Ung i Distrikts-Norge

I dette prosjektet brukes Ungdata og Ungdom i endring sammen til å undersøker hvordan det er å vokse opp i de minst sentrale strøkene i Norge.

Norge er et vidstrakt land, med store geografiske variasjoner. Kontrastene kan virke store mellom en oppvekst i spredtbygde strøk på landsbygda, en fjellbygd eller i et fiskevær og en oppvekst i de tettest befolkete byområdene. Samtidig har Internett bidratt til å bryte ned geografiske barrierer, slik at tilgangen til forbruksvarer og kunnskap om hva som gjelder i ungdomskulturene er langt mindre enn for noen tiår tilbake. Men hvordan fortoner ungdomslivet seg i de minst sentrale områdene i Norge? Er det forskjell på å være ung i Distrikts-Norge sammenliknet med andre steder? Og hva består i tilfelle forskjellene av?

På oppdrag fra Distriktssenteret skal vi undersøke hvordan det er å vokse opp på bygda – basert på analyser Ungdom i endring og Ungdata.

Norge er et vidstrakt land, med store geografiske variasjoner. Kontrastene kan virke store mellom en oppvekst i spredtbygde strøk på landsbygda, en fjellbygd eller i et fiskevær og en oppvekst i de tettest befolkete byområdene. Samtidig har Internett bidratt til å bryte ned geografiske barrierer, slik at tilgangen til forbruksvarer og kunnskap om hva som gjelder i ungdomskulturene er langt mindre enn for noen tiår tilbake. Men hvordan fortoner ungdomslivet seg i de minst sentrale områdene i Norge? Er det forskjell på å være ung i Distrikts-Norge sammenliknet med andre steder? Og hva består i tilfelle forskjellene av?

I dette forskningsprosjektet vil vi med utgangspunkt i data fra spørreundersøkelsen Ungdata og kvalitative intervjudata med ungdom som vokser opp i ulike lokalmiljøer i Norge, svare på disse spørsmålene. Målet er å gi et oppdatert bilde av hvordan ungdom som vokser opp i de minst sentrale delene av landet har det og hva de driver med i fritida – og på hvilke områder unge i Distrikts-Norge eventuelt skiller seg fra de som vokser opp i de mer sentrale strøkene av landet. Forskningsprosjektet vil framskaffe systematisk kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer som gjelder for ungdom i Distrikts-Norge, som kommunene bør være klar over. Hvilke fordeler er det ved å vokse opp i Distrikts-Norge? Er det store forskjeller ut fra hvor i Distrikts-Norge man vokser opp? Er det forskjeller mellom landsdeler eller andre geografiske inndelinger? Eller er likhetene større enn forskjellene? På områder der det finnes forskjeller, kan man si noe om hva dette skyldes?

Prosjektet vil ha en helhetlig tilnærming til ungdomstiden og analysere ha slags livskvalitet ungdom på ulike steder opplever at de har, hva slags relasjoner til de har til familie, venner, skole og lokalmiljøet og hvilke fritidsaktiviteter de driver med – både organiserte og uorganiserte. Prosjektet vil ta i bruk statistiske og kvalitative metoder. 

De statistiske analysene vil bli besvart gjennom analyser av resultater innhentet gjennom Ungdata – en omfattende spørreundersøkelse gjennomført på de fleste ungdomsskolene over hele landet. Dataene fra Ungdata inneholder svar fra flere hundre tusen ungdommer og gir et representativt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med på fritida – lokalt, regionalt og nasjonalt. Materialet gir muligheter til å skille mellom de som bor i ulike kommuner, og i prosjektet defineres «ungdom i Distrikts-Norge» som ungdomsskoleelever bosatt i de minst sentrale kommunene i Norge. Dette er kommuner som tilhører det Statistisk Sentralbyrå definerer som sentralitetsklassene 5 og 6, det vil si steder der avstanden til arbeidsplasser og ulike typer servicefunksjoner er blant de lengste i landet. Per 2019 finnes det totalt 220 kommuner i denne kategorien (av 422). Ungdommene som bor i disse kommunene omfatter i overkant av 12 prosent av alle ungdommer i Norge. 

De kvalitative intervjudataene er hentet fra prosjektet «Ungdom i endring» og omfatter intervjuer med 81 ungdom som går på åttende trinn (12 og 13 år gamle). Ungdommene kommer fra fire svært ulike oppvekstmiljøer, som ble valgt fordi de skiller seg fra hverandre på ulike faktorer: to relativt urbane og to relativt rurale, spredning med tanke på utdanningsnivå, sysselsetting og inntekt i befolkningen, samt ulike nivåer av industri og foretningsvirksomhet og av etnisk og kulturelt mangfold. Ett av disse lokalmiljøene ligger i et av de minst sentrale delene av landet og gir et godt utgangspunkt for å gi en analyse av oppvekst på et slikt sted. Det er også mulig å trekke veksler på intervjuene fra de andre tre stedene som sammenligningsgrunnlag for det valgte oppvekststedet.

