Strategi framfor teknologi

Om vi ikke visste det fra før, så har det blitt skrevet igjen: Strategien må vedtas først. Leting etter teknologien kommer etterpå. Denne gangen er det i «The 2015 Digital Business Global Executive Study and Research Project” [1]. Begynner høgskolen i rett ende? Når vi setter digitalisering på dagsorden — uten å gjøre strategien klar først?

Kort gjenfortalt:
Utsikten fra rektoratets kontor bør handle om ny strategi. La oss ikke sette strøm på gamle løsninger
Utsikten fra rektoratets kontor. La oss ikke sette strøm på gamle løsninger

Bedrifter som er teknologisk “modne” har fokus på organisasjonsendring, ikke enkelte teknologier eller bestemte områder som trenger en teknologisk løsning. Og de har oftere enn “umodne” bedrifter en forståelse av hvordan teknologi kan endre forretningsdriften.

 

Modne bedrifter har en klar visjon, en strategi som er kjent i organisasjonen, en tydelig ledelse med én person eller en definert gruppe som hovedansvarlig for teknologiutvikling og ledelsen ikke bare snakker om teknologi, de bruker den.

 

Modne bedrifter aksepterer ikke kompetansemangel (“skill gaps”). Opplæring er viktig, og er i økende grad nettbasert og «Just-in-time». Kulturen støtter samarbeid og kreativitet. Det er lov å ha prosjekter som ikke når målet sitt, som mislykkes.

Noen tanker for HiOA

Rektoratet lover digitalisering. Foreløpig er det ikke operasjonalisert. Det er heller ikke helt klart hva som er målet. Hva er den strukturelle endringen som gjør at digitalisering er løsningen?

 

Arbeidslivet vil for de fleste av våre kandidater ha en digital arbeidsflyt. Det meste av formalisert kommunikasjon er digital. Lærere kan ikke forvente innleveringer på papir, sykepleiere må være forberedt på elektroniske pasientjournaler. I tillegg har vi den uformelle kommunikasjonen som er viktig i lærende organisasjoner — i praksisfellesskap [2]. På den ene siden vet vi at uformelle samtaler blant kollegaer vanskelig lar seg erstatte [3, 4]. På den annen side er det mange situasjoner hvor kollegaer ikke kan sitte sammen på pauserommet fordi de er spredt i tid eller sted — eller begge deler [4]. Langerud-prosjektet [5] var et eksempel på at et enkelt verktøy økte profesjonell samarbeidslæring.

Langerud: Læring først, digitalisert sekundært

Utprøvingen av en wiki for deling av og diskusjon rundt erfaringer på Langerud sykehjem handlet først og fremst om å lære av hverandre på en måte som ikke lot seg gjøre uten et verktøy. Høgskolens forskere tilførte og administrerte et verktøy og forvaltet en metode som var en løsning på et problem. At verktøyet var digitalt, var sekundært [5].

Pedagogisk film for omvendt undervisning = praksisendring (digitalt)

Når undervisere (sammen med høgskolens Medieseksjon) lager pedagogisk tilrettelagte filmsnutter [6], er dette bygget på et vitenskapelig fundament om studenters læring [7, 8]. Og en forståelse av at noen av våre studenter vil ha stor nytte av å kunne repetere en “forelesning”, samt å få poenger presentert i en kompakt form før de møter til undervisning. De fleste av våre studenter lærer mer av undervisnings som er basert på løsning av konkrete problemer, gjerne i samarbeid [9] og gruppearbeid . (Men de beste og de svakeste studentene vil ikke nødvendigvis tjene på dette.)

— Å ja! Og så er filmene digitalt distribuert. Men er dette “digitalisering”? Først og fremst er det endring av undervisningspraksis! (Og dessuten er det digitalt.)

Ja til å diskutere undervisningsformer!

Min oppgave er å gi undervisere god infrastruktur for videobasert samhandling og å sørge for at undervisningsrommene vi bygger støtter den pedagogikken vi bruker i dag, og kommende år. I fellestjenesten vil vi gjerne være digitale — men bare for å støtte de undervisnings- og læringsformer undervisere etterspør. Høgskolen må begynne der.

 

Er målet en digital studiehverdag? HiOA har semesterregistrering på telefonen, timeplaner og kommunikasjon skjer i stor grad på nett. Studentene kan reservere grupperom på nett. De har trådløs nett over alt. De kan reservere bøker og hente ned artikler, levere oppgaver og få veiledning på nett (selv om ikke alle veiledere vil benytte den muligheten). Hvor mye mer vil vi tjene på ytterligere digitalisering?

 

Er målet å bli «internasjonalt ledende på samhandlingsorienterte profesjonsutdanninger”? For i så fall bør vi digitalisere kommunikasjonen og bruke den til å knytte nettverk. Når kommunalminister Sanner kjemper for kommunesammenslåing, så er ett av argumentene at små kommuner har for små team innenfor for eksempel barnevern til å bli gode fagmiljøer og å ha kompetanse på alle ulike problemer. Utenfor Oslo kan ikke et slikt problem med avstander løses med trikken, og det er ikke så populært å løse det med sammenslåinger og nedlegginger av lokale kontorer. Men hvilken bistand kan vi yte over for eksempel Skype? Det er Høgskolen i Oslo og Akershus som bør kunne svare på det.

 

Skal vi virkelig “samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet” — som det står i strategien? I så fall må flere gjøre som Fakultet for samfunnsfag og forelese i Oslo for studenter i Danmark og Sverige.

Gi oss klare mål, så kommer digitalisering!
  1. Kane, G. C., Palmer, D., Phillips, A. N., Kiron, D., and Buckley, N. (2015) Strategy, not technology, drives digital transformation. Deloitte University Press. http://sloanreview.mit.edu/projects/strategy-drives-digital-transformation/
  2. Wenger, E. (2010). Communities of Practice and Social Learning Systems: the Career of a Concept. Social Learning Systems and Communities of Practice, (Chapter 11), 179–198. http://doi.org/10.1007/978-1-84996-133-2_11
  3. Brown, J. S., and Duguid, P. (2000) The Social Life of Information. Boston. Harvard University Press
  4. Mathisen, P. (2014) Long distance mentoring. Magma – Tidsskrift for økonomi og ledelse (2) s. 86-87
  5. Kolstad, A. K. (2015) Co-teaching in information literacy during work placements: the librarian’s role. LIBER Quarterly, http://liber.library.uu.nl/index.php/lq/article/view/10049/10617
  6. Lorentzen, M. (2015). Bruk av podcast for å styrke studentaktive undervisningsformer. Hentet november 3, 2015, fra https://blogg.hioa.no/fpksatsing/2015/09/21/fra-utdanningene-bruk-av-podcasting-for-a-styrke-studentaktive-undervisningsformer/
  7. Gorra, A., and Finlay, J. (2009) Podcasting to Support Students Using a Business Simulation. Electronic Journal of e-Learning (7) 3, s257–264
  8. Saunders, F., & Hutt, I. (2012). Richness, responsiveness and relationship: Using rich media materials to enhance the teaching of core concepts. Presented at the EE2012 – Innovation, Practice and Research in Engineering Education.
  9. Haugan, J., Lysebo, M. (2015) Medstudentvurdering i matematikk og fysikk. MNT-konfernasen 2015
  10. Komulainen, T. M., Lindstrøm, C., Sandtrø, T. (2015) Erfaringer med studentaktive læringsformer i teknologirikt undervisningsrom. MNT-konferansen 2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.