Program

Dette prosjektet undersøker ansattes erfaringer med og behov for bibliotektjenester ved fagbibliotek i flere helseforetak i Helse Sør-Øst. Tradisjonelle styringsdata fra Fagbibliotekstatistikken gir innsikt i utlån og samlingsutvikling, men sier lite om brukernes opplevelser og behov. For å få bedre kunnskap om dette, ble det i 2025 gjennomført en omfattende spørreundersøkelse. 

Undersøkelsen omfattet ansatte ved Sykehuset Innlandet HF, Ahus, Sørlandet sykehus HF, Sykehuset i Østfold HF, Sykehuset i Vestfold HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF. Disse representerer de fleste helseforetakene i regionen med bibliotektilbud. Totalt ble rundt 45 000 ansatte invitert, og 3 184 svarte, noe som gir en svarprosent på 7,1. Respondentene omfattet et bredt spekter av yrkesgrupper, inkludert helsepersonell, forskere, teknisk- og administrativt personale. 

Spørreundersøkelsen ble utviklet av Medisinsk bibliotek ved Sykehuset Innlandet i samarbeid med de andre fagbibliotekene, og distribuert med støtte fra Sykehuspartner. Den ble godkjent av relevante personverninstanser og ledelse ved hvert foretak. Spørsmålene omhandlet blant annet kjennskap til tjenester, faktisk bruk, behov for faglig informasjon, kurs og undervisning, samt tilfredshet med tilbudet. 

Resultatene gir et unikt datagrunnlag som kan analyseres både samlet for hele regionen og på foretaksnivå. Dette åpner for sammenligning på tvers av organisasjoner, noe som tidligere har vært vanskelig. Analysen vil identifisere styrker, svakheter og utviklingsområder i bibliotektjenestene, og danne grunnlag for konkrete forbedringstiltak. 

Undersøkelsen gir også et viktig utgangspunkt for videre kvalitetsarbeid. Ved å gjenta målingen senere, vil bibliotekene kunne evaluere effekten av iverksatte tiltak. Slik bidrar prosjektet til mer målrettet tjenesteutvikling og styrket faglig samarbeid på tvers av helseforetakene. 

Monica Stolt Pedersen, Fagleder medisinsk bibliotek Sykehuset Innlandet HF, på vegne av fagbibliotek/medisinske bibliotek i Helse Sør-Øst: Sykehuset Innlandet HF, Ahus, Sørlandet sykehus HF, Sykehuset i Østfold HF, Sykehuset i Vestfold HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF 

Universitetsbiblioteket OsloMet har vært involvert i prosjektet “Bak Overskriftene”, som igjen stammer fra det internasjonale prosjektet «Informed Health Choices» (IHC). Formålet til prosjektet har vært å formidle prinsipper innenfor kildekritikk til studenter og samfunnet for øvrig. Prosjektet ble avsluttet i utgangen av 2025, men ressursene er fremdeles tilgjengelige.

Bibliotekets bidrag inn i prosjektet har vært å lage læringsressurser om kritisk tenkning og søkeveiledninger. Vi har blant annet jobbet med å etablere et fysisk område i biblioteket der studentene kan utforske taktile læringsressurser som artikkelfisking og brosjyrer med søkeveiledninger. Her er det også utplassert skjermer, slik at studentene kan benytte seg av digitale ressurser.

Presentasjonen vil fokusere på vårt arbeid med helseinformasjon i dette prosjektet. Vi vil vise hvordan vi har laget ulike ressurser for å skape læring knyttet til kritisk tenkning, litteratursøk og kunnskapsbasert praksis. Vi vil legge særlig vekt på søkeveiledningene og utviklingen av disse. Prosjektets ressurser er åpent tilgjengelig for gjenbruk. Målet er å legge til rette for at befolkningen skal være bedre rustet i møte med helsepåstander i hverdagen.

