Remix: Ny industri og nye fabrikker

NHOs årskonferanse 2016 heter “Remix: Det nye arbeidslivet”. Det er arbeidslivet Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner til — særlig fakultetet Teknologi, kunst og design, og Yrkesfglærerutdanningen. Derfor skriver jeg tre tekster om temaet. Del 2 og Del 3 kommer onsdag og torsdag.

Del 1: Industrie 4.0 og de nye fabrikkene

NHO skriver: «Remiksen av arbeidslivet dreier seg om hvordan bruk av ny teknologi endrer måten vi jobber på. Eksisterende ting settes sammen på nye måter, til noe eget. Dette skjer hurtigere enn noen gang. Mange hevder vi står overfor en ny industriell revolusjon.»

En av disse “mange” er Tysklands forbundskansler Angela Merkel — og Merkel sørger for Tysklands store satsning på Industrie 4.0.

Kort, tabloid og litt unøyaktig:
Maskiner i faste samlebånd og styrt av en felles kontroll
byttes ut med
Selvstendige maskiner som kan utføre flere oppgaver og kan selv avgjøre hvilken oppgave den skal utføre
Hver enhet i produksjonen måtte enten komme i riktig rekkefølge eller identifiseres av et menneske
byttes ut med
Enheter som har en egen ID, er koblet på nettverket og kan fortelle andre maskiner hva den er og hva den trenger
Maskiner og industriroboter står i et fast samlebånd og utfører en fast prosedyre
byttes ut med
Industriroboter som forteller de andre robotene hva den kan, når den er ledig, når den er opptatt, osv.
Fabrikker bygget for én produksjon
byttes ut med
Fabrikker som kan tilpasses ulike oppgaver og som kan respondere og tilpasses/tilpasse seg bestillinger fra sluttbrukere
Roboter som tilbyr sine tjenester, forhandler med hverandre og informerer sine menneskelige operatører — det blir kanskje ikke helt slik. — kapaflexcy.de
Roboter som tilbyr sine tjenester, forhandler med hverandre og informerer sine menneskelige operatører — det blir kanskje ikke helt slik. — kapaflexcy.de (brukt uten tillatelse med håp om tilgivelse)

Det kalles den fjerde industrielle revolusjon (i Tyskland) fordi den første var damp, den andre var elektrisk og med samlebåndsproduksjon, den tredje var informasjonsteknologidrevet med programmerbare roboter og denne er “kyber-fysisk”.

http://www.its-owl.de/home
http://www.its-owl.de/home (brukt uten tillatelse med håp om tilgivelse)
Cyber-Physikalische Systeme (CPS)

Kyber-fysiske systemer er en sammensmeltning av det digitale/virtuelle og det fysiske/materielle. Segway føler når du lener deg framover og svarer med å øke farten; biler leser trafikkskilt og tilpasser farten.

Tidligere var industrielle roboter og arbeidere ofte adskilt på grunn av sikkerhet, men nye roboter kommer med sensorer som gjør at de kan stanse når de kommer for nær et menneske — og dermed kan menneske og maskin jobbe sammen på en annen måte enn før.

Biler som går gjennom samlebåndet er radiomerket (RFID) med sin egen identitet, som er knyttet til en bestilling fra deg. Hvilke tilpasninger bestilte du på ei nettside? Bilens ferd gjennom fabrikken styres av hvilke roboter den skal innom — og robotene oppdaterer hele tiden hverandre og logistikksystemet med om de har ledig tid eller kø. Siden RFID-en er oppdatert med hvilke deler av bilen som er ferdig, kan den uferdige bilen gå på kryss og tvers i fabrikken istedet for å gå i en gitt rekkefølge.

Slik er styrer (digital) informasjon fysiske prosesser og maskiner, og maskiner leser fysiske objekter og oppdaterer informasjonen som igjen påvirker prosessene — uten at mennesker trenger å være involvert. Tenk biler som kjører seg selv, skalert opp til fabrikker som selv justerer  produksjonen.

Revolusjon?

I USA brukes “Smart Factory” oftere som begrep enn Industrie 4.0. Og det er kanskje dette som blir den viktigste gevinsten på kort sikt. Vi får mer spesialtilpassede produkter på samme fabrikk som før og produksjonen kan skje på mindre fabrikker nærmere kunden — og kanskje vinner Europa tilbake (eller i det minste beholder) produksjon fra Asia.

Det er likevel mer: Det er sikkerhet, jus, forskning og utdanning. Hvis datamaskinen din hackes, kan det bli ubehagelig. Dersom bilen din kjører selv – men hackes – kan det bli døden. Når nettbanken går ned på grunn at et angrep, er det irriterende. Men det er langt værre dersom et raffineri overtas av en hacker. Kan arbeidsmiljøloven overleve en endring hvor mange av dine “kollegaer» er maskiner? Det kan bli helt andre forventninger til mange yrkesgrupper også utenfor det vi tenker på som fabrikker.

Arbeidslivet

NHO lister opp 14 yrker i endring. Sveisere, kjøttskjærere, sykepleiere og industrioperatør er noen av dem. Når industrirobotene blir bedre og mer nøyaktige, kan de sveise. Med gode sensorer og innebygget analyse, kan roboter skjære kjøtt. Sensorer/lesere koblet til analyse kan allerede hjelpe til med tidlig diagnostisering av enkelte lidelser som påvirker bevegelse, og lese ultralydbilder.

Noen kommer til å miste jobben når fabrikkene ikke trenger mennesker som styrer hvilket produkt som skal til hvilken maskin, men mange i Norge kommer til å beholde jobben fordi bedrifter kan forbli i Norge når relativt kostbar ufaglært arbeidskraft er industriroboter. Så får vi tro på LO-leder Gerd Kristiansen:

“Det kommer til å bli færre industriarbeidere, men flere operatører. En del måter å jobbe på, kommer til å bli borte. Samtidig vil det komme mange nye måter å jobbe på. Dette betyr ikke at det blir færre jobber, men andre typer jobber.» — Dagsavisen 08.01.2016

Mer om arbeideren i Del 2.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *