INKO-huben er en møteplass for utvikling av inkluderingskompetanse (forkortet til INKO) i arbeidslivet og støttesystemet.
Gjennom INKO-huben ønsker vi på Arbeidsforskningsinstituttet AFI og OsloMets Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) å stimulere til kunnskapsutvikling som kan bidra til å styrke feltet for inkluderende arbeidsliv. INKO-huben er en kunnskapskilde for faglig utveksling og samskaping mellom arbeidsgivere / arbeidsplasser, Nav, tiltaksarrangører, frivillig sektor, praktikere og forskningsmiljøer.
INKO-begrepet ble først introdusert av forskere i ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og er i kontinuerlig utvikling.
INKO handler om hvordan ordinære arbeidsplasser kan bli reelle utviklings- og kvalifiseringsarenaer, der mestring og anerkjennelse i jobbhverdagen og tett oppfølging på selve arbeidsplassen står sentralt. Utgangspunktet er at arbeidsinkludering av utsatte grupper sjelden skjer av seg selv, og at økonomiske insentiver og formidlingsmåltall ikke er nok når mennesker har behov for oppfølging og utvikling over tid.
Samskaping mellom arbeidsplass og støtteapparat
Inkluderingskompetanse (INKO) setter samskaping mellom arbeidsplassen og støtteapparatet i sentrum.
Tilnærmingen bygger på en tettere kobling mellom arbeidsplass og støttesystem enn det som tradisjonelt har preget tiltaksregulering og bestiller–utfører-modellen.
Oppmerksomheten flyttes fra arbeidsforberedende tiltak utenfor arbeidslivet til oppfølging og læring på ordinære arbeidsplasser, med vekt på relasjonsutvikling og mestring i konkrete arbeidssituasjoner.
Jobbklar gjennom arbeidsdeltakelse
I INKO erstattes det tradisjonelle fokuset på individets motivasjon og «jobbklarhet» av en forståelse av at mennesker kan bli jobbklar gjennom deltakelse i arbeid. Perspektivet flyttes dermed fra å vurdere om kandidaten er klar for arbeid, til å undersøke hvilke mestringsmuligheter arbeidsplassen kan tilby. Samtidig utfordres arbeidsgiveres forventning om å rekruttere ferdig avklarte og motiverte arbeidssøkere.
INKO retter i stedet oppmerksomheten mot arbeidsplassens vilje, evne og muligheter til å utvikle arbeidskraft over tid.
INKO forstår arbeidsplasser som arenaer for utvikling, kvalifisering og inkludering. Arbeidsinkludering ses som brukerdrevet, der den enkeltes ønsker, interesser, ressurser og erfaringer danner utgangspunktet. Målet er at arbeidsgivere, støtteapparat og kandidater sammen utvikler inkluderende arbeidsrelasjoner, der naturlig bistand, ansvarliggjøring og felles læring gjør arbeidsplassen til en bærekraftig arena for arbeidsinkludering.
Inkludering av utsatte grupper
Vi som står bak INKO-huben retter oppmerksomheten mot kunnskap om inkludering i arbeid av utsatte grupper, og kombinerer dette med kunnskap om arbeidsplassen, det vil si faktorer som arbeidsorganisering, organisatorisk læring, tilrettelegging og støtte i arbeidsmiljøet.
INKO favner både inkludering av personer som ikke er i arbeid og reinkludering av personer som av ulike årsaker har vært ute av arbeidslivet. I dette ligger også et fokus på ledelse og HRs rolle i arbeidsorganisasjonen, og en interesse for både offentlige, frivillige og private virksomheter.