Er du pasient og leter etter informasjon om helse?
Hver dag møter vi på helsepåstander om hva som gjør oss friske, syke eller kan hindre sykdom. Rådene kan dukke opp på sosiale medier, i reklame, i aviser – og ikke minst fra familie og venner.
Vi kan for eksempel lese om at «Kaffe kan gi deg kreft», «Å ha hund gjør deg mindre deprimert» eller «Vitamin-C hindrer forkjølelse». Mange mangler kunnskap til å vurdere om slike påstander faktisk stemmer. Resultatet kan bli at man følger råd som er skadelige, eller at man lar være å bruke behandlinger som faktisk virker. Det kan føre til unødvendig plager og sløsing med tid og ressurser.
Derfor er det viktig å vite hvordan du kan finne pålitelig informasjon om slike påstander.
På denne siden får du hjelp til hvordan du kan søke etter forskningsbasert kunnskap.
Selv om en enkelt studie finner at en behandling fungerer godt, betyr ikke det at vi uten videre kan stole på disse resultatene. Om vi skal si dette med større sikkerhet trengs det som regel mer forskning: at flere studier kommer til den samme konklusjonen.
Derfor er det å lete etter oppsummert forskning et godt sted å begynne. Oppsummert forskning betyr at forskere har samlet og oppsummert mange forskjellige studier som er gjort på ett tema. Det gir oss et mye bedre grunnlag for å si om noe stemmer!
På engelsk kalles dette gjerne «systematic review», mens vi på norsk sier «kunnskapsoppsummering».
Det er viktig at du kontakter helsepersonell hvis du trenger råd om egen helse. Det er nyttig å finne informasjon om egen helse, men informasjonen du finner kan du diskutere med din behandler.
Helsenorge
Helsenorge er en trygg kilde til oppdatert og kvalitetssikret helseinformasjon, basert på oppsummert forskning. Her kan du enten søke på en tilstand eller diagnose, eller bla ned til «Kvalitetssikret helseinformasjon» og deretter «Sykdom og behandling».
Her får du en liste over vanlige sykdommer, med trygg informasjon om symptomer, diagnose og behandlinger.
For mer informasjon se https://www.helsenorge.no/.
Kunnskapspyramiden
Innenfor helse finner vi den tryggeste kunnskapen i det som kalles kliniske oppslagsverk. Her har fagpersoner oppsummert flere oppsummeringer!
Dette gir det bredeste kunnskapsgrunnlaget som i tillegg er kvalitetssikret.
Pyramiden under illustrerer dette: i bunnen finner vi enkeltstudier (rødt nivå), og disse oppsummeres i systematiske oversikter (oransje nivå). Disse kan igjen bli oppsummert i kunnskapsbaserte retningslinjer og kliniske oppslagsverk (grønt nivå). Retningslinjer er råd og anbefalinger som er utarbeidet på en systematisk måte, for å støtte helsepersonell og pasienter (Helsebiblioteket, 2022).
Når du finner kilder på grønt nivå kan du stole på at informasjonen er basert på et bredt forskningsgrunnlag, og kvalitetssikret av fagfolk. På oransje nivå må du i større grad vurdere studiene: kunnskapsoppsummeringer kan nemlig være både gode og dårlige.
På rødt nivå (enkeltstudier) bør du være forsiktig: en enkelt studie er som regel for tynt grunnlag til å si noe sikkert.
Grønnt nivå
.. består av kliniske oppslagsverk og forskningsbasert kunnskap. Disse bygger på samlinger og analyser av systematiske oversikter, og er trygge å bruke.
Oransje nivå
.. består av systematiske oversikter. Disse er en oppsummering av studiene fra rødt nivå. Disse holder mer faglig tyngde, da de belager seg på større datagrunnlag.
Rødt nivå
.. består av originalresultater fra enkeltstudier.
Er grunnlaget overførbart til din situasjon? Hvor mange deltok i studien?
I møte mellom pasient og helsearbeider benytter mange kunnskapsbasert praksis. Det er en måte å ta faglige avgjørelser på basert på systematisk innhentet forskning, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes egen kunnskap om egen situasjon.
Filmen under gir en enkel innføring i forskningsbasert kunnskap, både for pasienter og helsepersonell.
Se denne og flere filmer om kildekritikk og helsepåstander på nettsiden til Bak overskriftene: https://bakoverskriftene.oslomet.no/film/
Kort om kunstig intelligens
Det kan være fristende å bruke kunstig intelligens (KI) for å få svar på spørsmål vi har om helse. Det er imidlertid viktig å huske på at KI ikke er noen pålitelig kilde til informasjon. Språkmodeller, som for eksempel ChatGPT, kan dikte opp påstander som ikke stemmer. Modellene har som mål å skrive riktige setninger, ikke ha riktig innhold. Derfor kan vi si at språkmodeller generelt egner seg dårlig til å søke etter informasjon.
Selv om noen av språkmodellene oppgir hvilke kilder de tar utgangspunkt i, vet vi ikke hvorfor disse kildene ble brukt fremfor andre. Vi vet heller ikke om kildene er kvalitetssikret og om svaret vi får er balansert og nøytralt.
I praksis blir dette et mellomledd mellom deg og forskningen. KI er ikke nødvendigvis opptatt av hverken kvalitet eller sannhet. Derfor er alltid tryggest å lese kildene selv!
Litteratur:
Helsebiblioteket. (2022, 6. september). Hva er forskjellen på veileder, retningslinje, behandlingslinje og pasientforløp? https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/psykisk-helse/psyknytt/hva-er-forskjellen-pa-veileder-retningslinje-behandlingslinje-og-pasientforlop
På siden søk etter forskning finner du tips til hvordan du kan søke etter oppsummert forskning.