Erfarne fagfolk med spesialisert formell utdanning er viktig for god kvalitet i helsetjenesten. Oppdatert kunnskap formidlet av fageksperter er viktig å lytte til. Men det er ikke nødvendigvis slik at rådene vi leser om fra eksperter i media er til å stole på. Det er både gode og dårlige grunner til det.
Eksperter kan ha til hensikt å skape debatt
Vi kan ofte lese om at forskere og eksperter er uenige. Dette kan være frustrerende og vanskelig å få innsikt i – for hva består denne uenigheten av, og hvem skal man tro på?
Felles for all forskning er kravene om åpenhet, saklighet og vilje til (selv)kritikk. Dette betyr blant annet at forskere har en plikt til gjensidig orientering og konstruktiv kritikk. Så når forskerne diskuterer, betyr det ikke at de er helt uenige, men at de bygger på en kjerne av felles sannheter. Arbeidet til én forsker bygger på arbeidet andre forskere har gjort før. Når man formidler resultatene sine, kan andre forskere bygge videre på denne kunnskapen. Dermed er forskernes diskusjoner nødvendige for kunnskapsutviklingen og et viktig bidrag til den generelle viten samfunnet vårt besitter.
Forskernes formidling og diskusjoner er også en form for kvalitetssikring av forskningen. I tillegg til å formidle resultatene sine, er det viktig at forskeren synliggjør hvordan hun har kommet frem til en viss konklusjon (altså forskningsmetoden), slik at andre kan etterprøve hva som er gjort for å finne mulige feilkilder. Når forskerne diskuterer, er det gjerne dette som er kjernen i diskusjonen. Hva ligger til grunn for den andres påstand, og hvor sanne eller gyldige er disse resultatene?
Eksperter er ikke nødvendigvis oppdatert på hele forskningsfeltet
Ikke alle som uttaler seg er like oppdaterte på det nyeste innen forskning. Hvert år blir mange tusen nye artikler publisert, og det kan være krevende å følge med. Kunnskapsoppsummeringer og faglige retningslinjer er verktøy som skal støtte fagfolk i å holde seg oppdatert, men dette krever også en egeninnsats og en kultur for kompetanseheving.
Eksperter kan også ta utgangspunkt i et særskilt perspektiv da mange i helsetjenesten jobber innenfor spesialiserte fagfelt. Dette kan føre til at man ikke alltid snakker samme «språk», eller at man er opptatt av forskjellige ting hvis man har ulike fagbakgrunner. En kirurg vil for eksempel ha et annet fokus enn en fysioterapeut.
Noen eksperter kan også ha interessekonflikter, for eksempel at de tjener penger på å markedsføre et produkt.
Hvis du er usikker på hvem du kan stole på- tenk på hva formålet med kommunikasjonen er, og aller viktigst- undersøk kunnskapsgrunnlaget!