Hva koster det å studere?

Har du hørt om «gratisprinsippet»? Dette er en regel som sier at statlige universiteter og høyskoler ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning.

Likevel er det jo ikke helt gratis å studere på OsloMet. Hvorfor er det ikke det?

Foto: Steve Buissinne/ Pixabay
Foto: Steve Buissinne/ Pixabay

Det er Universitets- og høgskoleloven § 7-1 første ledd som fastslår gratisprinsippet. Regelen gjelder egenbetaling på universitet og høgskoler som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Universitetet har altså ikke lov til å kreve skolepenger på slike utdanninger. Men noe kan de likevel kreve at du skal betale.

Dette gjelder:

  • Semesteravgift. Semesteravgiften består av flere deler.
  • Materialavgift. Enkelte studier har materialavgift fordi de har et større forbruk av materialer. Materialavgiften kan fastsettes for grupper av studenter, altså uavhengig av den enkelte student sitt forbruk. For eksempel kan man kreve at alle studenter på produktdesign betaler de samme materialkostnadene, selv om de bruker ulike materialer. Nøyaktig beløp for materialavgiften finnes på studiesiden til hvert enkelt studieprogram.

Du kan i noen tilfeller søke om refusjon av semesteravgiften. Dette gjelder blant annet hvis:

  • du har betalt for mye i avgift
  • du likevel ikke skal studere eller ta eksamen ved OsloMet
  • du har betalt semesteravgift til en annen studentsamskipnad inneværende semester

Søk ved å fylle ut søknadsskjema for refusjon (.DOC) og send via post eller lever til infosenteret ved ditt fakultet.

Les mer om semesteravgift og materialavgift på nettsiden til OsloMet.