Forfatter: irenek

Tekstforfatter: Rolf K. Baltzersen, dosent, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

I hjertet av en pedagogisk revolusjon ved OsloMet (IPAR), har lærerstudenter tatt et modig skritt inn i rollen som undervisere på campus, og resultatene utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring.

Over 160 lærerstudenter tok høsten 2023 over store deler av sin egen undervisning i pedagogikk på campus. I den første halvdelen av sitt 9.semester har studentene drevet med hverandreundervisning. Dette konseptet, som kanskje høres ut som en pedagogisk kuriositet, fremstår som en særdeles kraftfull motor for læring. Enkelt sagt, handler dette om at det blir satt av mer tid til at studentene selv står for undervisningen. Den formelle læreren vil derfor i mindre grad forelese selv.

Hverandreundervisning skiller seg fra alle andre læringsreiser ved at alle studenter bytter på å være blir kapteiner på hver sin del av reiseruten. Den første tanken man får er kanskje at dette gjør at man aldri kommer i mål. Men her er det faktisk tvert om, studentene blir mer fornøyd med reisen og de oppdager også nye ukjente steder.

Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra studentevalueringen er at 62% av studentene opplevde at studentledet undervisning var bedre enn den tradisjonelle seminarundervisningen ledet av en lærerutdanner. 23% var i tvil, mens kun 16% mente undervisningen til lærerutdanner var bedre. I studentledet undervisning oppgir et klart flertall (64% svart 4 eller 5) at de har et høyt læringsutbytte.

Dette resultatet utfordrer våre konvensjonelle oppfatninger om læring, men kaster også lys over den største undervurderte læringsressurs i klasserommet: studentene selv. På overflaten kan det virke motstridende at studenter, som selv er i en læringsprosess, kan tilby bedre undervisning enn erfarne lærere. 

Men dette fenomenet er ikke et tilfelle av pedagogisk magi, men snarere et resultat av tre kraftfulle læringsmekanismer som jeg utforsker i min nylig publiserte bok, Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education Maximizing Student Learning.

• Læringsposisjon I: «Å lære ved å undervise» Denne rollen transformerer studenter til lærere, krever en dypere faglig forståelse og engasjement, krever bruk av avanserte læringsstrategier og styrker undervisningsevner.

• Læringsposisjon II: «Å delta i undervisningen til en studentlærer» Her opplever studentene ofte undervisningen som mer relevant og engasjerende, med et språk og en relasjon som er mer tilgjengelig og symmetrisk.

• Læringsposisjon III: «Kollektive læringsprosesser i klassen» Denne posisjonen utnytter seg av merverdier i gruppemangfoldet, observasjonslæring og kollektiv kunnskapsutvikling. Forutsetningen er at alle bidrar og lærer fra hverandre ved at man bytter på å ha regien.

Disse tre læringsposisjonene skaper en unik dynamikk som kan forklare det overraskende høye læringsutbyttet rapportert av studentene.

Fremtiden for hverandreundervisning: En ny pedagogisk æra?

Det trengs ytterligere dokumentasjon og forskning rundt læringseffektene av hverandreundervisning, men jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bli en mye viktigere pedagogisk praksis i fremtiden. I lærerutdanningen fremstår dette som en «nobrainer» fordi studentene også får verdifull og nødvendig undervisningstrening på campus. Jeg tror imidlertid at denne pedagogiske arbeidsformen er høyaktuell å bruke i andre profesjonsutdanninger og i grunnskolen.

I en tid hvor demokratiet i verden er truet, er det viktigere enn noen gang at lærere og studenter sammen bidrar til å skape en mer dynamisk og engasjerende læring. Eller som Paulo Freire uttrykker det:

Through dialogue, the  teacher-of-the-students  and  the  students-of-the-teacher  cease  to  exist  and  a  new  term  emerges:  teacher-student  with students-teachers. The teacher is no longer merely the-one-who-teaches, but one who is himself taught in dialogue with the students, who in turn while being taught also teach. They become jointly responsible for a pro-cess in which all grow (Freire, 2005, p. 80).

