Høyintensivt treningsopplegg i vann for revmatikere

Heidi Bunæs-Næss er fysioterapeut og stipendiat ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet. Sammen med Norsk Revmatikerforbund gjennomfører hun treningsprosjektet, «AquaHigh». Målet er å undersøke om et høyintensivt treningsopplegg i vann har positive effekter for revmatikere.

Treningsopplegget er utviklet av en ansatt i NRF i samarbeid med brukere i lokallagene til NRF. Deltakerne trener to ganger i uken i varmtvannsbasseng i 12 uker. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen DAM i 2021 og inkluderer nå deltakere.

Les mer om prosjektet her: Er du revmatiker og vil du delta i et forskningsprosjekt om bassengtrening?

Koronapandemi, smitteverntiltak og hverdagsliv hos mennesker med utviklingshemming

 Som alle andre, har mennesker med utviklingshemming hatt ulike erfaringer under koronapandemien. Britt-Evy Westergård (bewest@oslomet.no) forskergruppen aldring, helse og velferd, har sammen med andre forskere fra OsloMet Storbyuniversitetet, intervjuet 33 personer med utviklingshemming om deres erfaringer med koronapandemien på oppdrag fra Helsetilsynet. Spørsmålet som man ønsket svar på, var hvordan epidemi og smitteverntiltak påvirket hverdagslivet deres.



Rapporten beskriver resultater og vurderinger fra undersøkelsen:

  • Flertallet av de som deltok, bor i en eller annen form for bofellesskap. Disse har i mange tilfeller erfart strengere smitteverntiltak knyttet til egen bolig enn andre. Det er eksempler på at noen ikke fikk gå på jobb på grunn av frykt for smitte og at de skulle ta den med tilbake til bofellesskapet.
  • Noen erfarte stengte arbeidsplasser og dagsenter samt mangel på tilbud om organiserte fritidsaktiviteter. I lange perioder opplevde de seg som svært isolerte og ufrie.
  • Savnet av sosial kontakt og et vanlig hverdagsliv medførte sterke følelsesmessige reaksjoner. Det er det mest alvorlige funnet i undersøkelsen. Tjenestene har ansvar for å følge ekstra godt med på om den enkelte tjenestemottaker viser tegn til psykisk belastning. Ved behov skal de iverksette tiltak.
  • Personer med utviklingshemming er en sårbar gruppe hvor tap av kontakt med arbeidskollegaer, venner og tjenester kan ramme helse og livskvalitet hardere enn for andre i befolkningen. Resultatene tyder på at det er tilfelle for mange.
  • Mange av informantene viste et sterkt engasjement i samfunnsspørsmål og politikk. De hadde anbefalinger om hva myndighetene bør gjøre, dersom det kommer nye pandemier. De ønsker blant annet at det blir lagt bedre til rette for sosiale aktiviteter tilpasset personer med funksjonsnedsettelser.
  • Så mange som 1/3 av informantene mener de ikke kan nok om viruset og pandemien. Flere opplevde at informasjonen i media er vanskelig å forstå og etterlyser mer tilrettelagt informasjon.

Undersøkelsen understøtter det samlede bildet Helsetilsynet har fått gjennom brukerundersøkelser gjort tidligere i koronapandemien. Resultatene gir grunn til bekymring for hvordan situasjonen er for noen av de mest sårbare brukerne. Tjenestene har plikt til å ha oversikt over brukere med omfattende og sammensatte tjenester. De har også plikt til å gjøre fortløpende og individuelle vurderinger av om tjenestene er forsvarlige og i samsvar med behov hos brukerne. Ved endringer i tjenestene skal brukere og pasienter få nødvendig og tilpasset informasjon. De har rett til å medvirke – også under en pandemi. Helsetilsynet forventer at virksomhetene innfører smitteverntiltak uten at det får urimelige konsekvenser for sårbare grupper.

Norsk selskap for aldersforskning arrangerer juleseminar torsdag 2. desember, 2021


Tema: Palliasjon og lindrende omsorg

Sted: OsloMet: Pilestredet 46, rom PA318. Det vil være mulig å delta digitalt. 


Vi får høre tre spennende innlegg: 


Siri Rostoft er professor ved forskningsenheten, geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus og overlege ved geriatrisk avdeling, Ullevål. Hun vil snakke om bruk av spesialisert palliativ behandling siste leveår i Norge – betydning av alder og sosiodemografiske faktorer

Christina Moen er ansatt i Vestfold Røde Kors. Hun vil fortelle oss om Røde Kors sin våketjeneste. Røde Kors Våketjeneste organiserer frivillige som er til stede for døende i deres siste dager eller timer.

Caroline Kreppen Overen er sykepleier med videreutdanning i palliasjon og en mastergrad i avansert geriatrisk sykepleie. Hun er for tiden stipendiat og vil fortelle om PhD-prosjektet som omhandler palliasjon og symptomlindring hos sykehjemsbeboere med demens. 



Vi serverer gløgg og pepperkaker. Vel møtt! 

Påmeldingslenke juleseminar NSA

Til informasjon: Navn og epost-adresser vil bare bli brukt i forbindelse med påmelding og blir slettet etter arrangementet.

Digital oppfølging av personer med Parkinsons sykdom – en randomisert kontrollert studie


Av Sigrid Ryeng Alnes, fysioterapeut og PhD student

Parkinsons sykdom (PS) er en av de vanligste nevrologiske lidelsene med en stadig økende forekomst. Det er en degenerativt, progressiv sykdom med både motoriske og ikke motoriske symptomer som kan ha stor innvirkning på pasientens liv, inkludert fysisk og psykisk funksjon, ernæringstilstand, livskvalitet og evne til daglig aktivitet.

Det er kjent at fysisk aktivitet kan bidra til å bremse symptomutvikling, samt forbedre kognitiv og fysisk funksjon og kapasitet hos personer med PS. Flere ulike treningsformer har vist seg å kunne være effektive, men til tross for dette ser man at mange er inaktive. Å vite fordelene med fysisk aktivitet er ikke nok til å få til en endring fra en inaktiv til en aktiv livsstil og flere ulike faktorer har vist seg relevante for i hvilken grad man klarer å følge et treningsopplegg over tid.

Vekttap er et mye dokumentert symptom blant personer med PS og flere studier finner at denne gruppen i snitt har en lavere BMI og høyere grad av utilsiktet vekttap enn friske personer i samme alder. Underernæring er assosierte med flere uheldige konsekvenser, som for eksempel redusert fysisk funksjon, samt økt sykelighet og dødeligget.

Rehabilitering på institusjon er en viktig del av dagens oppfølging av personer med PS og består et trenings-, lærings- og mestringsopphold med tverrfaglig oppfølging. Selv om mange har godt utbytte av slike rehabiliteringsopphold finner man at mange ikke klarer å vedlikeholde fysisk funksjon over tid etter avsluttet opphold, og at de sliter med å holde på motivasjonen for etterleve råd for trening og ernæring.

Vi gjennomfører derfor en randomisert kontrollert studie hvor vi undersøker effekten av en digital oppfølging på fysisk funksjon. Den digitale oppfølgingen foregår i etterkant av et tverrfaglig rehabiliteringsopphold og består av månedlige samtaler med en fysioterapeut med fokus på motivasjon og eventuelle barrierer for vedlikehold av fysisk funksjon og ernæringsstatus. I tillegg til samtale får intervensjonsgruppe en aktivitetsklokke som brukes for motivasjon og bevisstgjøring av aktivitets- og intensitetsnivå. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Norges Parkinsonforbund som i en undersøkelse fant at det var et ønske om mer forskning på trening, ernæring og helseteknologi.

Vi forventer å finne en forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen på fysisk funksjon, ernæringsstatus og livskvalitet. I forbindelse med utviklingen av prosjektet har det vært viktig å lage en intervensjon som er overførbar til klinisk praksis. Forhåpentligvis kan denne studien bidra til en mer effektiv oppfølging av personer med kroniske lidelser.

Brukermedvirkning i helsetjenesteforskning

Av Astrid Bergland

Agnete Nygaard fra forskergruppa Aldring, helse og velferd, disputerte 26/8. Tittelen på avhandlingen var «Patient and public involvement in research and what matters to residents living in nursing homes: Information from a scoping review, nursing home residents with dementia and informal caregivers to people with dementia».

Temaet for ph.d.-prosjektet er brukermedvirkning i helsetjenesteforskning, inkludert James Lind Alliance prosessen, samt hva som er viktig for sykehjemsbeboere med demens, og hvilke opplevelser og synspunkter de har av sykehjemmet både som hjem og institusjon.

Formålet med studien var å

  • Oppsummere James Lind Allianses prosess for prioriteringer i partnerskap, hvordan denne prosessen brukes til å avdekke ubesvarte forskningsspørsmål og å sette opp topp 10 prioriteringslister av forskningstemaer;
  • Beskrive pårørende til personer med demens sine tanker og refleksjoner om muligheten for å delta i en James Lind Allianses prioriteringer i partnerskap prosessen, både for dem selv og personen med demens, samt utforske barrierer og hvordan tilrettelegge for deres deltakelse i forskning;
  • Finne ut av hva som er viktig for sykehjemsbeboere med demens basert på deres oppfatning av sykehjem som hjem og institusjon.

Litteraturgjennomgangen indikerte at den James Lind Alliance baserte prosessen for prioriteringer i partnerskap er et nyttig bidrag til å avdekke relevante forskningsspørsmål. Pårørende til personer med demens uttalte at både pårørende og personer med demens er i stand til å bidra i prioritering i partnerskap når de får tilstrekkelig støtte.

Det som hadde betydning for sykehjemsbeboere om sykehjem som hjem var følelsen av å være trygg, ha enkeltrom, muligheter for meningsfulle relasjoner og til å fortsette noen aktiviteter som de gjorde i sitt tidligere hjem. Helsetjenesten på sykehjem bør fokusere på hvordan man kan operasjonalisere de personsentrerte dimensjonene i helsetjenesten.

Beboernes rapporter indikerte et misforhold mellom målet om personsentrert omsorg og hverdagsrutiner i helsetjenesten.

Se Public defense: Agnete Nygaard – OsloMet

Kvalitet på helsetjenester- eldre menneskers oppfatninger

Av Astrid Bergland

Ingild Lilleheie, PhD kandidat i forskergruppa Aldring, helse og velferd, disputerte 22. juni 2021 på avhandlingen med tittel, A qualitative study of older patients’ and family caregivers’ perceptions on quality of healthcare delivered to geriatric patients during hospitalisation, the discharge process and in the 30 days course after discharge from hospital.

Tidligere forskning viser at det har vært lite oppmerksomhet rettet mot hvordan eldre pasienter og deres pårørende oppfatter kvaliteten på de helsetjenestene eldre pasienter mottar på sykehuset, i utskrivningsprosessen og i den første tiden etter at de har kommet hjem fra sykehusoppholdet.

Målet for PhD prosjektet var å bidra med ny evidensbasert kunnskap om hva som skal til for at de helsetjenestene som tilbys eldre pasienter på sykehus, under utskrivningen og i løpet av en 30 dagers periode etter utskrivning skal holde høy nok kvalitet. Denne kunnskapen vil være av betydning for politikere, klinikere og forskere med ansvar og oppgaver innenfor dette området.

Resultater fra oppsummert kunnskap viste at samarbeid mellom de ulike nivåene i helsetjenesten var avgjørende for å sikre pasientens medvirkning i utskrivningsprosessen. En vellykket utskrivningsprosess krevde utveksling av forståelig og brukervennlig informasjon mellom helsepersonell og pasient/pårørende. For å sikre pasientens medvirkning i utskrivningsprosesser må helsetjenestene organiseres på måter som legger til rette for deltakelse

Pasientene opplevde en helsetjeneste som satte søkelys på diagnose og biomedisinske kartlegginger, der pasientenes muligheter for medvirkning var begrenset. De fortalte at manglende informasjon og koordinering satte dem i en situasjon hvor det var utfordrende å balansere egne behov opp mot de tjenestene de ble tilbudt.

Pårørende ønsket en helsetjeneste som i større grad tok hensyn til pasientenes individuelle behov og at de som viktige omsorgspersoner i større grad ble involvert i prosessene rundt pasienten. Både pasientene og deres pårørende opplevde situasjonen de var i som belastende.

Tidsskrift for omsorgsforskning med tre artikler fra Aldring, helse og velferd

Av Astrid Bergland

Tre av seks vitenskapelig publikasjoner i siste nummer av Tidsskrift for omsorgsforskning, der temaet er ’Sammenheng’, utgår fra forskere i forskergruppa ‘Aldring, helse og velferd’. Disse artiklene er,

  1. Sårbar sammenheng i helse- og omsorgstjenesten til eldre pasienter. Forfattere: Maren Kristine Raknes Sogstad & Astrid Bergland
  2. Helhetlige pasientforløp: brukernes erfaringer med pasientdeltakelse og personsentrert omsorg i kommunal korttidsrehabilitering i overgangen mellom sykehus og hjem. Forfatter: Linda Aimée Hartford Kvæl
  3. Top 10 research priorities to improve the everyday life of older patients with multimorbidity: A James Lind Alliance (JLA) inspired Priority Setting Partnership (PSP) Forfattere: Karoline Madsen , Torunn Wibe , Asta Bye , Jonas Debesay & Astrid Bergland

God samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for god kvalitet i helse og omsorgstjenesten. I  tillegg er god kvalitet i overgangene mellom tjenestenivåene av betydning for å redusere unødige reinnleggelser og bidrar til bedre fysisk, psykisk og sosial funksjon for ulike brukergrupper. I dette temanummeret beskriver ulike forskere utfordring og forslag til forbedringer og forslag til relevante forskningstema. Både praksisfelt, forskning, offentlige utredninger, poliske dokumenter og ulike brukergrupper har pekt på og erfart betydelige samhandlings- og sammenhengs utfordringer i helse- og sosial tjenestene. Da blir forskningsbasert kunnskap viktig for praksisen både på mikro-, meso- og makronivået.

LES mer i Temanummeret Sammenheng finner du her (klikk for å følge linken)

Kan tilpasset ernæring og fysisk aktivitet redusere unødvendige reinnleggelser etter sykehusopphold?

Sannsynligheten for at et eldre mennesker som skrives ut fra sykehus blir innlagt igjen etter relativt kort tid, er relativt høy. Reinnleggelser er belastende for pasientene og deres pårørende. Samtidig er de også belastende for helsevesenet. Reinnleggelser mellom åtte timer og 30 dager etter utskriving, er derfor brukt som en kvalitetsindikator for helsetjenesten i mange land. Dette gjelder også Norge.

Det er hevdet at rehabilitering med vekt på trening og forebygging underernæring kan redusere reinnleggelser. En gruppe forskere tilknyttet forskergruppa Aldring, helse og velferd, ønsket å finne ut hvor godt dette er dokumentert. Hjelper det å satse på treningsaktiviteter og ernæring til eldre som har vært innlagt på sykehus? Det ble derfor gjennomført en systematisk kunnskapsoppsummering. Dataene fra flere studier ble sammenstilt ved hjelp av en meta-analyse. Det ble funnet fem studier som hadde undersøkt effekten av ernæring, fem som hadde undersøkt trening og en som kombinerte ernæring og trening. Resultatene fra meta-analysen viste at ernæringstiltak som bidrar til at pasienten får dekket sitt energibehov, kan redusere risikoen for reinnleggelse hos personer over 65 år. Den samme effekten ble ikke funnet etter treningsintervensjoner. Tiltakene i forbindelse med trening var imidlertid av kort varighet. De ble heller ikke fulgt opp etter at pasienten forlot sykehuset. Det er derfor behov for mer forskning på dette området.

Du kan lese mer om studien her:

Lærum-Onsager, E., Molin, M., Olsen, C.F. et al. Effect of nutritional and physical exercise intervention on hospital readmission for patients aged 65 or older: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Int J Behav Nutr Phys Act 18, 62 (2021). https://doi.org/10.1186/s12966-021-01123-w

Praksismiljøets betydning for pasientdeltakelse i kommunal rehabilitering

Erfaringer fra eldre pasienter, deres pårørende og helsepersonell som jobber i tjenestene

Skrevet av: Linda Aimée Hartford Kvæl

Pasientdeltakelse fordrer balanse mellom miljøets krav og den eldre personens individuelle kapasitet til å ferdes i miljøet. Praksismiljøet i rehabilitering må derfor være både støttende og stimulerende.

For eldre personer med kompleks problematikk fungerer kommunal korttidsrehabilitering som en bro mellom sykehus. Målet er å hjelpe pasienten hjem. Pasientdeltakelse i rehabilitering innebærer å kunne ta informerte valg, bli hørt og lyttet til, og at det legges til rette for at personen selv skal kunne delta aktivt (etter evne) i egen rehabiliteringsprosess. Praksismiljøet består av både fysiske og psykososiale dimensjoner, og har en sentral rolle i å hjelpe eldre mennesker med å overvinne begrensninger og gjenvinne funksjon etter sykdom eller skade. Likevel er miljøets dimensjoner i liten grad fremhevet som sentrale aspekt i eldreomsorgen. Institusjoner som kommunal korttidsrehabilitering bærer fortsatt preg av «sjelløse» grå og lange korridorer, designet for effektivitet og ikke personsentrert omsorg.  

I den aktuelle studien har forfatter snakket med 15 eldre pasienter, 12 pårørende og 18 helsepersonell fra tre store korttidsinstitusjoner i Oslo. Samtalene handlet om praksismiljøets innvirkning på eldre pasienters faktiske mulighet for deltakelse. Et viktig funn er at det fysiske miljøet må være utformet slik at det er oversiktlig og lett å finne frem, også for pasienter med begynnende kognitiv svikt. En varm farge på veggen, bilder som kan generere samtaler og planter som gjør lokalene «hjemmelige», uttrykker trygghet til å delta. Videre er det sentralt for mindre mobile pasienter å ha rom nærme fasiliteter som stue, vaktrom og kjøkken. Treningsfasiliteter bør også være tilgjengelig på avdelingsnivå, og ikke nedlåst i et hemmelig kjellerrom uten adgang. I tillegg bør alle pasienter ha daglig tilgang til å komme ut i frisk luft.

At du blir tatt i mot på en skikkelig måte ved ankomst er et uttrykk for kunnskap og et trygt miljø å ferdes i. I tillegg er matsituasjonen en arena for sosial deltakelse, der å bli servert god hjemmelaget mat er et symbol på verdighet. Et sentralt poeng er at helsepersonell også er «personer» i praksismiljøet, og at deres arbeidsbetingelser, det vil si det profesjonelle handlingsrom, influerer i hvilken grad de faktisk kan følge opp pasientene, og derav graden av pasientdeltakelse. Som nevnt, det er viktig at praksismiljøet er støttende på en måte som muliggjør deltakelse. På en annen side må miljøet være stimulerende. Dersom det ikke skjer noen ting blir hverdagen fort passiv, kjedelig og pasientene blir understimulert. Det står derfor sentralt at organisering av den daglige tjenesten betyr enormt mye; daglige sosiale aktiviteter hvor man får brukt seg både fysisk og kognitivt og mulighet for «self-management».

Samlet viser funnene at både den fysiske utformingen av miljøet med tanke på lokalisasjon og tilgang på fasiliteter, den psykososiale atmosfæren i avdelingen for å fremme motivasjon og vilje til deltakelse og muligheten til å delta i meningsfulle sosiale aktiviteter er viktige dimensjoner av deltakelse. Det handler om at miljøets krav må tilpasses den eldre personens individuelle kapasitet, en balanse mellom stimuli og støtte som står helt sentralt, og bør løftes tydeligere frem, for å optimalisere pasientdeltakelse i kommunal rehabilitering i fremtiden.  


Artikkelen bygger på denne publikasjonen: Kvæl, L.A.H. & Bergland, A. (2021) The Practice Environment’s Influence on Patient Participation in Intermediate Healthcare Services – The Perspectives of Patients, Relatives and Healthcare Professionals. BMC Health Services Research.

Artikkelen er den første i postdoktor-prosjektet The IPIC-study finansiert av Stiftelsen Dam: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/ipic  

Les mer om studien og viktige miljømessige determinanter som influerer pasientdeltakelse i kommunal korttidsrehabilitering her: https://doi.org/10.1186/s12913-021-06175-z

Å være likeperson for pårørende til personer som lider av demens i Norge: gjensidige fordeler og utfordringer

Skrevet av Liv Halvorsrud

Å være likeperson for pårørende til personer som lider av demens er belyst i denne studien som er gjort i et samarbeid med Nasjonalforeningen for Folkehelsen og OsloMet.

Denne kvalitative studien undersøkte hvilke erfaringene til likepersoner for pårørende til personer som lider av demens i Norge. Fire fokusgruppeintervjuer ble gjennomført med frivillige likepersoner (n = 40), som alle selv hadde vært pårørende. Likepersonene var alle knyttet til et nettverk i Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Et overordnet funn var å bidra til at pårørende klarte å finne gode løsninger på det å være pårørende og å ta tid til egen fritid. Andre funn var at informantene bidro til å støtte pårørende i utfordringene i møte med hva helsevesenet kunne tilby og hva de som pårørende hadde behov. Informantene erfarte at det var vesentlig i møte med pårørende at de selv hadde unik erfaring og kunnskap fra selv å ha vært pårørende til personer med lignende utfordringer. Informantene vektla også viktigheten av å sette grenser for egen tilgjengelighet som likepersoner, samtidig som de erfarte at det var viktig å formidle til pårørende at de måtte sette grener for seg selv i sin pårørende rolle. Funnene viste at frivillig arbeid er verdifullt for både likepersonene og også for pårørende. Likepersoner tilbyr støttende forhold til pårørende basert på sine erfaring ved å bidra til et bedre liv i hverdagen for den pårørende. Å kunne bidra og få respons på eget bidrag antas å være av betydning til å motvirke utbrenthet for likepersonene. Hvordan man rekrutterer, støtter likepersoner og integrerer dem som en ressurs i helsevesenet, vil være av stor interesse å utforske videre.

Halvorsrud, L., Bye, A., Brekke, L., A,, & Bergland, A. (2020). Being a trained volunteer Peer Supporter for carers of people living with dementia in Norway: Reciprocal benefits and challenges. Health & Social Care in the Community, Open Acess.