Industrimelding
Regjeringa la fram sin industrimelding — med pressekonferanse på i Grenland, hvor jeg vokste opp. Passende! Der har teknologiutviklinga kastet om på arbeid og samfunn — uansett politikk.
Fabrikkarbeideren som forsvant
Når jeg ble født, kjørte faren min skiftrute. Fabrikkarbeiderne var mange nok til at det gikk egne bussruter fra boligfelt og tettsteder til fabrikkportene. En annen tid!
Den gangen måtte mekaniske målere rundt om på fabrikkene leses av og ventiler justeres manuelt. Men så kom teknologien som lot alt bli avlest og justert i og fra kontrollrom med datamaskiner. Det ble ikke lengre ansatt “vanlige” ingeniører.
Fabrikkene som forsvant
Når barneskolen hadde planleggingsdag, satt jeg på lastebilen med min far når han kjørte godsruta. Lastebilen kjørte en fast rute, for eksempel innom Brevik mekaniske verksted for å hente elektroskap som ble kjørt opp til NEBB (Norsk elektrisk, Brown Boveri) hvor skapene skulle fylles med elektronikk.
Snart forsvant økonomiske hindringer for transport og import, og teknologien gjorde det mulig å presisjonsskjære metallskapene like enkelt i Asia som i Brevik — og billig å transportere dem. Så da forsvant de små, lokale fabrikkene.
Din kollega roboten kommer uansett

Robotene kommer inn i produksjonen. (Dette har jeg skrevet om før.) Det blir som med de digitaliserte fabrikkene og elektroskapene som kommer fra Sør-Korea isteden for Brevik mek.: Den teknologiske endringen treffer oss og må håndteres. I den grad politikken kan spille en rolle, så må den tolkes inn i en endring som uansett vil påvirke oss. (Meld. St. 27: 65-66)
Utdanning for en verden i endring
Forrige bølge med endring kom med automatisering, globalisering av handelen, og økt presisjon som gjorde distribuert produksjon mulig. (Den lange argumentasjonen kan du lese hos Castells.) Da var ikke utdanningene forberedt!
IT-komponenten i universitetsfagene var lav på slutten av 1990-tallet og famlende på begynnelsen av 2000-tallet. Nå skal Høgskolen i Oslo og Akershus få på plass en bedre infrastruktur. “Det digitale universitetet 1.0” forteller allerede i navnet at vi ikke har kommet så langt. I forbindelse med “Digitalisering av utdanning” er nå-situasjonbeskrivelsen trist lesning. Men dette er et ærlige (og godt!) utgangspunkt.
Makerspace, Hackerspace?

Hackerspace brukes mer enn til kun det digitale. Programmering og forsøk med ulike visningsflater, for eksempel. Det er et poeng at terskelen for bruk er lav, samtidig var det veiledere tilgjengelig stort sett fra 9 til 17. Underviserne vet om de ulike mulighetene og kan henvise studenter som jobber mest med det estetiske til de mer tekniske miljøene — og motsatt.
Relevans