10 prinsipper for folkeforskning

Folkeforskning (citizen science) er et fleksibelt konsept, som kan tilpasses og brukes i ulike situasjoner og innen ulike disipliner. European Citizen Science Association (ECSA) laget for noen år siden ti prinsipper for folkeforskning (citizen science). Intensjonen var å etablere noen nøkkelprinsipper som ECSA mener kan ligge til grunn for beste praksis innen folkeforskning.

Prinsippene er oversatt til en rekke språk. Den norske oversettelsen er gjort i regi av det norske nettverket for folkeforskning og bygger på den engelske og danske versjonen.

1. Folkeforskningsprosjekter involverer frivillige aktivt i vitenskapelig arbeid som skaper ny kunnskap eller innsikt. Frivillige kan ha en betydningsfull rolle i prosjektet som bidragsyter, samarbeidspartner eller prosjektleder.
2. Folkeforskningsprosjekter frembringer forskningsbaserte resultater. Eksempler på dette kan være å svare på et forskningsspørsmål, bidra til naturvern eller -forvaltning eller miljørelaterte beslutninger.
3. Både profesjonelle forskere og folkeforskere drar nytte av å delta i folkeforskningsprosjekter. Fordeler ved å delta kan være publisering av forskningsresultater, muligheter for læring, personlig glede og sosiale fordeler, men også tilfredstillelsen ved å bidra til vitenskapelig arbeid, for eksempel ved å ta opp aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale saker og gjennom dette ha mulighet til å påvirke politikkutformingen.
4. Folkeforskere har mulighet til å delta i ulike stadier/steg i den vitenskapelige prosessen, dersom de ønsker. Det kan både gjelde utforming av forskningsspørsmålet, metodedesign, innsamling og analyse av data, samt formidling av resultater.
5. Folkeforskere får tilbakemelding fra prosjektet om for eksempel hvordan innsamlede data blir brukt og om resultater for forskning, politikkutforming eller samfunn.
6. Folkeforskning anses som en hvilken som helst annen forskningstilnærming som tar hensyn til og kontrollerer for både begrensninger og forskningsmessige skjevheter. I motsetning til tradisjonelle forskningstilnærminger åpner folkeforskning for større mulighet til involvering i og demokratisering av vitenskapen.
7. Data og metadata fra folkeforskningsprosjekter blir gjort offentlig tilgjengelig og publisert med åpen tilgang der det er mulig. Deling av data kan skje i løpet av eller etter prosjektperioden, så sant det ikke er sikkerhets- eller personvernhensyn som forbyr dette.
8. Folkeforskere blir anerkjent og kreditert i prosjektresultater og publikasjoner.
9. Folkeforskningsprosjekter blir evaluert både etter vitenskapelige resultater, datakvalitet, deltakernes opplevelse og større samfunnsmessige eller politikkrelaterte effekter.
10. Ledere av folkeforskningsprosjekter tar både juridiske og etiske hensyn når det gjelder opphavsrett, immaterielle rettigheter, datadelingsavtaler, konfidensialitet, kreditering og miljømessige virkinger av alle aktiviteter som gjennomføres.

Kilde: www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/nasjonalt-nettverk-folkeforskning