Nettbasert læringsressurs om Epilepsi og helseveiledning

hbea på 2. september 2019

Innlegget baserer seg på erfaringer fra en pilot der det ble testet ut en modell for videreutdanning i samarbeid med praksisfeltet. Utprøvingen er i tråd med Strategi 2024 ved OsloMet hvor en av aktivitetene under hovedmål 1 er «Tilpasse tilbudet av etter- og videreutdanning i tråd med arbeidslivets behov».

Hvorfor videreutdanning innen epilepsi og helseveiledning?

Epilepsi er utbredt og forekomsten er høy blant utviklingshemmede som mottar tjenestetilbudene i kommunene, og kompetansebehovet er stort blant ansatte. Dette er bakgrunnen for utvikling av læringsressursen som ligger åpent tilgjengelig for alle interesserte via Bokskapet En av deltakerne sa etter gjennomføring av piloten: «Teorien i e-læringskurset samt kurset på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) hvor de viste ulike videoer, var veldig nyttig. Særlig videoene ga et godt innblikk i hvordan anfallene utarter seg».

Piloten ble gjort kjent gjennom relevante fagmiljøer. 20 deltagere deltok i piloteringen av emne Epilepsi og helseveiledning. Store deler av landet var representert med deltagere både fra kommuner og helseforetak. Emne 2 går høsten 2019 der Forbedringsarbeid på egen arbeidsplass er i fokus.

Målsettingen er å styrke helsepersonells kompetanse om epilepsi gjennom en generell innføring om diagnosen og det å leve med epilepsi. Observasjon, vurdering, praktisk håndtering av anfall og forebygging av anfall vektlegges. Helseveiledning har en sentral plass i emne, da dette kompetanseområdet er avgjørende for fremme egenmestring knyttet til diagnose. Emne tar utgangspunkt i ressurser og behov hos pasienter, brukere og nærpersoner.

Hvordan er utdanningen organisert og tilrettelagt?

Videreutdanningen er delvis nettbasert med 4 samlinger. Gjennom piloten får vi erfaringer med bruk av nettbaserte læringsressurser og undervisningsformer inkl. videokonferanser som støtte til samlinger på OsloMet.

Hva er erfaringene fra studenter som deltok i piloten?

Evalueringene viser at e-læringskurset har høy grad av nytteverdi for deltakerne. Oppgavene som ble gitt bidro til refleksjon rundt hvordan veilednings- og undervisningssituasjoner kan forberedes og utføres. En av studentene sa: «jeg opplevde at både det å jobbe med egne oppgave i gruppe og få andres oppgave presentert, bidro til økt bevissthet rundt, positiv holdning til og lavere terskel for å oppsøke slike situasjoner». Evalueringene viser følgende fordeling:

  • 93 % viste til at de hadde hatt nytte av e-læringsressursen
  • 43 % viste at Test deg selv oppgavene var svært nyttige
  • 53% svarte ja, i stor grad, på spørsmål om de vil benytte e-læringsressursen i undervisning og veiledning på eget arbeidssted

En annen student sa: «Innholdet i læringsressursen i Bokskapet er svært nyttig for bruk i videre undervisning på egen arbeidsplass. Mange nyttige innspill når det gjelder helseveiledning /samtaler».

Har du spørsmål og vil vite mer om dette, vennligst kontakt Torunn Erichsen, teri@oslomet.no eller Kari Høium, khoium@oslomet.no

Flipped classroom og Just-in-time teaching (JiTT) for å optimalisere studentenes læringsutbytte

hbea på 24. juni 2019

“ Å kunne høre om igjen og skrive utfyllende notater med det som står i boka. Jeg kan også se det om igjen når og hvor som helst, og bruke så lang tid som jeg selv ønsker. Men et minus er at jeg ikke får stille spørsmål, når jeg ser på leksjonene» (student).

