Menneskekroppen er skapt for å være i bevegelse. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Gange er den vanligste formen for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet forebygger blant annet osteoporose, flere typer kreft, hjerte og karsykdommer, høyt blodtrykk, type 2-diabetes, overvekt, og muskelskjelettlidelser og har positiv effekter i forhold til mental helse og livskvalitet.
For Health scientists life expectancy and factors contributing to increase life expectancy are of improtance. Policymakers have developed a range of policies designed to increase life expectancy and reduce disparities in life expectancy. Some of these policies include the following: increasing the economic standard of living; providing more resources for Health care services; implementing policies to protect people from the consequences of risky behaviors such as smoking , alcohol consumption and obesity; reducing the levels of pollution; providing additional social services for poor and vulnerable populations.
Ferske undersøkelser viser at alkoholforbruket i Norge har økt hos middelaldrende og eldre. Det er aldersgruppa mellom 50–70 år som drikker mest alkohol. Tendensen er den samme for begge kjønn. En oppfølgingsstudie over fem år, viser at alle sier de drikker mer nå enn 5 år tidligere. Eldre menn drikker fortsatt mer enn kvinner, men kvinnene er på vei til å ta dem igjen. Uheldig bruk av alkohol og vanedannende legemidler kan føre til alvorlig helseskade, dårlig livskvalitet og kortere levetid. Rusmidler påvirker sanseopplevelse, humør og følelser og noen ganger tankene våre og handlingene våre. Vi bruker rusmidler for å slappe av, bli oppkvikket, for å kunne yte mer, for å bedre selvtillit, for å få sove, for å få økt seksuell lyst eller rett og slett for rekreasjon, kos og for å belønne oss selv. Forskere peker på at det er ingen tvil om at økningen i alkoholforbruk er bekymringsfull. Ved aldring endres toleransen for alkohol. Les mer i Vi over 60, juninummeret
Optimal aldring etter 65+ og hvordan sikre god helse og unngå demens- er ikke noe quick fix stod det i Romerike blad onsdag 10. juni,2015. Sitat fra innlegg av professor Børge Bjelke er at « Ingen overlever sin egen død. Men vi kan påvirke på veien. Det gjelder ikke å komme først til målet».
Videre er budskapet i Romerike blad at pensjonister er sultne på kunnskap og selskap. Senioruniversitetene har blitt enorm suksess. Noen har stoppet inntak av nye medlemmer av den enkle grunn at det er så mange seniorer som søker kunnskap at de ikke klarer å skaffe store nok lokaler. Leder Ole Håvard Rogstad i Øvre Romerike Pensjonistuniversitet sier at de har et grenseløst tilbud. De eldre er oppegående og vil delta i samfunnsdebatten.
Stikkordet til suksess er ifølge tidligere leder i Senioruniversitet i Lillestrøm Pål Sørensen: (1) Kunnskap (2) Vennskap (3) Opplevelse og kultur.
Leder i Senioruniversitetet i Lillestrøm , Tore Lindholt peker på at den store oppslutningen er en motreaksjon til følgende to mediatrender: (1) Et økende mengde tanketomme konkurranseproeammer med unger mennesker (2) Individuelle tragedier med eldre. Men eldre er ikke bare lidelse, peker han på. De er friske, våkne og nysgjerrige mennesker som søker kunnskap og opplevelser. Ingenting kan erstattet menneskelig kontakt. Å sitte hjemme med 14 ulike hjemmehjelpere som stikker innom, er et sosialt fengsel. Den eldre befolkning er bedre utdannet, har bedre økonomi og har høyere krav til livskvalitet. Senioruniversitetene gir intellektuell stimulans. Det bør bli flere slike.
