Stikkord: grunnskole

Dette er andre del av min kollega Emmy Haugens tekst om lek i skolen. Her tar hun for seg hvilken rolle lærere og SFO-ansatte – og jeg vil føye til barnehagelærere og assistenter, foreldre, tanter og onkler og besteforeldre – kan ha i leken. God lesning.

Barna vil gjerne være der de voksne er. Mange voksne sitter ofte ved bordene og samtaler med barn som enten perler eller tegner. Min erfaring er at voksne sjelden er på gulvplan eller i små skogholt eller i teaterkroken og i familiekroken, osv. Ofte er voksne redde for å forstyrre leken, eller de er usikre på hva slags rolle de skal ta i leken. De voksne vil ofte også være der de andre voksne er, og det blir som oftest rundt bordene. Det er kanskje ikke der de trengs mest. De voksne trengs som støttespillere i leken der den foregår, og til å inspirere til å videreutvikle leken. Voksen deltakelse i leken blir svært viktig for de barna som står utenfor leken, og den er viktig for å bli kjent med hva som skjer i barnegruppen. Den «frie leken» er ofte lite fri og kan lett domineres av de sterkeste barna. Det er ikke noe grunnlag for å anta at det er tilstrekkelig at barn bare trenger å være sammen, for at det skal utvikle seg gode relasjoner mellom dem.

Hvordan kan vi som voksne gi støtte til leken?

 Vi kan skille mellom indirekte og direkte støtte til barns lek. Den indirekte støtten handler om gode relasjoner mellom voksne og barn og om tilrettelegging av det fysiske miljøet. Den direkte støtten innebærer å støtte relasjoner mellom barna, å gjøre barna oppmerksomme på at de kan ha felles glede og nytte av hverandre, hjelpe barn til å sette ord på det det gjør og å sette ord på følelser, være en «høyttaler» som gjentar det barna sier til andre, å hjelpe barna til å reagere adekvat på andres reaksjoner – som en slags tolk, å lære barn å vente og å lytte og hjelpe barn å komme inn i leken. Vi skal først se på den indirekte støtten.

Gode relasjoner mellom voksne og barn

En voksen som ønsker å støtte barns lek, må ha en varme og et engasjement overfor barn og evne til å «se» barnet og være opptatt av det barna er opptatt av. Men får ikke greie på hvem som trenger ekstra hjelp og støtte uten å være helhetlig til stede i det som rører seg i barneflokken. Trygge gode relasjoner til voksne synes grunnleggende for at barn skal tørre å delta i et sosialt fellesskap i gruppen. Her er det nødvendig med en anerkjennende holdning for å lykkes.

Tilrettelegging av det fysiske miljøet

Måten det fysiske miljøet er innredet, kan ha stor betydning for leken og samspill mellom barna. Viktigst blir det å legge til rette for at barn skal kunne leke sammen i grupper av ulik størrelse og helst uten å bli avbrutt. Store, åpne rom vil inspirere til mye løping og tumlelek, mens kroker innbyr til lek i små grupper. I store, åpne rom vil barn lett miste konsentrasjonen og bli opptatt av alt som foregår rundt.

Jeg har også stor tro på variasjon – familiekrok, politistasjon, helsestasjon, osv. Teaterkrok, skyggeteater, hånddukker, osv. De voksne må inspirere, ta for eksempel inn naturmateriale i byggekroken, musikk og stoffer i teaterkroken, ballett – ta med ting som pleier å være inne, ut, osv. Det er også viktig at de voksne fordeler seg og går litt til og fra.

Den direkte støtten er også helt sentral:

Voksnes støtte i relasjoner mellom barn

De voksne har et ansvar for å hjelpe de barna som står utenfor og de barna som stagnerer i rollevalg, for eksempel har «lavstatus» roller hele tiden. De voksne må hjelpe barna å forstå rollelekens skjulte regler for eksempel hvordan man kommer inn i en lek, lære seg til å lytte og komme med forslag. Man hjelper et barn i leken ved å øke barnets status i gruppen ved å lage attraktiv lek rundt barnet og ved å drille gode lekestrategier. Dette gjelder både lek ute og inne.

De voksne må se sin rolle som viktig for barnets utvikling. Den voksne blir en slags veileder for barnet ved å ta utgangspunkt i det barnet er opptatt av, sette ord på det og utvide opplevelsen. Den voksne kan lære barnet å se sammenhenger i leken og hjelpe barnet med å komme videre ved å utvide hans eller hennes erfaringer.

Den voksne kan også hjelpe barna å bli oppmerksomme på hverandre. Ved å snakke om og sette ord på det som skjer rundt barna, vil vi både vise barnet hva som er viktig i en situasjon, og vi gir barnet hjelp til å strukturere sin oppmerksomhet. Snakk om det som skjer her og nå. Evne til empati og innlevelse omfatter ikke bare triste hendelser. I like stor grad handler det om å kunne leve seg inn i andres gleder.

Etter hvert som barnet får erfaringer og mestrer mer selv, reduserer den voksne sin støtte.

Gjøre barn oppmerksomme på at de kan ha felles glede og nytte av hverandre

De voksne kan gjøre barna oppmerksomme på når de gjør hyggelige ting mot hverandre, for eksempel «Så fint at du hjelp henne nå» «Så fint at du kom, for nå kan dere greie dette sammen». Gi barna muligheter for å løse problemer eller oppgaver sammen uten at den voksne presser gjennom sine forslag, men hjelper barnet til å se flere muligheter.

Hjelpe barn til å sette ord på det de gjør og på følelser

Voksne fungerer som modeller for barna, og de blir vant til at man snakker om det man gjør. Barn (og voksne) må øve seg på å sette ord på følelser slik at de venner seg til å sette ord på hvordan de opplever leken.

Gjenta det barn sier til andre – HØYTTALER

Noen ganger kan det være vanskelig for barn å komme til orde. De prater ofte i munnen på hverandre, og noen ganger er det mye støy. Noen har også problemer med å lytte til det de andre sier og er mest opptatt av hva de selv skal si (noen som kjenner seg igjen som voksen også?). De voksne kan hjelpe de sjenerte frem i lyset ved en positiv oppmerksomhet, for eksempel: «Dere vet kanskje ikke at Lars er veldig flink til å stupe kråke, så kanskje det kunne være en fin sirkusrolle for Lars. Kanskje du vil vise de andre hva du kan være i leken?» Da har den voksne hjulpet til å fange oppmerksomheten fra tilhørerne og får kanskje barnet til å vise noe det er trygg på. Her kan voksne fungere som et medium ved å hjelpe barna til å snakke høyere, lytte til hverandre, rette oppmerksomheten mot noe, holde konsentrasjonen, hjelpe barnet å holde tråden i samtalen. Også her er det viktig at den voksne ikke blir for dominerende og at hjelpen reduseres etter hvert som barna klarer det bra selv.

Hjelpe barn å reagere adekvat på andres reaksjon – TOLK

Barn vet ikke alltid hvordan det skal reagere i ulike situasjoner. Årsaken kan være at de har en begrenset erfaringsbakgrunn, og at de derfor fortolker situasjonen ut fra tidligere opplevelser. Her kan den voksne hjelpe barnet med å fortolke situasjonen.

Turtaking – lære barn å vente og lytte – hjelpe barn å komme inn i leken

 Det er i samspill med voksne at de barna som har problemer med å komme inn i lek, kan lære lekregler. Turtaking er et grunnleggende prinsipp for å skape orden – først den ene, så den andre. Barn lærer turtaking tidlig i samspill med voksne. Det finnes barn som er vant til å komme først uansett. Barn lærer seg turtaking gjennom samtale og i lek. Her kan den voksne hjelpe til med å få barn til å lytte til hverandre – holde oppmerksomheten – hjelpe til med når og hvordan de kan komme inn i en lek. Noen barn bare braser inn i leken, dominerer og ødelegger. Noen barn har fått så mange negative henvendelser at de ikke tør å gå inn i leken. Noen leker det samme hver dag og kommer ikke videre. Ofte virker det stabiliserende i seg selv at den voksne er til stede. Voksne kan hjelpe barn med å holde på oppmerksomheten når leken går i stå og kan hjelpe barn med å se nye muligheter og variasjoner.

Ulike ideer til lek og til samarbeid skole/SFO

1. Feller erfaringer og opplevelser: Temaarbeid om for eksempel vikinger. Hvordan skal barn få muligheter til å leke dette temaet? På skolen er det ofte for liten tid. Her kan SFO være en flott støttespiller etter min mening. Det må bli gitt muligheter til de barna som synes dette er spennende og har lyst til å leke vikinger. Ta formingsting ut og naturting inn. Det som er annerledes og nytt, blir spennende. Det mystiske og det som overrasker, skaper inspirasjon. Skole og SFO kan legge opp til at barna får felles erfaringer, som for eksempel å grave ned en skatt om høsten og grave den opp igjen om våren, lage skattekart. Det er også en god idé å gi næring til leken gjennom høytlesning, for eksempel Kaos og Bjørnar i verdensrommet. Lag enkelt utstyr og ta barna med i prosessen. Man får en mer spennende jobb på den måten. Men det er viktig at den voksne ikke dominerer i leken, men kun er støttespillere.
2. Viktig med variasjon: familiekrok, postkontor. Ta bort bord av og til og ha god gulvplass. Lage et stort romskip som barna kan leke i. Store pappesker er glimrende leketøy.
3. Kan barn av og til få spise i hytta si og fortsette leken videre? Kan man utnytte lokalene og la noen være inne når andre er ute, og omvendt? Kan man forsøke å skjerme rolleleken for avbrudd og forstyrrelser? La noen grupper av barn få holde på med rollelek i ro og fred.

Lek, læring og arbeid henger nært sammen. Det er gjennom dette at barn utvikler seg og legger grunnlaget for lek. Å leke er et mål i seg selv – det beste barn vet, er å leke.

På 2.trinn har vi noe assistenttid på trinnet. Den ressursen bruker vi blant annet til å få til lekegrupper to dager i uken i storefri. Vi lager lister og det går på omgang, slik at alle elever som vil, får mulighet til dette. Noen elever får delta mer enn andre, etter behov. Vi legger vekt på byggelek, butikklek, spill og rollelek. Butikkleken ledes av elever på 7. og 4. trinn. En gang i måneden har vi leketime – da er et av tilbudene rollelek med kosedyr. Elever som ikke kan reglene i regellek, får øve med en liten gruppe gode lekere ute helt til de kan reglene.

Etterord: Nå har Emmy fått timeplanfestet lek én skoletime i uken. Hennes entusiasme har smittet over på skolens ledelse, som ser det verdifulle i det hun holder på med. Alle barna på 2. trinn får være med. Vennskap knyttes og trivselen til barna øker. Dette blir det spennende å følge med på videre.