Bruk av ProLab i ingeniørutdanningen for å øke studentaktive læringsformer
Høsten 2014 åpnet ProLab, et høyteknologisk læringsrom som skal støtte fleksible og studentaktive undervisningsformer. Tiina Komulainen ved Institutt for industriell utvikling (TKD) er en av de første underviserne som prøver rommet, sammen med studenter fra ingeniørutdanningen. Hun ønsket å eksperimentere med nye undervisningsformer og utvikle strategisk bruk av IKT i utdanningen. Her forteller hun om hvordan en vanlig time i ProLab kan foregå, og hvilke muligheter undervisningsrommet gir for studentaktive læringsformer.
ProLab er designet for å tilrettelegge for gruppe- og prosjektarbeid, og for at studentene enkelt skal kunne dele egne arbeider med hverandre. Det er omtrent 50 studenter i emnet jeg underviser i, noe som er et fint antall ved bruk av ProLab. Studentene er gruppert på åtte forskjellige bord rundt om i rommet, der hver gruppe har tilgang til én skjerm. Vanligvis starter timen med en teoretisk gjennomgang der jeg foreleser i et tema. Denne delen av timen likner på tradisjonell klasseromsundervisning, men i ProLab kan underviseren også ta i bruk en interaktiv skjerm ved kateteret. Dette gjør at jeg kan bruke vanlige powerpoint-slides, men samtidig illustrere og skrive på skjermen underveis i den teoretiske gjennomgangen.
Etter dette løser studentene ofte oppgaver i gruppene de sitter i. En av deltakerne i gruppen kobler da gjerne pcen sin opp mot skjermen som er tilknyttet bordet deres. På den måten kan alle på gruppa samles om oppgaven, og bidra i diskusjonen av et endelig løsningsforslag. At både jeg og gruppemedlemmene ser oppgaven på skjermen, fører også til at jeg enkelt kan svare på spørsmål, veilede og gi tilbakemeldinger til studentene mens de holder på med oppgavene.
Når studentene har holdt på med oppgavene en stund, presenterer de løsningsforslagene i plenum. Dette gjøres ved at gruppene kobler seg opp på storskjermene i rommet, og forklarer hva de har kommet frem til. Ved å ta i bruk disse skjermene får alle i rommet sett hvordan de ulike gruppene har løst oppgavene sine, og studentene kan lære av hverandre. Jeg trenger heller ikke å bruke tid på å presentere fasiten på øvingsoppgavene – det gjør studentene til hverandre.
I ProLab bruker jeg mindre tid på tradisjonell forelesning, og mer tid på å hjelpe studentene. Underviseren får dermed en mye mer støttende rolle i studentenes læringsprosess. I tillegg blir studentene i større grad aktivisert ved at de bruker mye tid på gruppearbeid. Det er vanskeligere å gjemme seg bort, og studentene må innta en aktiv holdning til stoffet som gjennomgås. Fordi de jobber i grupper blir det mer tid til diskusjon og refleksjon omkring fagstoffet.
Mange studenter synes nok det kan være skummelt å snakke høyt i forsamlinger, men når de sitter i grupper blir terskelen lavere for å si noe, både internt i gruppa og i plenum. Innenfor ingeniøryrket er det veldig viktig å kunne formidle resultater til kunder og holde presentasjoner i store og små samlinger. Sånn sett er ProLab også en nyttig arena for studentene å trene på å ta ordet og fremføre arbeidet sitt for andre.
Etter hver undervisningstime pleier jeg å skrive ned hvor mye tid som har gått til ulike undervisningsaktiviteter. Dette gjør at jeg har god oversikt over hvor store deler av timene som går til studentaktiviteter, og hvor mye tid som brukes til tradisjonell klasseromsundervisning. Loggen viser blant annet at det er minimalt med tid som har blitt brukt på å løse tekniske utfordringer. I startfasen fikk jeg god teknisk og pedagogisk veiledning av Tengel Aas Sandtrø (som var med å opprette ProLab) og Christine Lindstrøm (LUI), og dette la et viktig grunnlag for den videre undervisningen. Nå ordner studentene ofte opp selv dersom det skulle oppstå noen tekniske problemer.
Sammenliknet med en del andre auditorier og grupperom, er ProLab tilrettelagt for studentaktivisering gjennom gruppearbeid. Jeg mener derfor at det vil være et nyttig undervisningsrom for alle utdanninger som vektlegger aktive læringsformer, refleksjon og diskusjon av fagstoffet. Før man tar i bruk rommet kan det være greit å få en innføring i de tekniske og pedagogiske mulighetene som finnes, men når dette grunnlaget først er lagt er det ikke vanskelig å bruke. Potensialet i ProLab er stort, så jeg håper enda flere vil benytte seg av det! Da kan vi dele og sammenlikne erfaringer, utvikle IKT-pedagogiske metoder tilpasset våre utdanninger, publisere sammen og få utnyttet mulighetene i rommet enda bedre.