Bruk av flipped classroom for økt læringsutbytte og studentinvolvering
Stadig flere undervisere ønsker å erstatte deler av sine tradisjonelle forelesninger med mer studentaktive undervisningsformer. På Institutt for atferdsvitenskap har Christine Tørris gjennomført to pilotprosjekter for å få mer kunnskap om hva slags verktøy og metoder som kan bidra til både studentinvolvering og økt læringsutbytte. I innlegget forteller hun om hvordan hun har kombinert prinsipper fra ulike undervisningsmetoder, og hvilke utslag dette har gitt på resultatene til studentene.
Jeg har lenge vært interessert i studentaktive undervisningsformer, og har i flere år vekslet mellom tavleundervisning, tester, gruppediskusjoner, bruk av video og animasjoner. Da jeg fikk FPK-midler ville jeg derfor teste ut flipped classroom, fordi metoden stemmer godt overens med hvordan jeg ønsker å undervise. Prosjektets overordnede mål har vært økt studentinvolvering i undervisningen. Ved hjelp av ulike verktøy har jeg produsert leksjoner, og sett på studentenes erfaringer ved bruk av disse leksjonene. I tillegg har jeg vært interessert i å undersøke hvordan ulike undervisningsopplegg i klasserommet virker inn på studentenes læringsutbytte. Ved å kombinere ulike undervisningsformer og –verktøy i pilotene, blant annet just in time teaching (JiTT), peer instruction(PI) og peer-assisted learning (PAL), har jeg sett at disse undervisningsformene egner seg godt i et undervisningsopplegg med flipped classroom.
I den første piloten ønsket jeg å se på hvordan studentene opplevde å bruke de forhåndsinnspilte leksjonene, og hvordan JiTT kan fungere i klasserommet. Dette ble gjennomført i anatomi og fysiologi, der studentene fikk tilgang til leksjoner som omhandlet nervesystemet. Leksjonene produserte jeg i Jing, et digitalt verktøy for å utvikle skjermvideoer. Studentene fikk én dag til gjennomgang av leksjonene, før vi møttes i klasserommet. Her ga studentene tilbakemelding om hva de syntes var utfordrende å forstå. Basert på tilbakemeldingene gjennomførte jeg en workshop med diskusjoner og oppgaver. Studentene var godt forberedt, og studentaktiviteten høy. De fikk jobbet med akkurat de delene av pensumet som de syntes var vanskelig, og ga tilbakemelding om at dette var utrolig nyttig.
I den andre piloten ønsket jeg å se på hvordan PAL kan fungere som «in class activity» i legemiddelregning. Mange studenter synes legemiddelregning er utfordrende, og strykprosenten er ofte høy. I denne piloten hadde noen av studentene fått undervisning i legemiddelregning tidligere, og jeg ønsket derfor å utnytte forskjellene i studentenes faglige nivå. På den måten kunne de som hadde vært med på repetisjonsøkten støtte og hjelpe sine medstudenter, samtidig som jeg kunne ta en mer aktiv rolle i veiledningen av studentene.
I begge pilotene har jeg vært opptatt av å gjøre et grundig evalueringsarbeid i etterkant av prosjektarbeidet. Tilbakemeldingene fra studentene viste at de ønsket å fortsette med flipped classroom, og en kombinasjonen av forelesninger og ulike workshops i klasserommet hadde gitt dem økt læringsutbytte. I evalueringene kom det også frem at de ønsket seg leksjoner innenfor flere tema, selv om vi hadde noen tekniske utfordringer ved bruk av ulike skjermoppløsninger og operativsystem. I anatomi og fysiologi – emnet rapporterte studentene om økt læringsutbytte, og på prøven i medikamentregning var strykprosenten betraktelig lavere enn tidligere.
I prosjektet har jeg vært opptatt av at det skal være mulig å videreføre undervisningsopplegget, også etter at prosjektperioden er over. Resultatene vil bli publisert fortløpende, og den første artikkelen fra dette prosjektet er allerede sendt inn. Ved utprøving av nye undervisningsopplegg som involverer teknologi, er det viktig å ikke gjøre det for komplisert. Det finnes enkle grep som kan bidra til økt studentaktivitet, og alle trenger nødvendigvis ikke lage sine egne leksjoner. Det finnes allerede mye bra på nett, for eksempel på YouTube.
Her kan du lese flere innlegg om flipped classroom, peer instruction og just in time teaching.
Les mer om programmene Jing og Camtasia, som Tørris har brukt for å utvikle digitale leksjoner og snutter.