Veiledning i perioder med høy arbeidsbelastning

Ifølge de yrkesetiske retningslinjene (YER) for sykepleiere, skal sykepleieren ivareta et faglig og etisk veiledningsansvar for andre helse – og omsorgsarbeidere som deltar i pleie – og/eller omsorgsfunksjoner, (Norsk sykepleierforbund (NSF) 2011, s.10). Det vil si at jeg som sykepleier, har et krav ifølge YER, om å veilede blant annet kollegaer, og studenter som kommer til oss i praksisstudier. På den andre siden har man ingen obligatoriske veiledningskurs i løpet av studiet, eller når man er i jobb. Da jeg søkte på videreutdanning i veiledning, var det med et ønske om faglig påfyll, slik at jeg kan bli en bedre veileder i møter med kollegaer og studenter.

I perioder med stor arbeidsbelastning på avdelingen er det utfordrende å få satt av god nok tid til studenter og veiledning, fordi pasient og pasientsikkerhet kommer i første rekke. Dette mener jeg til en viss grad kan gå utover veiledningen til sykepleierstudenter som kommer til oss i praksis. Dette kan igjen resultere i at studentene ikke får den veiledningen de har behov for i enkelte situasjoner.

Som veileder for sykepleierstudenter blir det ikke satt av ekstra tid til veiledning og planlegging av dette arbeidet i arbeidstiden. Det blir heller ikke tilrettelagt for mindre arbeidsbelastning i forhold til at man har et veiledningsansvar. I forskningsartikkelen til Aigeltinger, Haugan og Sørlie (2012, s.163), bekreftes dette som kjente utfordringer.

Ifølge Aigeltinger, Haugan og Sørlie (2012, s. 161) viser studier at mange veiledere mangler pedagogiske ferdigheter, og at nyutdannede sykepleiere ofte får veiledningsansvar. Jeg tror grunnleggende kunnskap om veiledning, og ulike veiledningsverktøy, kan være med på å styrke veiledningskompetansen til sykepleiere, spesielt i en travel hverdag.

På avdelingen jeg arbeider har vi primær og sekundær kontakter til studentene. Det vil si at studentene får tett oppfølging av to sykepleiere gjennom en periode på åtte uker. Dette vil føre til at praksisveileder til en hver tid vet hva studenten kan, og hva som må arbeides videre med. Denne arbeidsmetodikken skraper kontinuitet i veiledningen. Man vil også oppnå å opparbeide en relasjon, og tillitt fra dag en.  Dette vil være viktig når man opplever hektiske perioder på avdelingen.

I den første fasen av praksis er det viktig at student og veileder avklarer tidligere erfaringer, forventninger og målsettinger for praksisperioden,(Buberg & Hessevaagbakke 2004, s. 81 – 83). Dette for å skape et godt samarbeid, en tett relasjon, og trygghet mellom partene. En god relasjon mellom veileder og student er ifølge Buberg og Hessevaagbakke, (2004, s. 44,45) en viktig forutsetning for et godt samarbeid.

I en hektisk hverdag synes jeg veiledning ofte blir gitt spontant ute i avdelingen, inspirert av mesterlæren. Der studenten lærer gjennom observasjon av veilederen. Ifølge Nielsen & Kvale, (1999) gjengitt i Baltzersen, (2014) blir observasjon sett på som en viktig læringsform, men det fører ikke nødvendigvis til refleksjon, og begrunnelser for hvorfor man har utført en oppgave på en gitt måte.

Veiledningsgrunnlag er en metode jeg har blitt kjent med gjennom veiledningsstudiet. I følge Lauvås og Handal(2014, s. 208) er veiledningsgrunnlag et notat som den som blir veiledet skriver, og gir til veilederen i forkant av en veiledningssamtale.

I fremtiden kommer jeg til å få studentene mine til å skrive veiledningsgrunnlag, og avklare i forkant hvor mye tid vi har til rådighet under selve samtalen. I en travel hverdag vil dette kunne være et fint verktøy å benytte i situasjoner der studenten ønsker veiledning. Begge parter får da mulighet til å forberede seg på forhånd, og planlegge veiledningssamtalen. Studenten får da tid og mulighet til å sette ord på tanker, refleksjoner og valg over handling i situasjonen (Buberg & Hessevaagbakke 2004:83-84). Som igjen vil kunne føre til at studenten i større grad blir bevisst sin egen praktiske yrkesteori.

litteraturliste:

Aigeltinger, E. & Haugan, G. & Sørlie, V.(2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier.  Hentet fra: https://sykepleien.no/sites/default/files/electronic-issues/pdf/891691.pdf

Baltzersen. K, Rolf (2014) Praksisveilederen i skolen. Kap. 15 Mesterlære. URL: https://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-13-handlings-og-refleksjonsmodellen/

Buberg, L. I. & Hessevaagbakke. (2004). Røde tråder i praktiske studier. Et pedagogisk verktøy for sykepleierstudenter og deres veiledere. Kristiansand S: Høyskoleforlaget AS

Lauvås, P. og Handal, G (2014). veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo. Cappelen damm as.

Norsk sykepleierforbund (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Hentet fra: https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf

 

• Kategori: Ukategorisert