Deltakelse i lønnet arbeid er viktig for økonomisk selvstendighet, opplevelse av samhold og inkludering i samfunnet. Samtidig vet vi at personer med funksjonsnedsettelser har langt lavere sysselsetting enn majoritetsbefolkningen. Et viktig spørsmål er: kan noe av denne forskjellen skyldes diskriminering?
Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen1 for 2021 var 38 prosent av personer med funksjonsnedsettelser i arbeid, mot 78 prosent av majoritetsbefolkningen. Dette på tross av at mange ønsker å jobbe.
Hvis sysselsettingsandelen blant personer med funksjonsnedsettelse øker fra 38 prosent til 43 prosent vil den samfunnsøkonomiske gevinsten over 10 år tilsvare om lag 26,7 milliarder2.
Sysselsettingsgraden blant personer med funksjonsnedsettelser har vært stabilt lavere enn blant majoritetsbefolkningen de siste 20 årene, til tross for høykonjunkturer og politiske tiltak.
Rullestolbrukere diskrimineres i ansettelsesprosessen
Rullestolbrukere har 48 % lavere sannsynlighet for å bli invitert til jobbintervju sammenlignet med søkere uten funksjonsnedsettelse.
Jobbsøkere som oppgir at de er rullestolbrukere blir diskriminert i Norge.
Dette er dokumentert gjennom såkalte felteksperimenter i forskningsprosjektet HIRE (oslomet.no), hvor det ble sendt parvise fiktive jobbsøknader til 600 jobbutlysninger.
Søkerne hadde like kvalifikasjoner, samme alder og kjønn, men én søknad i hvert par opplyste om rullestolbruk. Forskjeller i innkalling til intervju kan derfor forstås som diskriminering på grunnlag av en funksjonsnedsettelse.
Diskriminering av rullestolbrukere kan bare delvis forklares med tilgjengelighet til arbeidsplassens lokaler.
Mange arbeidsgivere er nok bekymret for at arbeidsplassen ikke er tilstrekkelig tilrettelagt, som at den har trapper eller mangler heis, hvilket gjør det vanskelig for rullestolbrukere å få tilgang til arbeidsplassen.
HIRE-studien viser at noen arbeidsgivere har feilaktige antakelser om hvor vanskelig eller kostbart det er å tilrettelegge arbeidsplassen – samtidig er det flere andre årsaker som fremstår som viktige for arbeidsgiveres vurdering.
Retten til arbeid på lik linje med andre er nedfelt i:
FNs Bærekraftsmål nr. 8
«Innen 2030: oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid»
CRPD
CRPD står for «Convention on the Rights of Persons with Disabilities», altså FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser. Les mer om CRPD og hva det har å si på Bufdirs nettsider: bufdir.no/likestilling/funk
Likestillings- og diskrimineringsloven
Denne loven trådte i kraft i 2018, og skal verne personer med funksjonsnedsettelser mot diskriminering, både ved ansettelse og generelt i arbeidslivet, gjennom universell utforming og tilrettelegging.
- Det er SSB som gjennomfører Arbeidskraftundersøkelsen. De endret spørsmålene om funksjonsnedsettelser etter 2021, så vi mangler nyere talldata. ↩︎
- Sveinung Legard, Saliha El-Amrani og Audun Gleinsvik (2023) Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse – en
oppdatert analyse (oda.oslomet.no). AFI-rapport 2023:13 ↩︎
Kilder:
Vegar Bjørnshagen og Kaja Larsen Østerud (2021) Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet – funn fra et felteksperiment og oppfølgingsintervjuer. I Søkelys på arbeidslivet, vol 38, utg. 3-4
https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2021-03-04-0
Sveinung Legard, Saliha El-Amrani og Audun Gleinsvik (2023) Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse – en
oppdatert analyse (oda.oslomet.no). AFI-rapport 2023:13