Prosjektet er avsluttet, men søkeveiledningene og de digitale ressursene er tilgjengelige prosjektets nettside: https://bakoverskriftene.oslomet.no/

En viktig forutsetning for at helsepersonell skal kunne tilegne seg sikker kunnskap i usikre tider, er at de har de kunnskapene og ferdighetene man trenger til for å jobbe kunnskapsbasert. For at studentene som starter på en av de mange mastergradene innen helsevitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge skal være best mulig rustet for å lære mer om dette, får de tilbud om å ta et forkurs før de starter på studiet. På forkurset får de en introduksjon til kunnskapsbasert praksis, litteratursøk, kritisk vurdering av forskningsartikler, akademisk skriving og bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning. 

I denne presentasjonen får man høre mer om forkurset, som har blitt holdt i den formen det har nå siden 2021. Man får vite mer om hvilke endringer som har blitt gjort underveis for å tilpasse det til et kunnskapslandskap i endring, samarbeid med fagansvarlige m.m. 

I et informasjonslandskap preget av variabel kvalitet og økende desinformasjon, får folkebibliotekene en stadig viktigere rolle i å sikre befolkningen tilgang til pålitelig, forskningsbasert helseinformasjon. Nasjonale strategier understreker dette tydelig: Bibliotekene forventes å styrke befolkningens kritiske tenkning, digitale dømmekraft og evne til å skille mellom troverdige og misvisende kilder. Dette gjelder særlig helsefaglig informasjon, som ofte er kompleks, emosjonelt ladet og sårbar for feilinformasjon.

Folkebibliotekene fungerer som lavterskel møteplasser der innbyggere kan få veiledning i å navigere helseinformasjon på nett, bli bevisst på offentlige helseressurser og kommersielt innhold. Bibliotekarens rolle som kunnskapsformidlere blir derfor sentral og må styrkes. I denne presentasjonen får man høre mer om Lillestrømbibliotekenes strategiske arbeid, og hvilke erfaringer vi har gjort i arbeidet med dette.

Lillestrømbibliotekene har gjennomført kampanjer om kildebevissthet, synliggjøring av helsefaglige kunnskapsressurser og interne kompetanseløft. Dette kan være med på å gjøre bibliotekene bedre rustet til å møte helsefaglige informasjonsbehov i befolkningen. Arbeidet med en ressursbank og ansettelsen av en kunnskapsbibliotekar viser en strategisk satsing på å gjøre pålitelige og kvalitetssikrede kilder mer tilgjengelig.

Samlet sett står folkebibliotekene i en viktig utvikling der de blir tydelige kunnskapsaktører som kan bidra til bedre helsekompetanse, økt motstandskraft mot desinformasjon og et mer informert offentlig ordskifte.

Forskningsintegritet har aktualiserats alltmer de senaste åren inom det internationella vetenskapliga ekosystemet och även så inom forskningssammanställningar. Under år 2024 gjorde Sveriges HTA-myndighet SBU en större utvecklingssatsning rörande forskningsintegritet som bland annat mynnade ut i en checklista och granskningsmall sjösatt 2025. Samtidigt utvecklades en publikationsdatabas med samtliga inkluderade studier från SBU:s rapporter från och med år 2019. Med hjälp av databasen får vi automatisk uppdatering av Retractions i publicerade rapporter. Denna metodutveckling och omvärldsbevakning har initierats och genomförts av myndighetens informationsspecialister och presenteras i föreliggande presentation. 

I forbindelse med innføring av ny studieplan ved Veterinærhøgskolen er det lagt økt vekt på evidensbasert veterinærmedisin (EBVM). Bakgrunnen for endringen er behovet for å ruste fremtidige veterinærer til å håndtere en stadig voksende informasjonsmengde og raskt kunne anvende forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis. Dette stiller nye krav til studentenes kompetanse innen kildekritikk, systematiske litteratursøk og kritisk vurdering. Biblioteket har i denne sammenhengen hatt en sentral rolle i utviklingen av undervisningsopplegget, i tett samarbeid med fagmiljøet.

Dette bidraget tar form som en praksisrapport, og beskriver et integrert, workshop-basert undervisningsløp i EBVM. Det faglige innholdet omfatter blant annet litteratursøk, screening av forskning, bruk av KI som støtteverktøy og referansehåndtering i Zotero. Undervisningen er oppgave- og casebasert, og knyttet direkte til studentenes faglige problemstillinger.

