Forberedte studenter i et Flipped Classroom design – kritisk faktor for læring!

hbea on 7. august 2019

-Hvert år har jeg sakte, men sikkert lagt om undervisningen i kvantitativ metode og statistisk analyse på master i sosialfag (10 studiepoeng) ved Fakultet for samfunnsfag ved OsloMet, sier førsteamanuensis Åsmund Hermansen. Dette er et obligatorisk emne. Det har frigjort tid til personlig veiledning og læring i eget tempo. Jeg opplever at studentene er mer engasjert og motivert for faget når de er aktive deltakere i undervisningen. Målet med å legge om til omvendt klasserom har vært å ta pedagogiske grep som underbygger effektiv læring for studentene.

Hva forventes av studentene i forkant av undervisning i klassen?

-I år har jeg gått «all in» med å lage et opplegg som baserer seg på omvendt klasserom (Flipped Classroom). Opplegget er kort fortalt at studentene får tilgang til 26 korte videoer: https://blogg.hioa.no/metode/forelesninger-kvantitativ-metode/ Studentene får en kursplan som viser hvilke forelesninger jeg forventer at de ser i forkant av undervisningene og hvordan disse henger sammen med oppgaveløsningen i undervisningsøkten.

Undervisningen i klasserommet

Undervisningen i klassen er på tre timer hver gang, i til sammen 24 timer. Den første timen brukes til å gi en kort oppsummering med vekt på de viktigste elementene fra forelesningen studentene har sett i forkant. De to påfølgende timene bruker vi til å jobbe med et arbeidskrav som dekker alle sidene av faget – fra problemstilling og enkel beskrivende statistikk til multippel regresjonsanalyse og statistisk modellering.

-I tillegg til videoforelesninger har jeg også laget veiledningsvideoer til hver del av arbeidskravet. Slik kan studentene få svar på mange spørsmål ved å se på disse. Jeg har hjelp av en læringsassistent (masterstudent) i undervisningen. Sammen greier vi akkurat å hjelpe en studentgruppe på mellom 30 og 40 masterstudenter. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne fremstille seg til 4 timers skoleeksamen.

Kritisk faktor

-Opplegget er basert på en helt kritisk faktor – forberedte studenter! Jeg har vært svært tydelig overfor studentene om at de må benytte seg av alle læringsressursene jeg har gjort tilgjengelig. De må også gi meg tilbakemelding på hvordan læringsressursene kan forbedres slik at de treffer deres behov.

-Hva sier studentene og hva viser eksamensresultatene?

-I evalueringen fra emnet våren 2019 svarte 32 prosent at de jobbet «0 – 4 timer» med faget utover undervisningsøktene i uken. 58 prosent jobbet 8 timer eller mindre med faget på egen hånd i løpet uken. Studentene fikk en snittkarakter på B på eksamen. Jeg vet ikke hvor mye studentene la inn av innsats i ukene før eksamen. Det er rimelig å anta at økt arbeidsinnsats ukene før eksamen bidro signifikant til det gode resultatet, rett og slett fordi de gjennom undervisningen hadde god trening i å løse oppgaver.

-Hva vurderer du å gjøre videre?

-Svært mange jobbet godt med arbeidskravet. Kravet innbefattet alle sentrale deler av faget og dermed også spørsmål studentene ble testet i på eksamen. Fremover vurderer jeg å la arbeidskravet telle sammen med eksamen når vi fastsetter endelig karakter. Det vil styrke læringen som skjer i arbeidet med arbeidskravet og ikke minst belønne studenter som jobber godt med arbeidskravet. Min vurdering er at dette vil styrke studentens forståelse av målet med faget og i enda sterkere grad betone at læringsprosessen skjer i forbindelse med arbeidskravet (Nicole og Macfarlane-Dick 2006; Hattie og Timperley 2007).

Vi ser også nå at antallet som bruker statistisk analyse i masteroppgaven er mangedobbelt!

Vil du vite mer om læringsdesignet Åsmund har utviklet, vennligst ta kontakt med Åsmund: asmuhe@oslomet.no

Flipped classroom og Just-in-time teaching (JiTT) for å optimalisere studentenes læringsutbytte

hbea on 24. juni 2019

“ Å kunne høre om igjen og skrive utfyllende notater med det som står i boka. Jeg kan også se det om igjen når og hvor som helst, og bruke så lang tid som jeg selv ønsker. Men et minus er at jeg ikke får stille spørsmål, når jeg ser på leksjonene» (student).

