![\"\"](\"https:\/\/uni.oslomet.no\/skriv\/wp-content\/uploads\/sites\/341\/2019\/01\/greg-rakozy-38802-unsplash-300x200.jpg\")
Ett ideal i akademisk skriving er at teksten skal v\u00e6re s\u00e5 objektiv som mulig. At den som skriver legger fram kunnskap.<\/em> Og at kunnskapen ikke skal v\u00e6re\u00a0farget av holdningene og meningene til den som skriver. Det er et viktig ideal.<\/p>\n Men n\u00e5r vi skriver er vi tilstede i v\u00e5r egen tekst, enten vi vil eller ikke. V\u00e5rt subjektive jeg vil skinne gjennom, blant annet i de valgene vi gj\u00f8r om hva<\/em> vi skriver om, hva vi ikke<\/em> skriver om og hvordan<\/em> vi skriver. Det er med andre ord ikke mulig \u00e5 v\u00e6re full ut objektiv.<\/p>\n Noe av problemet med diskusjonen om bruken av ordet jeg<\/em>, og dermed diskusjonen om idealene objektivitet versus subjektivitet i faglig skriving, er at det ofte er ytterkantene av diskusjonen som forsvares. Noen argumenter for objektivitet, men tar ikke inn over seg hva det subjektive elementet kan bringe inn. Andre er sterkt for at subjektet skal v\u00e6re tilstede, og tar ikke ansvar for den objektiviteten som da kan forsvinne. Det blir en enten- eller diskusjon. Da forsvinner mulighetene for \u00e5 gi folk gode r\u00e5d som de kan benytte i sin praksis, og i sin skrivepraksis. For i det praktiske livet er det ofte mellomposisjonene som er de mest interessante.<\/p>\n Den objektivt orienterte skrivingen har noen fordeler. Den er saklig, og den gir ofte en mest mulig verdifri beskrivelse av de hendelsene den omtaler. For enkelte temaer er dette nyttig, ja n\u00f8dvendig. P\u00e5 den annen side kan den bli upersonlig og oppregnende. Spr\u00e5ket i en slik skriving kan bli tungt og lite leservennlig. Men dette spr\u00e5ket har den fordelen at det kan v\u00e6re n\u00f8yaktig og dermed v\u00e6re et godt spr\u00e5k for \u00e5 gjengi sammensatte tema.<\/p>\n Den subjektivt orienterte skrivingen har en fordel i at den lar oss komme inn p\u00e5 menneskene, ogs\u00e5 p\u00e5 skriveren. Og den peker gjerne p\u00e5 relasjoner, hendelser og opplevelse. Men den kan ogs\u00e5 bli upresis – mangle detaljer og overblikk – fordi den kan bli for opptatt av skriverens personlige verden. Slik skriving kan v\u00e6re mer lettlest enn den objektive, men den kan ogs\u00e5 g\u00e5 over i en selvfokuserende stil som dermed ikke kommuniserer med leseren \u2013 og som ikke inkluderer kunnskap.<\/p>\n Den som pr\u00f8ver \u00e5 skrive mest mulig objektivt vil kunne klare \u00e5 framst\u00e5 som saklig. Det kan gi teksten tyngde. Men hvis teksten handler om mennesker, kan sakligheten bli et problem. Den som leser teksten kan f\u00f8le at den er fjern fra det menneskelige.<\/p>\n Derfor kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 gj\u00f8re teksten mer subjektiv. En personlig tekst kan, hvis den er godt skrevet – v\u00e6re engasjerende. En roman er et eksempel p\u00e5 en subjektiv tekst. De fleste romaner bruker det subjektive for at hva det er verdt.<\/p>\n B\u00e5de den teksten som er skrevet for \u00e5 v\u00e6re mest mulig objektiv og den som er skrevet for \u00e5 v\u00e6re subjektiv har noen muligheter og noen begrensninger. Den som skal skrive akademiske tekster har nytte av \u00e5 forst\u00e5 dem.\t\t<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"