo, Malmö og København.
Det overordnede forskningsspørsmålet som vi skal undersøke er hvordan unge fra supermangfoldige byområder i nordiske storbyer utfordrer myter og stereotypier ved å aktivt praktisere håp i hverdagen. Dette undersøker vi på flere måter – vi ser av hvordan unges håp skrives om i media, vi gjør feltstudier i de tre byene, og vi gjør dette sammen med unge medforskere. Sammen skal vi se på hvordan håp gjøres på ungdomsklubber og andre kultur- og fritidsarenaer, og steder og aktiviteter som er viktig for ungdom i lokalsamfunnet og i det offentlige byrom.
Bakgrunn
Hør forskerteamet fortelle:
Bakgrunnen for YouHope-prosjektet er at mange unge i dag vokser opp i storbyer der det er tydelige sosiale ulikheter og kulturelle forskjeller, og det er større samfunnsproblemer som arbeidsledighet, fattigdom, kriminalitet og diskriminering som preger hverdagen. I denne sammenhengen blir ungdom med minoritetsbakgrunn ofte fremstilt som en gruppe i en håpløs situasjon og med begrensede fremtidsutsikter. Disse oppfatningene har stor innvirkning på hvordan unge mennesker blir møtt – både i offentlig debatt, i media og i samfunnet generelt. YouHope-prosjektet er et nordisk samarbeid mellom forskere fra Oslo i Norge ved OsloMet, fra Malmö i Sverige ved Malmö universitet og fra København ved Københavns universitet.
Håp
Hør forskerteamet fortelle:
Vi ser ikke på håp som noe man bare kjenner på for seg selv. Håp handler i stor grad om relasjoner mellom mennesker, om tilgang til muligheter, om det vi gjør sammen i hverdagen som kan styrke trivsel, og våre tanker om livsmuligheter og fremtiden. Derfor, når vi jobber med håp, ser vi på det som skjer i samspill med andre, i konkrete sammenhenger og over tid.
I prosjektet vil vi undersøke håp på ulike arenaer og situasjoner der ungdom er aktivt involvert. Vi vil gjøre feltarbeid og bruke ulike visuelle metoder, og vi vil gjøre dette sammen med ungdom. I forskerteamet har vi med oss unge medforskere og mentorer, og vi vil bruke film og andre visuelle uttrykk for at ungdom kan formidle sine historier og tanker om håp.
Supermangfold
Hør forskerteamet fortelle:
Supermangfold er et begrep som brukes for å beskrive de komplekse og nye sosiale strukturene som oppstår i som følge av global migrasjon. Sosiolog Steven Vertovec påpeker at migrasjon ikke bare endrer befolkningssammensetningen, men også påvirker sosiale, kulturelle, religiøse og språklige forhold. Disse forskjellene henger også sammen med andre faktorer som kjønn, alder og juridisk status, og skaper komplekse og mer flytende sosiale kategorier. Supermangfold utfordrer dermed mer tradisjonelle forståelser av mangfold, fordi det ikke bare handler om tilstedeværelsen av flere forskjellige grupper, men om de mange sammenflettede forskjellene innad i og på tvers av grupper.
Begrepet er basert på Vertovecs observasjoner av den økte kompleksiteten som følge av migrasjon i blandt annet London og understreker at tidligere teorier ikke fanget opp dette. Supermangfold handler derfor også om variasjon innad i grupper, om skjæringspunkter mellom sosiale kategorier og at disse forskjellene er dynamiske og foranderlige over tid.
På tvers
Hør forskerteamet fortelle:
Skole, utdanning og jobb
På tvers av rapportene er det en noen likheter i måten media fremstiller skole, utdanning og jobb som sentrale arenaer for unges framtidshåp. Skole og utdanning og jobb beskrives som avgjørende for muligheten til å skape en stabil fremtid, oppnå sosial mobilitet og bli anerkjent som en del av samfunnet. Jobb fremstilles som noe mer enn bare lønn; det er en vei til uavhengighet, det er læring og en måte å bidra til fellesskapet.
Utdanning presenteres ikke bare som et spørsmål om læring og ferdigheter, men som en forutsetning for uavhengighet og å bli noen. I utdanningssystemet er det i tillegg et betydelig prestasjonspress og frykten for å ta feil valg eller ikke gjøre det bra nok er også tilstede. Samlet fremstår derfor skole og utdanning i medieanalysene både som en kilde til håp og som en arena hvor sårbarhet kan oppstå hvis man ikke passer inn.
