Hatytringer mot mennesker med funksjonsnedsettelser
De siste årene har hatytringer fått økt politisk oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. I hvilken grad blir personer med funksjonsnedsettelser utsatt for hatytringer? Og hva er konsekvensene?
I løpet av 2022, rapporterte 9% av funksjonshemmede at de hadde blitt utsatt for hatytringer. Det er nesten dobbelt så mange som i majoritetsbefolkningen (5%).
Det er mest vanlig at hatytringer mot funksjonshemmede framsettes i det offentlige rom. Funksjonshemmede er i tillegg mer utsatt for hatytringer på internett enn den øvrige befolkningen.
95% av dem som ble utsatt for hatytringer anmeldte ikke hendelsene til politiet.
At så mange som 95% velger ikke å anmelde skyldes at de ikke tror det ville hjulpet – at det som skjedde var for bagatellmessig og at politiet ville henlagt saken.
Disse og flere fakta om trakassering, hets og hatytringer mot funksjonshemmede finner du i rapporten Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer, skrevet av forskerne Terje Olsen (Fafo), Vegar Bjørnshagen (NOVA) og Janikke Solstad Vedeler (NOVA) på oppdrag fra Bufdir. Den bruker data fra:
Nasjonal trygghetsundersøkelse, som 25 420 personer svarte på i 2022, og
en organisasjonsundersøkelse utviklet av forskerne , som i alt 1 176 personer besvarte.
