Remix: Mennesket som iRobot

NHOs årskonferanse 2016 heter “Remix: Det nye arbeidslivet”. Det er arbeidslivet Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner til — særlig fakultetet Teknologi, kunst og design, og Yrkesfglærerutdanningen. Derfor skriver jeg tre tekster om temaet. Del 1 handlet mest om fabrikken. Del 3 kommer torsdag og handler mer om utdanning.

Del 2: Industriarbeideren kler seg i robotdrakt, og industriroboten ser deg.

NHO skriver: «Mennesker, prosesser, intelligente IKT-systemer og fysiske omgivelser kan nå bli sammenkoblet og kan samhandle på helt nye måter.»

Jeg tror disse vil være enig:
FORTIS™ fra Lockheed Martin. (Bilder brukt uten tillatelse, med håp om tilgivelse.)
FORTIS™ fra Lockheed Martin. (Bilder brukt uten tillatelse, med håp om tilgivelse.)
The Chrairless Chair hos Audi
The Chrairless Chair hos Audi

 

 

Dette er ikke en framtidsvisjon, men nå. Det første bildet er laget av Lockheed Martin for skipsverft, det andre av Noonee for Audi. Disse to krever ikke strøm, de bare flytter vekt ned i såler under skoene til brukerne. Men framtida er antagelig de mer kyborg-aktige variantene som krever strøm med gir bæreren ekstra styrke, bevegelse og lignende.

The European Union, for example, is putting €15m ($17m) into a transnational project to develop a system called Robo-Mate. This is an exoskeleton with upper- and lower-arm motors that reduces the perceived weight of an object by 90%. Trials begin in 2016The Economist 19.12.15

Prototypen er kanskje imponerende i kraft, men ikke i design.
Prototypen er kanskje imponerende i kraft, men ikke i design.

Mens de eksisterende skjelettdraktene gjør verktøy vektløse og gir støtte i ubekvemme posisjoner, vil slike motoriserte skjelettdrakter gjøre den vanlige person super-sterk.

Det gjør selvsagt noe med hvilke krav vi trenger å stille til ulike yrker. Håpet er å minimere muskel- og skjelettplager. Da blir det også flere som kan delta i arbeidslivet.

I tillegg er det en del operasjoner i bygging av biler og skip hvor det er dårlig plass til at mer enn én arbeider kan utføre en oppgave. Skjellettdraktene kan gjøre det mulig å bygge på en annen måte.

… din kollega roboten
De fleste tenker vel som EgorKin:
Tegnet av Egorkin. Kan lastes ned fra http://egorkin.deviantart.com/
Tegnet av Egorkin. Kan lastes ned fra http://egorkin.deviantart.com/
Danske Universal Robots er mer samarbeidsvillig. Og allerede i butikken.
Danske Universal Robots er samarbeidsvillig. Og allerede i butikken. Min neste kollega?

Roboter (altså industriroboter) har vært skilt fra mennesker i fabrikkene for å unngå ulykker. Men når biler i kan bremse selv i 80 km/t så kan en robotarm stanse dersom den merker at den nærmer seg en gjenstand — eller et menneske. Dermed kan menneske og robot samarbeide. Så en robotarm kan rekke bilseter inn i bilen til et menneske som kan koble til ledningene til setevarmeren. Eller rekke en klemme til en kirurg?

Et perfekt samarbeid

Tenkende roboter (som kan erstatte mennesker) er ekstremt komplisert, dyrt og hele tiden “noen år unna”. Bedre da å bruke mennesker til alt som krever tankearbeid, og ikke minst valg og erfaring — skjønn. Så kan robotene ta rollen som håndlanger og gjøre rutineoppgavene. Kombinert med skjelettdraktene kan dette bli interessant. Roboter brukes i dag ofte fordi de er så sterke og utholdende. Da blir de også store og potensielt farlige. Når mennesket kan være sterk og sanse både mennesker og maskiner rundt seg, kan danskenes lettvekter (bildet over) gjøre jobben.

Fordeler og ulemper for Norge

For mange stor utenfor arbeidslivet i Norge. Vi skryter av de kompetente arbeiderne våre (NHO skriver: «Vi er godt utdannet og har høy yrkesdeltakelse, vi er produktive og raske til å bruke ny teknologi”.) Vi bør generelt takle et arbeidsliv i endring veldig godt!

(Mer optimisme i Camilla Granas kronikk i Aftenposten.)

Samtidig er det en annen side: De som står utenfor, mangler ofte kompetanse. Og antallet rutineoppgaver er lavt, i følge OECD er det bare 5 % av jobbene i Norge stiller ikke krav til utdannelse. Sosiale problemer knyttet til menn uten kompetansen som gir fast arbeid, er velkjent. Dersom robotene erstatter enda flere lav-kvalifikasjonsjobber så rammer dette kanskje mennesker som ikke har andre muligheter for fast arbeid. (NHO referer til 33 % av jobbene som kan automatiseres bort.) Det hjelper ikke med et fleksibelt arbeidsmarked for dem uten kvalifikasjoner.

(Lite optimisme i The Economist-artikkelen «The onrushing wave»)

Derimot kan vi håpe at det blir enklere for dem som allerede jobber i industrien å holde seg friskere og lengre i arbeid når maskiner gjør tunge løft.

Vi lever lengre (Hurra!). Samtidig erobrer kvinner nye karrierer (Hurra!!); men få menn søker seg til helsefagene (dessverre). Så hvordan skal vi få flere hender i eldreomsorgen? Japan tenker roboter. Den tanken må kanskje vi også tenke?

Lurer du på hvordan hjelpepleierroboten kan se ut?

Mer om utdanning for det nye arbeidslivet i Del 3.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *