Hatytringer mot mennesker med funksjonsnedsettelser
De siste årene har hatytringer fått økt politisk oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. I hvilken grad blir personer med funksjonsnedsettelser utsatt for hatytringer? Og hva er konsekvensene?
I løpet av 2022, rapporterte 9% av personer med funksjonsnedsettelser at de hadde blitt utsatt for hatytringer. Det er nesten dobbelt så mange som i majoritetsbefolkningen (5%). Da undersøkelsen ble gjentatt i 2024 var tallene nesten like: 8% og 4%*.
Det er mest vanlig at hatytringer mot funksjonshemmede framsettes i det offentlige rom. Funksjonshemmede er i tillegg mer utsatt for hatytringer på internett enn den øvrige befolkningen.
95% av dem som ble utsatt for hatytringer anmeldte ikke hendelsene til politiet.
At så mange som 95% velger ikke å anmelde skyldes at de ikke tror det ville hjulpet – at det som skjedde var for bagatellmessig og at politiet ville henlagt saken.
* Notatet Hatytringer og hatkriminalitet mot funksjonshemmede Oppdaterte tall fra Nasjonal trygghetsundersøkelse 2024 (nva.sikt.no) undersøker omfanget av erfaringer med hatefulle ytringer og hatkriminalitet blant personer med funksjonsnedsettelser sammenlignet med den øvrige befolkningen. Notatet belyser også forskjeller i utsatthet for hatytringer og hatkriminalitet etter kjønn, alder, innvandringsbakgrunn, funksjonsnedsettelsens synlighet og hvem som står bak hatytringer rettet mot funksjonshemmede.
