• Tema: Holdninger og diskriminering

Hva er en hatytring?

VB: Det finnes flere definisjoner av begrepet hatytringer, men de fleste konstaterer at slike ytringer må ha en hatefull tone, som betyr at de er trakasserende, nedverdigende eller truende og at de er basert på eller rettet mot gruppekjennetegn. Fordi hatytringer formidler et budskap om grupper kan de fremme negative holdninger og ramme individers og gruppers verdighet og status i samfunnet.  Ettersom hatefulle ytringer ofte forstås som å være basert på minoritetskjennetegn, er minoriteter mer utsatt enn majoriteten.

Det finnes både lovlige og ulovlige hatytringer. Ifølge straffelovens paragraf 185, er det noen grunnlag som har et særskilt vern mot hatytringer, og nedsatt funksjonsevne er ett av disse¹.  Det er med andre ord straffbart å ytre seg hatefullt mot en person med funksjonsnedsettelse.

Hvor mange personer med funksjonsnedsettelser ble utsatt for hatytringer ble det på grunnlag av sin funksjonshemming? 

VB: Det er 3% som svarte at de ble utsatt for hatytringer på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Vi setter det opp mot andelen av majoritetsbefolkningen som svarer at de har blitt utsatt for hatytringer. Det er lite forskning på dette området, og det er første gang vi har representative data for å undersøke dette for personer med funksjonsnedsettelser. Framtidige undersøkelser vil kunne fange opp eventuelle endringer.

Hvilken gruppe av funksjonshemmede er mest utsatt for (hets og) hatytringer? 

VB: Vi ser at de som også har en innvandringsbakgrunn, de i de yngre aldersgruppene og de som har en synlig funksjonsnedsettelse rapporterer i større grad å være utsatt for hatytringer, forteller Bjørnshagen.  

Hva slags hatytringer er «vanligst»?

VB: Hatytringer bygger på fordommer og stereotypier, og de vanligste hatytringene var hetsende ytringer som gjentar usannheter om funksjonshemmede, trakasserende om din funksjonsnedsettelse, ytringer om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet». 

Hva gjorde mest inntrykk på dere underveis i prosjektet? 

TO: Det som gjør mest inntrykk er konsekvensene for de som rammes. De rapporterer at de føler seg utrygge, at de blir deprimerte og mindre tilfredse med livet. Spesielt alvorlig er at en del oppgir at de holder tilbake og er mer forsiktig med å si sin mening offentlig. På denne måten ser det ut til at hatytringer har en nedkjølende effekt på offentlig meningsbryting og demokratisk deltakelse. 

Hva fant prosjektet ut bør gjøres for å forbedre situasjonen? 

JSV: I rapporten peker vi på tiltak som kan være forebyggende, som å øke kunnskapen om at hatytringer mot personer med funksjonsnedsettelser skjer. Dette innebærer langsiktig arbeid, for eksempel i form av aktiv opplæring og holdningsarbeid i skole og utdanning. Andre tiltak er de vi kaller reaktive og retter seg mot kompetansehevende tiltak i politiet slik at de blir bedre på oppfølging av hatytringer. Samtidig har vi lite kunnskap om hvilke tiltak som fungerer for å begrense omfanget av hatytringer.

Hva vet vi for lite om på feltet funksjonshemming og hatefulle ytringer? 

TO: Vi vet alt for lite om personer med kognitive funksjonsnedsettelser og hatefulle ytringer.  I en undersøkelse fra 2016, så vi at personer med kognitive funksjonsnedsettelser blir utsatt for  mange ubehagelige opplevelser. Den undersøkelsen var ikke representativ samtidig som denne gruppa ofte er underrepresentert i befolkningsundersøkelser. Det er på høy tid å gjennomføre en studie som også inkluderer personer med kognitive funksjonsnedsettelser

Hva jobber dere med nå?

VB: Vi håper det vil være mulig å oppdatere tallene i takt med at nye data blir samlet inn. Målet er å kunne gi oppdaterte tall til den internasjonale dagen for funksjonshemmede 3. desember 2025.  

---

Les mer:

1. Les mer om dette på https://www.politiet.no/rad/hat-ytringer-og-trusler/hatefulle-ytringer/ ↩︎