Alle vet imidlertid at det er ekstremt vanskelig å endre historiske etablerte praksiser både i lærerutdanningen og skolen. Det er langt fra enkelt å konkurrere med forelesningens tilsynelatende suverene effektivitet. Allikevel har hverandreundervisning begynt å utfordre og utvide våre roller om hva det vil si å være lærer og student, og ikke minst vår forståelse av hva dyp læring innebærer.

Kilder

– Baltzersen, R. K. (2024). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning. New York: Routledge (Open Access)

– Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevalueringsrapport for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). (Ikke publisert).

– Baltzersen, Rolf K. (2024) Hverandreundervisning. Pressbooks. https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K. (2024) Design av hverandreundervisning. Pressbooks.
https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/design-av-hverandreundervisning/

– Freire, P. (2005). Pedagogy of the oppressed. The Continuum International Publishing Group Inc.https://envs.ucsc.edu/internships/internship-readings/freire-pedagogy-of-the-oppressed.pdf

Å veilede for kvalitet i utdanning

Torsdag 9. november var det seminar for «I partnerskap for styrket profesjonskompetanse og praksisrelevant lærerutdanning» (iPARs) november konferanse på OsloMet Holmlia. Konferansen  sammenfaller med de halvårlige universitetsskoleseminarene. Hele 16 universitetsskoler var representert, en rekke lærerutdannede, skoleledere og skoleeiere fra Bærum, Oslo og Lørenskog deltok.

Kvalitet i veiledning er sentralt for kvaliteten på praksisopplæringen som foregår i grunnskolen under lærerstudentenes praksis. Å styrke veiledningskompetansen vil ha innvirkning den gjensidig læring mellom grunnskolesektoren og lærerutdanningen, og fordrer derfor også forståelse for at veiledning foregår på en rekke læringsarenaer i sektoren.

– Inger Ulleberg, dosent ved OlsoMet åpnet seminaret med å peke på at veiledning henger tett sammen med myndiggjøring av deltakerne i veiledningssamtaler. For at veiledning skal bidra til myndiggjøring, krever det kompetanse, bevissthet, metasamtaler og rolleavklaring.  Veiledning foregår både som en støtte i læringsprosesser, men også i situasjoner der kunnskapsforholdet er asymmetrisk, var ett av, Ullebergs poeng.

– Hilde Tørnby, førstelektor ved Kjenn skole og flere andre, snakket om hvordan praksislærere i faste team kan å bidra til kvalitet på veiledning på skolen. 

– Joachim Hirsh, rektor ved Hauketo skole innledet med hvordan kan kvalitet i profesjonsfellesskapet på skolen sikres gjennom å satse på kollektiv læring og styrket veiledningskompetanse.

-Tuva Bjørkvold, førsteamanuensis og Kirsten Thorsen, dosent, begge ansatt på OsloMet snakket om det pågående arbeide med å undersøke, hvordan veiledning og grunnskolelæreres oppfølging av praksisbaserte masteroppgaver i grunnskolen, kan bidra til økt kvalitet i undervisningen og styrke lærerprofesjonen.

– Hilde Bakke, studieleder BLU, Gry Hovland, seksjonsleder for praksis Gry Hovland og Geir Morten Førland, prosjektleder fra Lørenskog kommune, presenterte samarbeidet om utvikling av «Håndbok for praksis». Dette samarbeidet startet høst 2023 etter at kommunen så behov for å sikre en samstemt måte å ta imot praksisstudenter til kommunens skoler.

– Janne Herseth, studieleder GFU, avsluttet seminaret med å snakke om muligheter og utfordringer rundt et samarbeid mellom praksisfeltet og campusutdanningen om utvikling av skolebasert veiledningsutdanning.

Neste universitetsskoleseminar vil finne sted 6. juni 2024

Takk for en strålende dag på Holmlia, OsloMet ser fram til det videre samarbeidet!

Den 3. februar hadde vi kick-off for alle partnere i prosjektet. Det ble en spennende dag med presentasjoner fra prosjektleder Nanna Paaske og alle pakkelederne med partnere.