Verdensdagen for personer med funksjonsnedsettelser – 3. desember 2025
Personer med funksjonsnedsettelser er dobbelt så utsatt for hatefulle ytringer som den øvrige befolkningen
Hørt det før? Det stemmer – de ferske tallene fra 2024 er til forveksling like de som ble rapportert fra 2022.
I anledning verdensdagen for personer med funksjonsnedsettelser deler vi ferske fakta basert på tall fra Nasjonal trygghetsundersøkelse 2024. Vi finner følgende:
Om hatefulle ytringer
- Personer med funksjonsnedsettelser er dobbelt så utsatt for hatefulle ytringer som den øvrige befolkningen: 8 prosent oppga at de ble utsatt for hatefulle ytringer i 2024, mot 4 prosent i den øvrige befolkningen. (I 2022 var tallene henholdsvis 9 prosent og 4 prosent).
- Personer i yngre aldersgrupper er mer utsatt for hatytringer enn eldre aldersgrupper, både blant personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen.
- Personer med innvandringsbakgrunn er mer utsatt for hatytringer, både blant personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen.
- De vanligste avsenderne av hatefulle ytringer var fremmede. Over halvparten av utsatte blant personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen oppga dette.
- Den nest vanligste kategorien av avsendere var bekjente eller en venn av en venn.
- Personer med funksjonsnedsettelser oppga i større grad enn de som var utsatt for hatytringer i den øvrige befolkningen at den som stod bak ytringene, var en tillits-/autoritetsperson.
Om hatkriminalitet:
- 3 prosent av personer med funksjonsnedsettelser ble utsatt for hatkriminalitet, sammenlignet med 1 prosent i den øvrige befolkningen.
- Personer i yngre aldersgrupper er mer utsatt for hatkriminalitet enn eldre, både blant personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen.
- Personer med innvandringsbakgrunn er mer utsatt for hatkriminalitet, både blant personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen.
Ny publikasjon
NOVA-forsker Vegar Bjørnshagen har skrevet et kort NOVA-notat (22 sider) om omfanget av erfaringer med hatefulle ytringer og hatkriminalitet blant personer med funksjonsnedsettelser sammenlignet med den øvrige befolkningen. Datagrunnlaget er fra Nasjonal trygghetsundersøkelse 2024.
Notatet belyser også forskjeller i utsatthet for hatytringer og hatkriminalitet etter kjønn, alder, innvandringsbakgrunn, funksjonsnedsettelsens synlighet og hvem som står bak hatytringer rettet mot funksjonshemmede.
Les også den ferske kronikken Hvorfor står inkludering av funksjonshemmede stille? på aftenposten.no (02.12.25)
Verdensdagen for psykisk helse – 10. oktober 2025
Jobbsøkere som signaliserer psykiske helseproblemer diskrimineres i ansettelsesprosessen
Må søke på 1,4 ganger så mange jobber
Jobbsøkere med hull i CV’en som skyldes psykiske helseproblemer må søke på 1,4 ganger så mange jobber før de inviteres til et jobbintervju, sammenliknet med kvalifikasjonsmessig like søkere som oppga at de hadde vært på reise.
Dette er dokumentert gjennom såkalte felteksperimenter i forskningsprosjektet HIRE (oslomet.no).
Du kan lese mer om eksperimentet og funnene (på norsk) på oslomet.no.
Les mer om funnene i artikkelen til Vegar Bjørnshagen: The mark of mental health problems. A field experiment on hiring discrimination before and during COVID-19.
Hvilke forklaringer ga arbeidsgiverne?
For å få innblikk i arbeidsgiveres holdninger og mulige årsaker til at jobbsøkerne med psykiske helseproblemer ble diskriminert, ble noen av arbeidsgiverne som hadde vært med i eksperimentet intervjuet.
De trakk frem:
- Produktivitet: bekymring for lavere produktivitet, sykefravær og ustabilt oppmøte.
- Sosiale betraktninger: fordommer knyttet til det å være mentalt ustabil i møte med egne følelser på jobb. Og at dette kan skape et dårlig arbeidsmiljø og «trekke» energien ut av gruppa. Men også at personer med psykiske helseproblemer er for sensitive til å kunne jobbe i «tøffe» miljøer.
Det også viktig å få frem at mange arbeidsgivere er positive og ser på psykiske helseproblemer som en viktig livserfaring som kan bidra til mangfold, både med tanke på kollegaer og kunder.
Les mer om funnene i artikkelen til Kaja Larsen Østerud: Mental illness stigma and employer evaluation in hiring: Stereotypes, discrimination and the role of experience.
Tema: familie og hjelpeapparat – 8. mars 2025
Hvordan påvirker omsorg for funksjonshemmede barn arbeidslivet til mødre og fedre?
Forskning viser at mødres arbeidsdeltakelse reduseres mer enn fedres ved omsorg for et barn med omfattende hjelpebehov.
Faktaark om kvinner og omsorgen for funksjonshemmede barn
Vi ser nærmere på funn fra en omfattende studie basert på norske registerdata dokumenterer hvordan omsorgsoppgaver skaper forskjeller i mødre og fedres sysselsetting og inntekt.
Podkast-episode!
Hvorfor reduserer mødrene sin arbeidsdeltakelse? Vi peker på at familier får for lite hjelp og at det rammer mødre spesielt. Dette kan du høre forsker Kaja Larsen Østerud forklare i den nyeste episoden av OsloMet-podkasten Viten og snakkis.
Utdanningsrevolusjon – men for hvem?
Hvordan er situasjonen for personer med funksjonsnedsettelser og/eller kroniske sykdommer når det gjelder utdanning?
Temaside: Utdanning
Vi oppsummerer forskningsfunn om utdanningsgapet, både på nett og i en nedlastbar PDF du kan skrive ut. På temasiden vil det komme flere funn og fakta etter hvert!
Ny publikasjon!
Les NOVA-notatet «Utdanningsrevolusjonen, for hvem? Å vokse opp med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom i det norske utdanningssystemet» av Jon Erik Finnvold og Therese Dokken.
I anledning Verdensdagen for funksjonshemmede, 3. desember, delte vi to viktige forskningsfunn som er
like enkle å huske som 2-ganger’n:
Rullestolbrukere må søke på
2 ganger
så mange stillinger som majoritetsbefolkningen for å bli kalt inn til jobbintervju.
Helt presist har rullestolbrukere 48 % lavere sannsynlighet for å bli invitert til jobbintervju sammenlignet med søkere uten funksjonsnedsettelse.
Tema: holdninger og diskriminering
Funksjonshemmede utsettes for hatytringer
2 ganger
så ofte som majoritetsbefolkningen.
I løpet av 2022 rapporterte 9% av funksjonshemmede at de hadde blitt utsatt for hatytringer. Det er nesten dobbelt så mange som i majoritetsbefolkningen (5%).
Faktaark som PDF
Last ned vårt faktaark og heng det opp på kontordøra, legg det på møtebordet eller vis det til en venn i dag.
Et inkluderingsbarometer?
På dette nettstedet skal vi, forskere ved Senter for velferds- og arbeidslivsstudier på OsloMet, dele aktuelle funn som forteller noe om trykket innen feltet inkludering og diskriminering av funksjonshemmede i norsk arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv.