Mangfold og diskriminering
Hør forskerteamet fortelle:
Et fellestrekk ved rapportene er medienes fremstilling av den geografisk og sosialt delte byen, der ulike grupper av unge mennesker er knyttet til spesifikke supermangfoldige nabolag. De unge forteller hvordan de opplever territoriell stigmatisering og et ensidig mediefokus på kriminalitet og usikkerhet. Mange beskriver hvordan de stadig føler behov for å forsvare nabolaget sitt mot negative oppfatninger, for eksempel antagelsen om at alle fra området er potensielle kriminelle. Samlet sett viser rapportene at selv om mangfold er en integrert del av unges hverdag og selvforståelse, lever de fortsatt med diskriminerende strukturer og fordommer som begrenser deres følelse av tilhørighet og deltakelse i de sosiale arenaene de beveger seg i.
Kriminalitet og forebygging
Hør forskerteamet fortelle:
Kriminalitet og forebygging er sentrale temaer i alle tre medieanalysene. Mediene tar for seg generelle debatter om ungdomskriminalitet, narkotikamisbruk og hasj og narkotikahandel, men fremstillingen knytter spesielt ungdomskriminalitet tett til supermangfoldige bydeler. Her beskrives både spesifikke nabolag og ikke minst de unge som bor der på måter som bidrar til stigmatisering. I forlengelsen av dette fremstilles forebygging først og fremst gjennom beskrivelser av fritidsklubber, ungdomssentre, idrett og stabile voksne rollemodeller, som kan tilby unge alternativer og mer håpefulle veier inn i fremtiden. Rapportene indikerer også at mediene i stor grad gir plass til stemmer som fokuserer på straff, kontroll og gjengkriminalitet, men også stemmer som handler om forebygging og behovet for trygge lokalsamfunn.
Rollemodellen
Hør forskerteamet fortelle:
På tvers av de tre rapportene er det flere slående likheter i beskrivelsen av rollemodeller:
En sentral likhet i de tre landene er medias beskrivelser av suksessrike unge mennesker, spesielt innen kultur og idrett, som uttrykker et sterkt ønske om å fungere som rollemodeller og gi noe tilbake til sitt lokalmiljø. Idrett og kreative fag (som musikk og rap) blir gjennomgående trukket frem som de viktigste arenaene der positive rollemodeller kan motvirke usikkerhet og «farlige miljøer» ved å tilby fellesskap og mestring. I tillegg inneholder mediematerialet historier om og av unge mennesker som har en fortid i kriminelle miljøer, men som nå bruker sin personlige historie til å holde andre unge mennesker unna kriminalitet. De ønsker ofte å være rollemodellen de selv manglet da de var yngre.
Gründeren/Entreprenøren
Hør forskerteamet fortelle:
Beskrivelsen av den unge som gründer varierer på tvers av de tre rapportene. Det de har til felles er at entreprenørskap blir fremstilt som en håpefull praksis blant unge mennesker for å oppnå uavhengighet, økonomisk autonomi og kontroll over sin egen fremtid. Det handler om å skape sitt eget liv og ikke være avhengig av systemer og dominerende normer som kan føles begrensende.
De unge i mediematerialet snakker om å skape noe på sine egne premisser og blir fremstilt med et sterkt engasjement og bruker suksessen sin til å «gi tilbake» til lokalmiljøet og fungere som rollemodeller for andre unge i samme situasjon.
Oslo
Her kan du lese om hvordan håp og fremtid blant ungdom snakkes og skrives om. Vi har nemlig sett på alle saker i norske nyhetsmedier der ungdom blir intervjuet eller skriver om sine meninger. Vi skal snakke om det vi har funnet ut, altså hva som er våre funn. Vi ser at temaene ungdom i Oslo vil snakke om når de sliter med ting i livet, gjenspeiles i disse sakene.
Oppsummert handler det om skole og prestasjonspress, utdanning, arbeid og livsvalg, psykisk helse, tilhørighet og relasjoner, deltagelse og representasjon, identitet og autonomi, livssituasjon og rammer.
Hør forskerteamet fortelle:
Vi har da sett på hvordan unge fra østkanten i Oslo fremstilles i mediene og hva de selv sier om temaer relatert til håp, fremtid, drømmer og visjoner. Og vi har hatt fokus på bydelene øst i Oslo fordi Oslo ofte omtales som “den delte byen”, der Oslo øst og Oslo Vest i stor grad er to ulike virkeligheter i den samme storbyen.
Mens vestkanten har en mer velstående befolkning, kan østkanten sies å være preget av supermangfold – flere har minoritetsbakgrunn, mange har sammensatte problemer, sliter med økonomien, de bor i trangere leiligheter og litt færre ungdommer her har tro på at de kommer til å få et godt og lykkelig liv i fremtiden, enn det unge på vestkanten har, i følge UngData. UngData er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant ungdom. Kanskje du har tatt den på skolen? Du kan lese mer om den her.
Ungdom vi har møtt i østkant-bydeler forteller også om en skepsis til spesielt nasjonale medier, som de opplever er ensidig og stigmatiserende når de skriver om områdene de vokser opp i. Men hvordan står det til når ungdom selv kommer til orde i mediene?
Vi har ikke funnet så mye direkte om supermangfold i nyhetssakene der unge kommer til orde, men indirekte kommer det til uttrykk gjennom saker om ulikheter, urettferdighet og press knyttet til skole, behov for økonomisk støtte fra foreldre ved boligkjøp, ønske om å få seg en jobb, men også gjennom unges oppmerksomhet på betydningen av å gi tilbake – til sine nabolag og nærmiljø.
Hør forskerteamet fortelle
Funn i medieanalysen
Kultur
Blant nyhetssakene vi gikk igjennom var det mange saker som på en eller annen måte handlet om «kultur» – altså musikk, film, dans, litteratur, teater, matlaging og lokale kulturarenaer. Disse arenaene fremstår som håpefulle steder, der unge kan samles, være stolte av nabolaget sitt.
En historie som gikk igjen blant disse nyhetssakene var historien «den suksessfulle» artisten eller skuespilleren eller liknende, som nå vil gi tilbake til lokalsamfunnet der han eller hun kommer fra. Et eksempel her er artisten Jonas Benyoub.
Jobb
Nyhetssaker som på en eller annen måte handler om jobb gikk også ofte igjen i materiale vi så på. Ja, disse handlet i hovedsak at ungdomsjobber, altså deltidsjobber eller sommerjobber for ungdom. Da som en viktig «inngangsbillett» til å lykkes videre i livet. Ungdommene som blir intervjuet om jobben sin forteller at de ønsker å lære hvordan det er å være selvstendig, tjene egne penger, gjøre noe meningsfullt, bygge selvtillit og opparbeide seg nyttig erfaring for fremtidig jobbsøking.
En typisk «rolle» som også går igjen i sakene om jobb, er den unge entreprenøren som har lyktes stort med egen business eller som står helt i startgropa med sin gründer-ide. For eksempel en sak om noen ungdommer som har startet en frisørsalong og andre lignende bedrifter eller ideer. Disse unge entreprenørene har ofte tydelige visjoner for sin egen business, men også et håp om å kunne inspirere andre ungdommer til å tenke stort.
Hør forskerteamet fortelle:
Politikk
Det er saker om eller av unge politikere, men også aktivister og førstegangsvelgere om ulike politiske saker, valgdeltakelse og lokal- eller stortingsvalg.
For eksempel dette sitatet fra en ung lokalpolitiker i lokalavisa før et kommunevalg «Det er viktig at de unge er med å bestemme. Vi skal leve med resultatet av det politikerne bestemmer i lang tid, og det handler om de unges fremtid»
Disse sakene kan leses som eksempler hvordan unges politiske mestringstro stimulerer håp og håpefulle praksiser, og at følelser av håpløshet og frykt for fremtiden ikke nødvendigvis står i motsetning til dette.
Ja, en ung klimademonstrant sier for eksempel «Eg trur ikkje eg er aleine om å ha følt meg litt håplaus og litt einsam i denne saka sidan dei store skulestreikane. Så det er godt å sjå at folk kjem (på demontrasjon). 60 ulike organisasjonar, det er jo heilt rått!».
Kriminalitet
Det er saker om eller av unge politikere, men også aktivister og førstegangsvelgere om ulike politiske saker, valgdeltakelse og lokal- eller stortingsvalg.
For eksempel dette sitatet fra en ung lokalpolitiker i lokalavisa før et kommunevalg «Det er viktig at de unge er med å bestemme. Vi skal leve med resultatet av det politikerne bestemmer i lang tid, og det handler om de unges fremtid»
Disse sakene kan leses som eksempler hvordan unges politiske mestringstro stimulerer håp og håpefulle praksiser, og at følelser av håpløshet og frykt for fremtiden ikke nødvendigvis står i motsetning til dette.
