Nettbasert læringsressurs om Epilepsi og helseveiledning

hbea på 2. september 2019

Innlegget baserer seg på erfaringer fra en pilot der det ble testet ut en modell for videreutdanning i samarbeid med praksisfeltet. Utprøvingen er i tråd med Strategi 2024 ved OsloMet hvor en av aktivitetene under hovedmål 1 er «Tilpasse tilbudet av etter- og videreutdanning i tråd med arbeidslivets behov».

Hvorfor videreutdanning innen epilepsi og helseveiledning?

Epilepsi er utbredt og forekomsten er høy blant utviklingshemmede som mottar tjenestetilbudene i kommunene, og kompetansebehovet er stort blant ansatte. Dette er bakgrunnen for utvikling av læringsressursen som ligger åpent tilgjengelig for alle interesserte via Bokskapet En av deltakerne sa etter gjennomføring av piloten: «Teorien i e-læringskurset samt kurset på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) hvor de viste ulike videoer, var veldig nyttig. Særlig videoene ga et godt innblikk i hvordan anfallene utarter seg».

Piloten ble gjort kjent gjennom relevante fagmiljøer. 20 deltagere deltok i piloteringen av emne Epilepsi og helseveiledning. Store deler av landet var representert med deltagere både fra kommuner og helseforetak. Emne 2 går høsten 2019 der Forbedringsarbeid på egen arbeidsplass er i fokus.

Målsettingen er å styrke helsepersonells kompetanse om epilepsi gjennom en generell innføring om diagnosen og det å leve med epilepsi. Observasjon, vurdering, praktisk håndtering av anfall og forebygging av anfall vektlegges. Helseveiledning har en sentral plass i emne, da dette kompetanseområdet er avgjørende for fremme egenmestring knyttet til diagnose. Emne tar utgangspunkt i ressurser og behov hos pasienter, brukere og nærpersoner.

Hvordan er utdanningen organisert og tilrettelagt?

Videreutdanningen er delvis nettbasert med 4 samlinger. Gjennom piloten får vi erfaringer med bruk av nettbaserte læringsressurser og undervisningsformer inkl. videokonferanser som støtte til samlinger på OsloMet.

Hva er erfaringene fra studenter som deltok i piloten?

Evalueringene viser at e-læringskurset har høy grad av nytteverdi for deltakerne. Oppgavene som ble gitt bidro til refleksjon rundt hvordan veilednings- og undervisningssituasjoner kan forberedes og utføres. En av studentene sa: «jeg opplevde at både det å jobbe med egne oppgave i gruppe og få andres oppgave presentert, bidro til økt bevissthet rundt, positiv holdning til og lavere terskel for å oppsøke slike situasjoner». Evalueringene viser følgende fordeling:

  • 93 % viste til at de hadde hatt nytte av e-læringsressursen
  • 43 % viste at Test deg selv oppgavene var svært nyttige
  • 53% svarte ja, i stor grad, på spørsmål om de vil benytte e-læringsressursen i undervisning og veiledning på eget arbeidssted

En annen student sa: «Innholdet i læringsressursen i Bokskapet er svært nyttig for bruk i videre undervisning på egen arbeidsplass. Mange nyttige innspill når det gjelder helseveiledning /samtaler».

Har du spørsmål og vil vite mer om dette, vennligst kontakt Torunn Erichsen, teri@oslomet.no eller Kari Høium, khoium@oslomet.no

Digital praksisrapport – visualisering av observasjoner og erfaringer fra praksis!

hbea på 16. mai 2019

Praktisk erfaring fra yrkesfeltet er viktig i utdanningen av bioingeniører, og studentene er utplassert i forskjellige medisinske laboratorier i løpet av studiet. Gjennom ca. 18 uker praksis får studentene innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helse-tjenesten. Samtidig får studentene trening i samarbeid med kolleger, pasienter og andre yrkesgrupper. Studentene har praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge.

I 3.året er studentene i en femdagers praksis ved blodbank i emnet Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi (BIO3100). Tradisjonelt har studentene dokumentert sin læring og erfaring gjennom skriftlig rapport etter praksisperioden. I 2018 valgte faglige ansvarlig å gjøre en endring. Faglærer May Tove Furuseth ble inspirert på digital fagdag ved OsloMet i 2017 hvor et av temaene var digital historiefortelling presentert av Grete Jamissen. «Dette må vi også gjøre i BIO3100», tenkte Furuseth.  Ideen ble videreformidlet til kollega og faglig ansvarlig Vivi Volden med ubetinget positiv respons. Hvorfor kunne dette formatet egne seg? Et slikt format kan formidle temaer, erfaringer og kunnskap gjennom lyd og bilder som kan være vanskelig å gjøre i skriftlig tekst. Studentene kunne da vise situasjoner gjennom bilder, video, tegninger, lyd, og dele sine erfaringer fra praksis.

Studentene fikk informasjon om det de skulle gjøre på praksisforberedende undervisning. Beskrivelse av rapporten ble gitt muntlig og skriftlig. Det ble ikke gitt opplæring i de ulike programvarene studentene kunne bruke. Personvern og opphavsrett ble spesielt understreket, og praksisstedene ble også orientert om det.

54 studenter leverte praksisrapporten i Canvas. Hver av disse ble vurdert av to faglærere med skriftlig  tilbakemelding  i Canvas. De faglige ansvarlige understreker at kriteriene er rettet mot det faglige innholdet, ikke på format (det visuelle). Det skulle heller ikke være noen ekstra kostnader for studentene. De faglig ansvarlige hadde en antagelse om at studentene satte seg raskt inn i programvaren. Det er en relativ ung studentgruppe som er vant med å bruke ulike digitale flater for å innhente informasjon, men også å dele og utvikle f.eks egne videoer i andre settinger enn utdanning.

Studentenes erfaringer

Studentenes reaksjoner på bruk av digital rapport var blandet. De fleste var positive til dette, mens også reaksjoner hvor studenter opplevde det som tidkrevende, et ukjent format og opplevelse av at fokuset til dels flyttes fra innhold til form. Videoen nedenfor viser Arooj på Blodbank praksis som ble vist på Digital fagdag ved OsloMet i februar 2019, hvor også studenten selv deltok i seansen.

Hva opplevde de faglige ansvarlige etter praksisperioden?

Studentene leverer den digitale rapporten uken etter avsluttet praksisperiode. En av studentene sa; jeg har i hvertfall lært noe da jeg måtte lese inn det faglige innholdet flere ganger! Noen opplevde dette som tidkrevende, og at det tok alt for mye tid. Men som de faglige sier; vi var litt overrasket over hvor mange som var positive og produktene som ble levert var som regel meget gjennomtenkt og gode.

Hva gjør dere videre fremover?

I neste gjennomføring vil vi legge inn lenker til verktøyene, da ikke alle studentene har de foreslåtte verktøyene tilgjengelig.  Videre vil vi utvikle kriterier på formatet. Vi vurderer også å gjøre forskning på dette, og mulig dele studentgruppen slik at de da får hvert sitt format; skriftlig oppgave eller digital rapport. De faglig ansvarlige understreker også at det å kunne tilegne seg visuell kompetanse  kan ha en verdi for studentene i fremtidig jobb, f.eks lage videoer på arbeidsplassen som viser ulike arbeidsrelevante situasjoner som kan brukes når nyansatte skal læres opp.