To faser

Forskningsprosjektet er organisert i to ulike faser. Mens Fase 1 utgjør en beskrivende del med fokus på å få oversikt, utgjør Fase 2 en mer forklarende og analytisk del der vi går i dybden på noen sentrale spørsmål. Den første fasen handler om å få fram en statistisk oversikt og beskrivelse av hvordan ungdom i Distrikts-Norge og andre deler av landet opplever seg selv, sin livssituasjon og livskvalitet og hva de driver med i fritida.

Rapporten fra Fase 1 kan du lese her. Ett av hovedfunnene er at det er langt større likheter enn forskjeller mellom ungdom som bor i Distrikts-Norge, og ungdom som bor andre steder. Dette gjelder på flertallet av de områdene som er undersøkt. Det er også enkelte områder der det en noen tydelige forskjeller, blant annet er det langt færre i distriktene som sikter inn mot høyere utdanning enn ellers i landet. Unge i Distrikts-Norge opplever samtidig noe mindre prestasjonspress og noen færre er fornøyd med lokalområdet sitt enn ungdom i mer sentrale deler av landet.

I den andre fasen vil vi analysere videre på det utfordringsbildet som avdekkes gjennom Fase 1. Målet er å få svar på noen av de hvorfor-spørsmålene som naturlig vil reise seg etter at de statistiske analysene i Fase 1 foreligger. Analysene vil vi dels bygge på tidligere forskning, men vi vil også foreta ytterligere statistiske analyser, samt ta i bruk kvalitative intervjudata for å tydeligere meningsaspektet bak de statistiske tallene.

Hvilke konkrete problemstillinger som skal følges videre, vil bli nærmere avklart underveis. Tentativt tenker vi at vi i denne fasen vil undersøke nærmere om det finnes noen geografiske variasjoner innen de minst sentrale områdene kan bidra til å forklare de mønstrene som avdekkes gjennom Fase 1. Her vil vi blant annet gå nærmere inn i problemstillinger knyttet til forskjeller og likheter mellom de minst sentrale kommunene i sør, øst, vest og nord – og om det har noen betydning hvorvidt kommunene ligger ved kysten, i innlandet eller på fjellet. Denne analysen vil primært være basert på det statistiske materialet, men vi vil også vurdere hvorvidt det vil være ønskelig å gjøre en sammenlignende analyse av flere av oppvekststedene inkludert i Ungdom i endring, som vil kunne tydeliggjøre hva som er særegent med oppvekst i lite sentrale strøk. 

I Fase 2 vil det også være aktuelt gå nærmere inn i hvilken betydning kjønn har for oppvekst i Distrikts-Norge. Gjennom å undersøke om kjønnsforskjellene i de minst sentrale områdene avviker fra de mer sentrale områdene av landet, kan vi få svar på om det er noe spesielt ved guttene eller jentene som vokser opp i Distrikts-Norge, som kan bidra til å forklare at man eventuelt finner noen forskjeller etter sentralitetsgrad. En tredje problemstilling som kan være aktuelt å se nærmere på, er betydningen av sosioøkonomiske ressurser i familien. Foreldres utdanning og andre kulturelle og økonomiske ressurser i familien kan bidra til å kaste lys over de forskjellene som finnes etter sentralitetsgrad.

De kvalitative intervjuene vil primært belyse mekanismer og sammenhenger som kan forklare muligheter og utfordringer ved oppvekst på et lite sted i Distrikts-Norge. Et tentativt forslag for å konkretisere denne problemstillingen er at vi kan utforske hvilke typer ressurser og kompetanser som er nødvendig for en oppvekst på bygda for å oppleve seg inkludert, for eksempel ved at man erfarer gode overganger fra barneskole til ungdomsskole. Vi kan også si noe om hva slags framtid disse ungdommene ser for seg både ut fra hvilke hverdagspraksiser de har i dag og fra hvilke ambisjoner de har framover – for eksempel om de ser for seg framtiden sin i bygda eller et annet sted. Kjønn og sosial bakgrunn vil inngå som sentrale variabler, men vi vil dessuten trekke veksler på ytterligere ressurser i lokalmiljøet, Dette kan være konkrete tilbud som hvilke fritidsaktiviteter som er tilgjengelig, men også hva slags miljø det er på skolen, og hva som er kjennetegner det som oppfattes som «normalt» på dette stedet, for eksempel for hobbyer, kjønnsuttrykk, vennskapsformer eller framtidsønsker. Vi kan vurdere å trekke veksler på erfaringer fra de andre tre oppvekststedene for å tydeliggjøre hva som er særtrekkene ved det valgte stedet.

Forskere: Ingunn Eriksen, Anders Bakken og Patrick Lie Andersen

Budsjett: kr. 1.171.993,- eks. mva

Tidsramme: 2019-2021

Rapport fra Fase 1 kan leses her.