NHOs årskonferanse 2016 heter “Remix: Det nye arbeidslivet”. Det er arbeidslivet Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner til — særlig fakultetet Teknologi, kunst og design, og Yrkesfglærerutdanningen. Derfor skriver jeg tre tekster om temaet. Del 1 handlet mest om fabrikken og del 2 om arbeidslivet.
NHO skriver: “Oppgavene nå er å bringe norsk arbeidsliv helt frem i teten av utviklingen hva gjelder kompetanse og bruk av teknologi.»
Oljenæringene forsvinner ikke. Men la oss for argumentasjonens skyld anta at de rasjonaliserer hardt for å få ned kostnadene. Ett alternativ da, er automatisering. I så fall blir det å sette turbo på endringen til mer automatiserte prosesser. Industri 4.0 kan komme fort!
Høgskolene skal utdanne til et arbeidsliv som først skal gjennom endringer, og deretter finne en ny tilstand med et annet forhold mellom menneske og maskin. Selv om vi ser konturene av dette nye forholdet i kyber-fysiske systemer (se Del 1): Vi vet ikke hva den nye normalen blir!
For endringsprosessen må vi utdanne mennesker som tilpasser seg, klarer å leve med usikkerhet, ser muligheter og selv skaper positive endringer. Dette er de innovatørene vi trenger. Det snakkes mye om gründere som skaper nye bedrifter og arbeidsplasser fra ingenting. Selv har jeg større tro på forskning som viser at det meste av verdiskapningen skjer i eksisterende bedrifter. Derfor er det viktigere å utdanne dem som kan være innovatører i eget arbeid i de bedriftene de blir ansatt!
Ungt entreprenørskap hjelper HiOA med å kjøre gode prosesser. De har rett fokus når de skriver: «Entreprenørskap er evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem.” De skriver videre at det vil «gi deg ferdigheter og kompetanse som er etterspurt av arbeids- og næringslivet.” Å bli selvstendig næringsdrivende eller gründer vektlegges overraskende lite. Og det er greit: Det er endringskompetansen våre studenter må ha når de kommer ut i arbeidslivet.
På høgskolen synes vi det er morsomt med nettbaserte kurs. (Og det er det jo.) Samtidig skjer den mest skummelt-spennende utviklinga i det fysiske rom. Velferdsteknologi (bachelor, master og forskningsgruppe) endrer mulighetene for å bo hjemme som gammel eller under behandling som før krevde sykehusopphold. Internasjonal Public Health har innovasjonsdager med sine studenter — jeg har fått være veileder og sett reseptarer og fysioterapeuter tenke nye tjenester og ny teknologi. De vil revolusjonere alt fra tog til medisindosett. Faglærerutdanningene våre har entreprenørskap integrert i utdanningen (Estetiske fag og Yrkesfaglærerutdanningen). Og slik kunne jeg fortsatt gjennom utdanningene våre… Dette er ofte fysiske ting eller installasjoner – ofte med teknologi innebygget. Slikt som kan bygges og gi arbeidsplasser i norsk industri.
Kompetansereformen fra det Herrens år 1998 — har du en gang hørt om den? Vet du at høgskoler kan opprette masterutdanninger hvor din yrkeserfaring kan telle 1/4? At vi kan lage videreutdanning du kan ta på deltid, hvor du skriver oppgaver som din bedrift kan bruke videre? Men vi gjør det nesten aldri. Det er mindre status, kan ikke lede videre til ph.d., koster mer og er vanskeligere å administrere.
Så spede forsøk på å møte reformen — som ‘Senter for etter- og videreutdanning’ og ‘Bedriftsuniversitetet’ – ble nedlagt og Norgesuniversitetet fikk endret mandat. NHO og LO har vært uenige om finansiering og skiftende regjeringer har lagt kompetansepolitikken i samme bunke som boligpolitikk og stamveinettet.
Vi kan tilby kort og spesifikk videreutdanning slik vi gjør for lærere innen for eksempel matematikk. Dersom det er et krav og det er penger. (Det må være både pisk og gulrot.)
Vi kan tilby masterutdanninger innen for eksempel teknologi- og endringsledelse for mellomledere i alle næringer. Men med dagens finansiering er det enklere å fokusere på fulltidsstudenten og overlate til Handelshøyskolen BI å ta den delen av markedet. På kort sikt sparer det skattepenger. Men på sikt kan det være veldig dumt. (The Economist hevder i alle fall at ukvalifisert ledelse er kostbart.)
Neste mulighet for fart i Livslang læring er nå! Snart kommer en stortingsmelding om temaet — da må alle bidra så det ikke blir en papirtiger.