Hver dag møter vi påstander om ulike behandlingsformer som «virker». Mange slike råd er basert på utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Enkeltpersoners erfaringer, eksperter med interessekonflikter og antakelser om at nytt er bedre eller «trender» er eksempler på dette.
Mange pasienter opplever at de synes det er vanskelig å vurdere om slike påstander faktisk stemmer. Resultatet kan bli at man følger råd som er skadelige, eller at man lar være å bruke behandlinger som faktisk virker. Det kan føre til unødvendig plager og sløsing.
Forskning er systematisk innhentede erfaringer og gir i de fleste tilfeller et mer pålitelig kunnskapsgrunnlag. I denne modulen lærer du litt om forskning og får hjelp til å søke etter forskningsbasert kunnskap.
Hva er forskning?
All forskning, uansett fagområde, hviler på de samme prinsippene om logisk, kritisk og konsistent tekning. Innen helse er forskningen i stor grad behandlingsorientert, og undersøker årsaker, prognose, forekomst og behandling av ulike helsetilstander. Formålet med forskning er å skaffe ny viten og kunnskap. Dette gjøres ved å ta i bruk ulike fremgangsmåter (metoder) for å samle inn informasjon (data).
Resultatene av forskningen blir formidlet i artikler (eller studier) og publisert i ulike tidsskrift. Aviser og andre medier liker godt å skrive om ny forskning, men som du kanskje har sett så kan resultater av forskning variere en del. For eksempel kan vi en dag lese om at kaffe er sunt, mens vi senere kan lese om at kaffe er helseskadelig. At resultater varierer er det flere årsaker til. Et grunnleggende prinisipp å gå etter når man skal være en kritisk bruker av forskning, er å ikke stole på påstander på bakgrunn av en enkelt forskningsstudie.
For å være mer sikker trengs det som regel at flere studier kommer til den samme konklusjonen. Derfor er det å lete etter oppsummert forskning et godt sted å begynne. Oppsummert forskning betyr at forskere har samlet og oppsummert alle studier som er gjort på ett tema. Det gir oss et mye bedre grunnlag for å si om noe stemmer! På engelsk kalles dette gjerne «systematic review», mens vi på norsk sier «kunnskapsoppsummering».
Det er nyttig å holde seg orientert om hva forskningen sier, men det er viktig at du kontakter helsepersonell hvis du trenger råd om egen helse.
Når du leter etter forskning- bruk Kunnskapspyramiden!
All forskning i verden er organisert og gjort tilgjengelig i ulike oppsummeringsnivåer. Disse nivåene er «trafikklys-merket» og blir ofte fremstilt i det vi kaller Kunnskapspyramiden.
Oppsummeringsnivåene er illustrert nedenfor: i bunnen finner vi enkeltstudier (rødt nivå), og disse oppsummeres i systematiske oversikter (oransje nivå). Disse kan igjen bli oppsummert i kunnskapsbaserte retningslinjer og kliniske oppslagsverk (grønt nivå).
Den tryggeste kunnskapen om utredning og behandling finner vi på «grønt nivå». Her finner vi det bredeste kunnskapsgrunnlaget som også er kvalitetsikret av fagfolk. Dette er det samme kunnskapsgrunnlaget som nasjonale myndigheter og helsepersonell bruker.
På oransje nivå må du i større grad vurdere forskningen selv: kunnskapsoppsummeringer kan nemlig være både gode og dårlige. På rødt nivå (enkeltstudier) bør du være forsiktig: her er det lett å bli villedet.
Ved å klikke på søk etter forskning– knappen får du tips til hvordan du kan søke etter oppsummert forskning.
Forskning er ikke nok
I Norge skal helsetjenesten følge prinsipper for kunnskapsbasert praksis. Det betyr at du har rett til å medvirke og at behandlingen som tilbys skal være basert på systematisk innhentet forskning og faglig skjønn. Filmen under gir en enkel innføring i hva dette innebærer for pasienter og helsepersonell.
Se denne og flere filmer om kildekritikk og helsepåstander på nettsiden til Bak overskriftene: https://bakoverskriftene.oslomet.no/film/
Kan jeg ikke bare bruke kunstig intelligens da?
Det kan være fristende å bruke kunstig intelligens (KI) for å få svar på spørsmål vi har om helse. Det er imidlertid viktig å huske på at KI ikke er noen pålitelig kilde til informasjon. Språkmodeller, som for eksempel ChatGPT, kan dikte opp påstander som ikke stemmer. Modellene har som mål å skrive riktige setninger, ikke ha riktig innhold. Derfor kan vi si at språkmodeller generelt egner seg dårlig til å søke etter informasjon. Selv om noen av språkmodellene oppgir hvilke kilder de tar utgangspunkt i, vet vi ikke hvorfor disse kildene ble brukt fremfor andre. Vi vet heller ikke om kildene er kvalitetssikret og om svaret vi får er balansert og nøytralt. I praksis blir dette et mellomledd mellom deg og forskningen. KI er ikke nødvendigvis opptatt av hverken kvalitet eller sannhet. Derfor er alltid tryggest å lese kildene selv!
Denne nettsiden er utviklet av forskere og helsepersonell i samarbeid med pasienter og driftes av initiativet Bak overskriftene ved OsloMet
Ressursene på denne nettsiden kan fritt benyttes til ikke-kommersiell bruk som en del av undervisning eller forskning Creative Commons license: Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0).