For å øke studentinnvolvering i anatomi/fysiologi undervisningen, ble flipped classroom prøvd ut. Hensikten med undervisningsopplegget er å gi studentene bedre læringsutbytte enn tradisjonell forelesning, og for å få et godt bilde av hva som fungerte og hva som kunne gjøres bedre. Undervisningsopplegget ble gjennomført i et kull med 45 vernepleierstudenter som skulle ha undervisning i anatomi/fysiologi.

Undervisningsopplegget

Dette er et undervisningsopplegg basert på flipped classroom. Fire videoleksjoner ble produsert i Jing og som er et digitalt verktøy for å utvikle skjermvideoer. Både undervisningsopplegget og skjermvideoene ble utviklet av førsteamanuensis Christine Tørris ved OsloMet. Selve undervisningsopplegget bestod av to deler, der den første delen foregikk før studentene kom til klasserommet og andre del forgikk i klasserommet.  I den første delen av undervisningsopplegget fikk studentene tilgang til fire skjermvideoer med leksjoner i nervesystemet. Dette foregikk ved at studentene fikk et informasjonsskriv, med linker til leksjonene. Studentene fikk en detaljert beskrivelse om hvordan instruksjonsvideoene spilles av, at de kan spole frem og tilbake og at de kan se skjermvideoene så mange ganger de vil. Hver leksjon bestod av en mini-forelesning på maksimum 5 minutter om ulike deler av nervesystemets oppbygning og funksjon. Studentene fikk så en dag til å gjennomgå instruksjonsvideoene, før de møttes i klasserommet. I andre del av undervisningsdesignet møttes studentene i klasserommet. Dette foregikk dagen etter at studentene fikk tilgang til leksjonene. I klasserommet deltok studentene i en workshop, og de også fikk ulike tester.

Just-in-time teaching (JiTT)

Selve workshopen bygget på JiTT strategien, for å optimalisere studentenes læringsutbytte og øke deres motivasjon og kontroll over egen læring (Schuller, DaRosa & Crandall, 2015). I workshopen kunne studentene fortelle hva de lurte på, og hva de syntes var vanskelig å forstå. Undervisningen og diskusjonene i klasserommet rettes så mot studentenes kommentarer. Det blir dermed studentene som styrer innholdet i undervisningen, og de fikk god mulighet til å diskutere og ta opp det de syntes var vanskelig.

Hva sa studentene om denne undervisningsformen?

-De fleste studentene likte denne undervisningsformen godt, og ønsket mer av samme type. Studentene var aktive og motiverte for å lære mer, de tok kontroll over egen læring og stilte mange spørsmål. Studentene ga tilbakemelding om at det var lettere å stille spørsmål med denne undervisningsformen, og de faglige diskusjonene i klasserommet var svært nyttige.

 Hva er dine anbefalinger til undervisere som ønsker å tilrettelegge for flipped-classroom og Just-In –Time teaching?

-Videoleksjonene må stå på timeplanen. Da gir det en større forventning om forberedelse. Studentene må få tid til å forberede seg. Det må være tydelig for studentene hvilke forventninger vi har til dem både når det gjelder det digitale læringsmateriellet og det som skjer i klasserommet. Et annet viktig moment er at klasseromsdelen må komme tett på i etterkant av tilgangen og forberedelsestiden.

Hvilke fordeler ser du?

-Et slikt undervisningsdesign gir studentene mulighet til å forberede seg alene eller i grupper gjennom tilgang til digitalt læringsmateriell. De kan da gjøre det hvor og når de vil etter at de har fått tilgang til læringsmateriellet. Som underviser er jeg opptatt av hva som skjer i klasserommet og utnytte læringsspennet (kunnskapsnivået). En slik modell gir nettopp den muligheten!

I artikkelen «Studenters erfaringer med Flipped Classroom i en helsefagutdanning» kan du lese mer om resultatene og diskusjonen til undervisningsdesignet.

Dersom du vil vite mer om det Tørris har gjort, vennligst ta kontakt: ctorris@oslomet.no