Fra obligatoriske arbeidskrav til medstudentvurdering
Arbeidskrav anses som en viktig del av mange emner, og dreier seg gjerne om oppgaver som må godkjennes for at man skal kunne gå opp til eksamen. Men i hvilken grad er disse oppgavene egentlig nyttige for å øke studentenes læringsutbytte? På ingeniørutdanningen startet man i 2014 et prosjekt der obligatoriske arbeidskrav ble byttet ut med medstudentvurdering. I dette innlegget forteller John Haugan om bakgrunnen for endringene, og hvorfor han mener medstudentvurdering og «ren» formativ vurdering er mer læringsfremmende enn obligatoriske arbeidskrav.
Jeg underviser i matematikk på bachelorstudiet i ingeniørfag, der studentene første semester tar tre eller fire ulike emner. I likhet med veldig mange andre utdanninger har vi i disse fagene hatt obligatoriske arbeidskrav som studentene gjennom semesteret leverer inn, der et gitt antall av disse må bestås for å kunne gå opp til eksamen. I 2014 begynte jeg og min kollega Marius Lysebo imidlertid å diskutere hensikten med disse arbeidskravene. Godt hjulpet av professor Per Lauvås leste vi oss opp på forsking om formativ vurdering og medstudentvurdering, og fant ut at vi ville prøve å ta bort de obligatoriske oppgavene i alle de tre førsteårsemnene vi underviser i.
Begrunnelsene for å gå bort fra obligatoriske arbeidskrav var todelt. Selv om arbeidskrav av mange oppfattes som en formativ vurderingsform (vurdering for læring), er de i virkeligheten en blanding av formativ og summativ vurdering (vurdering av læring) siden de «karaktersettes» med godkjent/ikke godkjent. Vår opplevelse er at mange studenter hovedsakelig er opptatt av denne godkjenningen, og i mindre grad ser på oppgavene som en vurdering for læring. Noen enkle undersøkelser viste oss at tilbakemeldingene som blir gitt på arbeidskravene i tillegg er av veldig ulik kvalitet, og i varierende grad tar opp hva studentene bør jobbe videre med. Mangelen på fremover-meldinger («feed forward») henger trolig sammen med at dette er veldig tidkrevende for læreren. Vi ønsket i stedet å bruke en «ren» formativ vurderingsform, der studentene får raske tilbakemeldinger på oppgavene sine. Målet var å dreie fokuset bort fra bestått/ikke-bestått, og heller fokusere på læringsfremmende aktiviteter i undervisningen.
I de emnene vi underviser i har opplegget gått ut på at studentene ukentlig får utdelt et oppgavesett som det skal arbeides med. Beskjeden vi har gitt til studentene har vært at dersom de mestrer disse oppgavene, er det svært stor sannsynlighet for at de har oppnådd forventet læringsutbytte, og dermed er godt forberedt til eksamen. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger, enten på hverandres besvarelser av ukeoppgavene, eller på en tilsvarende oppgave de arbeider med i «forelesningen». Mitt inntrykk er at studentene i den felles gjennomgangen engasjerer seg i oppgavene på en måte som de ikke gjorde tidligere.
«Ved å fjerne arbeidskravene viser vi studentene at vi har tillit til dem og måten de arbeider på.»
En utrolig viktig endring jeg ser hos studentene, er at de nå har en annen tilnærming til læringsprosessen i faget. Ved å fjerne arbeidskravene viser vi studentene at vi har tillit til dem og måten de arbeider på. Man skulle kanskje tro at arbeidsinnsatsen deres ville gå ned da de obligatoriske oppgavene ble tatt vekk. Vi vet jo at studentene har mange arbeidskrav i andre fag, og vi var derfor redde for at studentene ville nedprioritere matematikk-faget. Emneevalueringene viser derimot at de jobber minst like mye som før. Det har også vist seg at fjerning av arbeidskrav og bruk av formativ vurdering i stor grad fristiller studentene fra å «faking good»; det er lettere for dem å stå frem med at de sliter med en oppgave eller synes at deler av pensum er vanskelig å forstå. Ved å gi tilbakemlding på hverandres besvarelser får de innsyn i hvordan de andre studentene jobber og tenker. De arbeider nå for å forstå – ikke for å få godkjent arbeidskrav.
Dersom andre undervisere vurderer å fjerne arbeidskravene i sitt emne, er mitt råd at det er utrolig mange gevinster ved et slikt tiltak. For oss fremsto det som litt skummelt å skulle ta vekk noe som er så innarbeidet i faget, men det har vist seg å være helt uproblematisk så lenge det har blitt erstattet med et mer læringsfremmende tiltak. Studentene får raske og gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt, og disse gir en mye bedre indikasjon på hvordan de ligger an i emnet enn tilbakemeldingen godkjent/ikke godkjent. For min del har endringene frigjort tid til å lage gode ukesoppgaver for studentene, og gjøre tilpasninger etter tilbakemeldingene som kommer inn.
Her kan du lese John Haugan og Marius Lysebo sin artikkel om medstudentvurdering i Uniped.