Dette er en viktig del av faglige tekster. Beskrivelser redegj\u00f8r for, forteller om. Her setter skriveren opp et faktagrunnlag. Men det beskrivende er ofte ikke tilstrekkelig i faglige tekster.\u00a0Skriveren b\u00f8r tilf\u00f8re sin tekst noe mer. La oss si at du har observert en kommunikasjons-situasjon. Det sier en del at:<\/p>\n
Solveig og mamma snakket sammen<\/em>.<\/p>\n Men det kan godt v\u00e6re at vi trenger \u00e5 vite mer. Beskrivelsen gir ikke s\u00e5 mye i seg selv.<\/p>\n P\u00e5 dette trinnet gj\u00f8r skriveren en jobb der han eller hun deler opp og setter sammen elementer i beskrivelsen p\u00e5 en m\u00e5te som skaper innsikt i hva beskrivelsen handler om. Hvis beskrivelsene handlet om hva som befinner seg i et kj\u00f8leskap, for eksempel egg, melk, \u00f8l, ost, majones, gulr\u00f8tter og purre, kan analysen handle om \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen mellom disse. Melk og \u00f8l har til felles at de er flytende. Mens melk og ost har til felle at de er hverdagsprodukter og gulr\u00f8tter og purre er gr\u00f8nnsaker. N\u00e5r vi ser p\u00e5 innholdet i et kj\u00f8leskap blir det nesten litt humoristisk \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 forklare p\u00e5 denne m\u00e5ten. Disse sammenhengene er jo ganske \u00e5penbare. Men i en faglig tekst vil dette noen ganger v\u00e6re viktige analyser. Hvis vi beskriver en situasjon p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n Kommunikasjonen mellom dem var b\u00e5de verbal og ikke-verbal<\/em>,<\/p>\n kan det vise seg at det b\u00e5de er nyttig og n\u00f8dvendig \u00e5 si mer om hva som ligger i disse begrepene og hvordan de forholder seg til hverandre.<\/p>\n N\u00e5 kan vi vi se p\u00e5 de ulike fenomenene og hendelsene og sammenlikne dem. Da kan vi for eksempel skrive at:<\/p>\n Den verbale delen av kommunikasjonen var tydelig og h\u00f8ylydt, mens den ikke verbale var mer antydende og forsiktig.<\/em><\/p>\n Her ser vi at to kommunikasjonsuttrykk deles opp p\u00e5 en bestemt m\u00e5te – ved \u00e5 se p\u00e5 tydelighet.<\/p>\n Her handler det om \u00e5 sette sammen informasjon fra flere kilder. Hvis du har observert samtalen mellom Solveig og mamma, har du \u00e8n kilde. Hvis du i tillegg kan snakke med en kollega som ogs\u00e5 observerte samtalen eller kan se et videopptak av den, har du flere kilder. Kanskje du ogs\u00e5 kan f\u00e5 tilgang til flere kilder. N\u00e5r du opptrer som en syntetiserende skriver, bruker du alts\u00e5 stoff fra flere kilder til \u00e5 skape den teksten du skriver.<\/p>\n Her ser du den relevansen de ulike elementene du har observert og analysert. Det kan v\u00e6re at du skriver at den verbale delen av kommunikasjonen mellom Solveig og mamma ikke synes \u00e5 v\u00e6re den viktigste for \u00e5 forst\u00e5 relasjonen mellom dem. Kanskje du heller vil legge vekt p\u00e5 hva som foregikk i den ikke-verbale delen av samtalen.<\/p>\n P\u00e5 dette trinnet anvender du den kunnskapen du har f\u00e5tt gjennom observasjonen og de videre analysene i de p\u00e5f\u00f8lgende trinnene. Her kan det hende at du skriver:<\/p>\n Jeg planlegger \u00e5 snakke med Solveig og mamma om deres kommunikasjonsform, slik at de selv kan bli mer bevisst p\u00e5 den. Ved \u00e5 gi dem tilbakemelding p\u00e5 det jeg har funnet ut om b\u00e5de den verbale og den ikke-verbale delen av kommunikasjonen, h\u00e5per jeg \u00e5 bevisstgj\u00f8re dem p\u00e5 hva som fungerer fremmende og hemmende n\u00e5r de kommuniserer<\/em>.<\/p>\n Her ser leseren at du har brukt din analyse til \u00e5 gj\u00f8re et valg om \u00e5 forst\u00e5 situasjonen p\u00e5 en bestemt m\u00e5te. Dette valget vil du s\u00e5 pr\u00f8ve ut i praksis.<\/p>\n P\u00e5 det siste trinnet kan du forklare din forst\u00e5else og hvordan du har kommet fram til den. Da kan du gjerne v\u00e6re helt konkret i det du skriver. Du kan for eksempel skrive at du begynte \u00e5 observere, og s\u00e5 fikk du videre p\u00e5 trinnene p\u00e5 denne stigen. Hvis du gj\u00f8r det s\u00e5 konkret kan du til \u00e5 med referere til Williams (2009) og fortelle at du har brukt hennes verkt\u00f8y.<\/p>\n <\/p>\nDet neste trinnet \u00e5 analysere<\/em><\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/uni.oslomet.no\/skriv\/wp-content\/uploads\/sites\/341\/2019\/01\/aaron-burden-64849-unsplash-300x225.jpg\")
S\u00e5 kommer trinnet for \u00e5 sammenlikne<\/em><\/h2>\n
Trinnet etter dette er \u00e5 syntetisere<\/em><\/h2>\n
S\u00e5 kommer trinnet om \u00e5 evaluere<\/em><\/h2>\n
Det siste trinnet er \u00e5 anvende<\/h2>\n
Det siste trinnet er \u00e5 vise<\/em><\/h2>\n