Konferansen CoLIS (Conference on Conceptions of Library and Information Science) ble nylig holdt i Glasgow. Dette er en internasjonal konferanse som holdes hvert tredje år, der målet er å skape en bred arena for diskusjoner, forskning og utvikling innen bibliotekvitenskap, studier innen informasjonsvitenskap og liknende emner.
På årets konferanse deltok fire forskere fra ABI: Nils Pharo, Sunniva Evjen, Kim Tallerås og Idunn Bøyum.
Idunn Bøyum presenterte artikkelen ‘«It’s such a blackbox function»’ sammen med Mahmood Khosrowjerd (universitetsbibliotekar ved Innlandet).
Idunn presenterer prosjektet slik: Gjennom intervju med 8 UH-bibliotekarar har dei fått innsikt i kva haldningar og erfaring bibliotekarane har med kunstig intelligens (KI) i deira daglege arbeid. Dei opplever KI som eit tviegga sverd, det er nyttig og effektiviserer rutineoppgåver, men mange er bekymra over kva særleg dei store språkmodellane som Chat-gpt gjer med studentanes læring. Mange etterlyste retningslinjer som kunne hjelpe dei til å rettleie studentar i etisk bruk av KI. Det viste seg og at praksis varierte mellom dei to institusjonane informantane representerte. Vi har tolka det slik at det i stor grad var overlate til kvar enkelt bibliotekar å vurdere på kva nivå dei skulle rettleie studentar og tilsette. Informantane representerte både dei som har omfamna og eksperimenterer med teknologien til dei som var svært skeptiske, men likevel brukte teknologien til ulike formål.
Sunniva Evjen er med i forskningsnettverket PubLib som har fokus på bibliotek og integrering. Flere fra nettverket presenterte funn fra en komparativ undersøkelse av nasjonale, politiske retningslinjer om bibliotektilbud til innvandrere og flyktninger. I tillegg presenterte hun artikkelen The Relational Dimension of Librarianship, som tar for seg bibliotekarenes relasjonelle kompetanse og diskuterte hvorvidt denne type kompetanse også burde innarbeides utdanningsløpet.
Kim Tallerås hadde en poster sammen med Mari Serine Kannelønning (UB på OsloMet), der de presenterte et prosjekt som undersøker etisk bruk av generativ KI til forskningsformål. Tidligere undersøkelser viser at forskere har svært ulike oppfatninger om hva som er god og grei bruk av KI, og at mange er usikre på egen bruk. Det har dermed i løpet av kort tid oppstått en gråsone på dette feltet. Kim og Mari har undersøkt dette via et spørreskjema som presentere et omfattende sett med påstander om bruk til ulike formål. Eksempler på bruk er bearbeiding og generering av tekst, kreativ utvikling av problemstillinger, teori og metode og bruk til å vurdere andres arbeid. Målet deres er gjenta en slik undersøkelse over tid for å se om gråsonene blir mindre eller endrer seg.
Sammen med Perla Innocenti og Emma Nicol fra University of Strathclyde var Nils Pharo paper chair for konferansen. Det innebærer å håndtere fordelingen av bidrag til fagfeller, koordinere fagfellevurderingen, ta endelige avgjørelser om hvilke bidrag som blir akseptert og lage programmet for konferansen. I år var det rekordmange bidrag til konferansen, i alt 143 papers (95 fulle og 48 «short papers»), som gjorde at 38 % av full papers og 31 % av short papers ble akseptert.
Mange fra ABI bidro dessuten som fagfeller på konferansen.