Ja, en ung klimademonstrant sier for eksempel «Eg trur ikkje eg er aleine om å ha følt meg litt håplaus og litt einsam i denne saka sidan dei store skulestreikane. Så det er godt å sjå at folk kjem (på demontrasjon). 60 ulike organisasjonar, det er jo heilt rått!».
Hør forskerteamet fortelle:
Chatdata
I tillegg til nyhetssakene har vi også sett på anonyme chatsamtaler fra to ulike chattjenester (snakkompsyken.no og snakkommobbing.no). Her så vi på alle samtaler fra perioden 2017 til 2024, skrevet av ungdom fra 13 år og oppover fra Oslo og 15 av disse samtalene handlet om håp, drømmer eller fremtid. Chatmeldingene vi fant kan deles inn i fire ulike typer fortelling om håp: Vi har kalt disse Ingen håp, Hemmende tvil om veivalg, Et autentisk liv, og Et vellykket liv.
«Ingen håp» beskriver de unges hemmende diagnoser eller rusmisbruk som gjør at de ikke ser for seg en fremtid som er verdt å leve for. I «Hemmende tvil om veivalg» er ikke alt håp ute, men de unge står fast i en sjakk-matt tilstand der de sliter med å ta valg og frykter å ta feil valg. «Et autentisk liv» forteller de unge at de står fast, men at de tåler usikkerhet, og tror at de vil finne en løsning etter hvert. Og den siste, «Et vellykket liv», er preget av høye krav og suksessoppskrifter på et godt liv, samtidig som det tas for gitt at «alle andre» også vil ha et slikt liv.
For eksempel beskriver en ung jente at hun vil ha “et bra yrke”. Hva hun legger i «bra», er status, penger og anerkjennelse utenfra. Selv om kravene er høye og valgmulighetene få, har de unge med denne fortellingen et tydelig håp om at de er oppnåelige.
Hør forskerteamet fortelle:
Ungdomshøringen
Det er kanskje ikke så overraskende at man er aller mest opptatt av sin egen fremtid, heller enn samfunnets eller verdens fremtid. Dette gjelder i alle fall for det som kommer frem i rapportene fra ungdomshøringen i årene 2022-2025.
Ungdomshøringen er noe som arrangeres hvert år av en organisasjon som heter UngOrg på oppdrag fra Oslo kommune. Her rekrutteres og inviteres ungdom i alderen 13-19 år fra hele Oslo til å dele sine meninger og tanker om hva som er viktig for dem.
Vi har sett på rapportene fra disse ungdomshøringene for å se om temaene håp og fremtid er tilstedet.
I 2022 var “fremtiden” et eget tema. Der ble det tydelig at ungdommene tenker mye på sin egen fremtid, og mindre på fremtiden på et samfunns- eller globalt nivå. Og det gjør det i rapportene fra de senere årene også.
Generelt snakker ungdommene som har deltatt på høringene mye om mye om skole, utdanningsvalg, jobbmuligheter og hvordan de skal få et godt liv som voksne. Mange kjenner på press knyttet til karakterer og framtidige valg, men de fleste er samtidig optimistiske og tror de vil få det bedre enn foreldrene sine.
Av temaer som omhandler ungdommenes egen fremtid er det skoleprestasjoner, skole- og utdanningsvalg, jobbmuligheter (både i nær fremtid og på sikt), og for noen fremtidig familie som går igjen.
Og når det gjelder hvordan «samfunnets fremtid» skrives om i de fire høringsrapportene er det tanker om boligmarkedet, inkludering, kollektivtilbudet i Oslo, helsetilbud for ungdom og skole som løftes fram.
Og på et globalt nivå løftes bekymringer om krig i Europa og klimaendringer. Det er også flere som tenker at en ny pandemi er sannsynlig, men dette skaper ikke stor bekymring.
Hør forskerteamet fortelle:
Oppsummert
Oppsummert ser vi at ungdom i Oslo er opptatt av støttende relasjoner, som venner, foreldre, lærere, folk i nabolaget. De er på leting etter realistiske alternativer for framtidens veivalg, og de ønsker seg – og opplever til en viss grad – at det er rom for å feile og prøve på nytt. Når de blir møtt, lyttet til og tatt på alvor, blir også framtidsblikket og framtidsvisjonene deres tydeligere.
Utforsk funn fra de andre landene:
