Digital oppfølging av personer med Parkinsons sykdom – en randomisert kontrollert studie


Av Sigrid Ryeng Alnes, fysioterapeut og PhD student

Parkinsons sykdom (PS) er en av de vanligste nevrologiske lidelsene med en stadig økende forekomst. Det er en degenerativt, progressiv sykdom med både motoriske og ikke motoriske symptomer som kan ha stor innvirkning på pasientens liv, inkludert fysisk og psykisk funksjon, ernæringstilstand, livskvalitet og evne til daglig aktivitet.

Det er kjent at fysisk aktivitet kan bidra til å bremse symptomutvikling, samt forbedre kognitiv og fysisk funksjon og kapasitet hos personer med PS. Flere ulike treningsformer har vist seg å kunne være effektive, men til tross for dette ser man at mange er inaktive. Å vite fordelene med fysisk aktivitet er ikke nok til å få til en endring fra en inaktiv til en aktiv livsstil og flere ulike faktorer har vist seg relevante for i hvilken grad man klarer å følge et treningsopplegg over tid.

Vekttap er et mye dokumentert symptom blant personer med PS og flere studier finner at denne gruppen i snitt har en lavere BMI og høyere grad av utilsiktet vekttap enn friske personer i samme alder. Underernæring er assosierte med flere uheldige konsekvenser, som for eksempel redusert fysisk funksjon, samt økt sykelighet og dødeligget.

Rehabilitering på institusjon er en viktig del av dagens oppfølging av personer med PS og består et trenings-, lærings- og mestringsopphold med tverrfaglig oppfølging. Selv om mange har godt utbytte av slike rehabiliteringsopphold finner man at mange ikke klarer å vedlikeholde fysisk funksjon over tid etter avsluttet opphold, og at de sliter med å holde på motivasjonen for etterleve råd for trening og ernæring.

Vi gjennomfører derfor en randomisert kontrollert studie hvor vi undersøker effekten av en digital oppfølging på fysisk funksjon. Den digitale oppfølgingen foregår i etterkant av et tverrfaglig rehabiliteringsopphold og består av månedlige samtaler med en fysioterapeut med fokus på motivasjon og eventuelle barrierer for vedlikehold av fysisk funksjon og ernæringsstatus. I tillegg til samtale får intervensjonsgruppe en aktivitetsklokke som brukes for motivasjon og bevisstgjøring av aktivitets- og intensitetsnivå. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Norges Parkinsonforbund som i en undersøkelse fant at det var et ønske om mer forskning på trening, ernæring og helseteknologi.

Vi forventer å finne en forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen på fysisk funksjon, ernæringsstatus og livskvalitet. I forbindelse med utviklingen av prosjektet har det vært viktig å lage en intervensjon som er overførbar til klinisk praksis. Forhåpentligvis kan denne studien bidra til en mer effektiv oppfølging av personer med kroniske lidelser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.