For å øke studentinnvolvering i anatomi/fysiologi undervisningen, ble flipped classroom prøvd ut. Hensikten med undervisningsopplegget er å gi studentene bedre læringsutbytte enn tradisjonell forelesning, og for å få et godt bilde av hva som fungerte og hva som kunne gjøres bedre. Undervisningsopplegget ble gjennomført i et kull med 45 vernepleierstudenter som skulle ha undervisning i anatomi/fysiologi.

Undervisningsopplegget

Dette er et undervisningsopplegg basert på flipped classroom. Fire videoleksjoner ble produsert i Jing og som er et digitalt verktøy for å utvikle skjermvideoer. Både undervisningsopplegget og skjermvideoene ble utviklet av førsteamanuensis Christine Tørris ved OsloMet. Selve undervisningsopplegget bestod av to deler, der den første delen foregikk før studentene kom til klasserommet og andre del forgikk i klasserommet.  I den første delen av undervisningsopplegget fikk studentene tilgang til fire skjermvideoer med leksjoner i nervesystemet. Dette foregikk ved at studentene fikk et informasjonsskriv, med linker til leksjonene. Studentene fikk en detaljert beskrivelse om hvordan instruksjonsvideoene spilles av, at de kan spole frem og tilbake og at de kan se skjermvideoene så mange ganger de vil. Hver leksjon bestod av en mini-forelesning på maksimum 5 minutter om ulike deler av nervesystemets oppbygning og funksjon. Studentene fikk så en dag til å gjennomgå instruksjonsvideoene, før de møttes i klasserommet. I andre del av undervisningsdesignet møttes studentene i klasserommet. Dette foregikk dagen etter at studentene fikk tilgang til leksjonene. I klasserommet deltok studentene i en workshop, og de også fikk ulike tester.

Just-in-time teaching (JiTT)

Selve workshopen bygget på JiTT strategien, for å optimalisere studentenes læringsutbytte og øke deres motivasjon og kontroll over egen læring (Schuller, DaRosa & Crandall, 2015). I workshopen kunne studentene fortelle hva de lurte på, og hva de syntes var vanskelig å forstå. Undervisningen og diskusjonene i klasserommet rettes så mot studentenes kommentarer. Det blir dermed studentene som styrer innholdet i undervisningen, og de fikk god mulighet til å diskutere og ta opp det de syntes var vanskelig.

Hva sa studentene om denne undervisningsformen?

-De fleste studentene likte denne undervisningsformen godt, og ønsket mer av samme type. Studentene var aktive og motiverte for å lære mer, de tok kontroll over egen læring og stilte mange spørsmål. Studentene ga tilbakemelding om at det var lettere å stille spørsmål med denne undervisningsformen, og de faglige diskusjonene i klasserommet var svært nyttige.

 Hva er dine anbefalinger til undervisere som ønsker å tilrettelegge for flipped-classroom og Just-In –Time teaching?

-Videoleksjonene må stå på timeplanen. Da gir det en større forventning om forberedelse. Studentene må få tid til å forberede seg. Det må være tydelig for studentene hvilke forventninger vi har til dem både når det gjelder det digitale læringsmateriellet og det som skjer i klasserommet. Et annet viktig moment er at klasseromsdelen må komme tett på i etterkant av tilgangen og forberedelsestiden.

Hvilke fordeler ser du?

-Et slikt undervisningsdesign gir studentene mulighet til å forberede seg alene eller i grupper gjennom tilgang til digitalt læringsmateriell. De kan da gjøre det hvor og når de vil etter at de har fått tilgang til læringsmateriellet. Som underviser er jeg opptatt av hva som skjer i klasserommet og utnytte læringsspennet (kunnskapsnivået). En slik modell gir nettopp den muligheten!

I artikkelen «Studenters erfaringer med Flipped Classroom i en helsefagutdanning» kan du lese mer om resultatene og diskusjonen til undervisningsdesignet.

Dersom du vil vite mer om det Tørris har gjort, vennligst ta kontakt: ctorris@oslomet.no