Vår og andres forskning viser at sosial deltagelse gir bedre livskvalitet, helse og funksjon. Det er i dag om lag 1,1 million mennesker over 60 år i Norge. Andelen personer over 60 år er i 2013 høyere enn andelen under 15 år, og i 2050 vil det være dobbelt så mange eldre som barn og unge. Antall personer over 80 år vil sannsynligvis øke med 6 til 7 pst. årlig i perioden 2025–2029, noe som vil innebære en firedobling av antall 80–89-åringer innen utgangen av dette århundret. Antall over 90 år vil vokse spesielt raskt :-). Samfunnet bør derfor trappe opp kapasiteten til eldreuniversitetene 🙂
Studien utforsker lederes erfaring og oppfatning med å fremme aktiv og trygg alder for eldre arbeidstakere gjennom forlenget yrkesdeltakelse. Arbeid er en viktig helsefremmende arena, som har betydning for individets helse og aktivitetsnivå både her og nå, og i fremtiden. Demografiske endringer medfører en økende andel av eldre i befolkningen. Samtidig pensjonerer mange eldre arbeidstakere seg før ordinær pensjonsalder. Seniorpolitikk vil kunne motvirke tidlig avgang, men er i liten grad undersøkt fra leders perspektiv tidligere. Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om hvordan ledere erfarer arbeid med seniorpolitikk, og hva som vektlegges for å oppnå suksess. Funn i studien viser ulike oppfatninger blant ledere om eldre arbeidstakere og deres behov, som igjen påvirker bruk av tilrettelegging som kompenserende tiltak for å holde på eldre arbeidstakere. Studien viser en samlet tro på bruk av sosiale goder som et hensiktsmessig tiltak. Lederne beskriver ulike former for tilnærminger for å optimalisere fysisk arbeidsevne, helse og kompetanse, noe som igjen vil virke inn på eldre arbeidstakeres mulighet til å vedlikeholde arbeidsprestasjonen. Anerkjennelse, tilstedeværelse, dialog og involvering beskrives som strategier for å skape et godt arbeidsmiljø som bidrar til forlenget karriere. Studien finner at ledere arbeider aktivt for å holde på eldre arbeidstakere, samtidig som ledere også er opptatt av å hjelpe eldre arbeidstakere til å forberede seg mentalt og økonomisk på overgangen fra arbeid til pensjonisttilværelse. Les mer
Ganghastighet, styrke og balanse er viktige indikatorer på levealder og om man er utsatt for å få funksjonsproblemer i eldre år viser forskning gjennomført av fysioterapeut Gro Idland. I avhandlingen “Functioning, self-rated health, mortality and exercise in the oldest old community-dwelling Norwegian women» har Idland og medarbeidere fulgt en gruppe eldre kvinner over en periode på 14 år. Studien undersøkte endringer i gange, hjelpebehov og helse over denne tidsperioden og undersøkte risikofaktorer for å dø og for å få funksjonsproblemer.
Det har tidligere vært lite forskning i Norge rettet mot de eldste eldre, de som er 85 år og eldre. Funnene i denne studien understreker at det er viktig å inkludere de aller eldste i forskning og befolkningsundersøkelser. Blant annet fant studien at 90 år gamle kvinner vurderer helsen sin langt dårligere enn hva tidligere norske befolkningsstudier har vist. Videre ble det påvist at gangfunksjon svekkes og hjelpebehov økes betydelig fra man er 80 til man passerer 90 år. Studien viser at god gangfunksjon er viktig for å kunne leve et aktivt liv i eldre år, og at de som hadde en ganghastighet på under 4.32 km/ t (1.2 m/s) ved studiens oppstart hadde langt større sjanse for å bli pleietrengende og dø i løpet av studieperioden enn de som hadde raskere gangtempo. På bakgrunn av disse funnene iverksatte Idland og medarbeidere en delstudie som undersøkte effekt av styrketrening i en gruppe med 90 år gamle kvinner. Det ble påvist at styrketrening bedret gangfunksjonen og hadde positiv effekt på muskelstyrke, og at treningsformen var trygg under veiledning fra fysioterapeut.
Funnene i denne avhandlingen viser nødvendigheten av å opprettholde styrke, balanse og gangfunksjon når man blir eldre for å kunne leve et langt og aktivt liv. Ulike tiltak for å forebygge funksjonsproblemer er viktig, og bør fortrinnsvis iverksettes før man blir veldig gammel, men avhandlingen viser at trening virker selv i svært høy alder.
Antallet pasienter med kognitiv svikt etter hjerneslag øker på grunn av økningen i antall slagrammede og antall eldre. Helsemyndighetene skriver i Meld. St. 26 (2014-2015) at behovet for prediksjon og tidlig diagnostikk er sentralt i forebyggende helsearbeid. Målet med studien «Balance and Mobility as Predictors of Post-Stroke Cognitive Impairment» som er skrevet av forsker ved Bærum sykehus, Vestre Viken, og forskergruppen Aldring, helse og velferd, Høgskolen i Oslo og Akershus er å undersøke om prestasjonsbasert målinger av balanse og mobilitet predikerer kognitiv svekkelse 1 år etter hjerneslag.Deltakerne var pasienter som erfarte sitt første slag. Resultatene viste at det var en signifikant sammenheng mellom registret prestasjonsbasert balanse og kognitiv svekkelse 1 år senere. Les mer
Prosjekt hverdagsrehabilitering ved Helseetaten, forskergruppen «Aldring, helse og velferd» ved HiOA og Norsk Selskap for Aldersforskning inviterer til seminar om funksjon. Foredragsholdere er fysioterapeut Kenneth Hestethun Lie, Bydel Grünerløkka, spesialfysioterapeut PhD/forsker OUS, Elisabeth Bøe, ergoterapeut/stipendiat Linda Stigen og fagsjef Sunnaas sykehus HF / førsteamanuensis II ved HiOA Grace Inga Romsland
Hverdagsrehabilitering har nylig blitt tatt i bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge. Basis for hverdagsrehabilitering er «å hjelpe personer til å gjøre ting selv, i stedet for å gjøre det for dem».
Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre innbyggere som henvender seg til kommunen for første gang, eller tjenestemottakere av hjemmetjenesten som vurderes å ha rehabiliteringspotensial. Et vesentlig element er en tverrfaglig sammensetning av personal. Formålet kan beskrives som å øke kvaliteten ved å utnytte kompetansen maksimalt , og å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag. Et annet viktig element er tidlig, intensiv innsats som gradvis trappes ned. Hverdagsrehabilitering er en kortvarig tjeneste med varighet på ca 1-2 måneder. For tjenesteutøverne er det viktig å ha bevissthet om det politiske signalet «Dette kan vi ikke spare oss ut av- dette må vi utvikle oss ut av». Siktemålet er å legge omsorgtjenestene om til «trening i stedet for pleie, selvhjelp ig stedet for hjemmehjelp» EU har i 2012 vektlagt «aktiv aldring » som en strategi for å sikre høyest mulighelsestandard og trivsel for sine eldre innbyggere. Norske myndigheters fremleggelse av stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» fokuserer på aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering som en viktig utfordring og mulighet. Det oppfordres til å utvikle tjenester som støtter opp under forebygging , tidlig innsats og rehabilitering. Tilby tjenestemottagerne rehabilitering fremfor kompenserende tiltak!!
Verdens helseorganisasjon kom i 1948 med følgende definisjon av helse: En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosiale velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Innvendinger mot definisjonen er at den har et for statisk preg, og er for passiviserende. Dersom en slik forståelse av helsebegrepet legges til grunn for utvikling av helsetjenesten, vil kravene og forventningene raskt overstige det helsevesenet bør ha ansvar for. Helsedirektoratets rapport om helsetilstanden i Norge fra 2012 viser at helsetilstanden er god og at levealderen øker. Helsesektoren har et overordnet samfunnsoppdrag – nemlig å bidra til en videreutvikling og styrking av den norske velferdsmodellen. Helse er en av grunnpilarene i velferdspolitikken, sammen med arbeid, utdanning og bolig. Til tross for det økende tilbudet av foryngelsesmidler og tiltak er det umulig å stoppe aldringen. Din egeninnsats kan «motvirke» aldringens negative konsekvenser. God helse er for de aller fleste mennesker selvgrunnlaget for å ha et godt liv Les mer i Vi OVER 60 i mai nummeret
12/5 arrangerte Forskergruppen Aldring, helse og velferd kick off seminaret » Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i fallforebyggende arbeid: Fra student til yrkesutøver”. Deltagere var fagutøvere fra forskergruppen Aldring helse og velferd, A-hus , Oppegård kommune, Nannestad kommune, Stovner kommune og Ullensaker kommune. programmet var følgende:
Dette samarbeidsprosjektet vil ha fokus på praksisstudiet til fysioterapistudenter, HiOA knyttet til behandlingslinjen for pasienter som har falt eller har fallrisiko og er innlagt geriatrisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus (A-hus) og det videre behandlingsforløpet 12 uker etter utskriving i samarbeid med fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Sentrale tema i prosjektet er både tverrfaglig samarbeid, samarbeid på tvers av spesialist- og kommunehelsetjeneste i tilknytning til fallforebyggende arbeid. Studentenes utvikling som fagperson og deltakelse i prosjektet er sentralt og praksisundervisningen og tjenesteutøvelsen skal styrkes.