Med utgangspunkt i egne observasjoner og erfaringsbasert innsikt fra prosessen, vil jeg belyse både pedagogiske suksessfaktorer og praktiske utfordringer ved denne samarbeidsmodellen. Hensikten er å dele refleksjoner som kan være til nytte for lignende undervisningsopplegg ved andre fagbibliotek.

I dette innlegget presenteres resultater fra en analyse av pensumdata fra fire norske universiteter som bruker pensumsystemet Leganto. Disse er Innlandsuniversitetet, OsloMet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.  

Med fokus på pensumlister fra emner knyttet til sykepleierutdanningene, søker analysen å besvare følgende spørsmål: 

• Hva kjennetegner pensumlistene for sykepleierutdanningene? 

• Hvor store er likhetene mellom pensumlistene på tvers av institusjoner? 

• Hvordan varierer bruken av norsk og engelsk pensum? 

I tillegg vil det demonstreres en søketjeneste som søker på tvers av 1.7 millioner referanser som er innsamlet fra 29 institusjoner over perioden 2018 til 2026.  

Individuelle veiledninger  
Regina Küfner Lein, Ida Sofie Sletten, Christine Tarlebø Mjøs, Barbara Hammer og Kristin Børresen, Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen 

Individuelle veiledninger ved Bibliotek for medisin er gratis og kan bestilles av studenter, stipendiater, forskere og klinikere ved UiB og Haukelandsykehus. Brukerne ønsker hovedsakelig hjelp med litteratursøk som skal brukes i bachelor- og masteroppgaver, til videreutdanning, forskningsprosjekt, artikler, fagprosedyrer og kunnskapsoppsummeringer. 

Fem ansatte bidrar til veiledningstjenesten. Vi inntar ulike roller, vi kan gi råd og tips, eller vi kan utføre søkene. 

I en tid med press på ressurser er det viktig at bibliotektjenester vi leverer er relevante. Universitetsbiblioteket skal ifølge strategiplanen «bidra til å fremme forskning, undervisning og læring av høy kvalitet». Gjennom veiledningstjenester støtter vi både ansatte og studenter i deres arbeid. Våren 2026 gjennomfører vi en evaluering av veiledningen. Hvordan oppleves individuelle veiledninger av brukerne? Oppfyller biblioteket forventningene deres? Er resultater av tjenesten til nytte? 

I workshopen presenterer vi resultatene fra vår undersøkelse (20 min). Deretter inviteres deltakerne til å drøfte følgende spørsmål i en åpen diskusjon: 

1. Brukerne har en klar gevinst av individuelle veiledninger. Hva er fordelen for biblioteket ved å tilby individuelle veiledninger? 

2. Hvilke tilpasninger har dere gjort i en tid med nedbemanning og press på ressurser? Tilbys individuelle veiledninger? 

3. Påvirker kunstig intelligens veiledninger i litteratursøk? Erstatter KI veiledningene? Kan vi effektivisere søk ved hjelp av KI? 

4. Hvordan kan vi effektivt sørge for relevant og oppdatert kompetanse til veiledningstjenesten? 

Workshopen organiseres som en open fish bowl, med 5 stoler i midten av rommet (= fish bowl), og publikum rundt i flere ringer. De som sitter innerst i fiskebaljen diskuterer. Er man ferdig går man tilbake til publikum og en ny person fyller den tomme stolen. Fordelen er at alle i publikum får med seg alt og mange kan delta. 

————————— 

Bibliotekarens rolle og funksjoner i utarbeidelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer
Marianne Nesbjørg Tvedt og Hans Lund, Høgskulen på Vestlandet 

Bakgrunn: 

Bibliotekarens rolle og funksjoner i utarbeidelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer tolkes og praktiseres forskjellig. Vi møter varierende forventninger fra fagmiljøene og forskerne. Bør bibliotekaren bare utføre litteratursøk, være spesialister på søkestrategier og databaser? Skal vi bidra med brukerstøtte på programvare som støtter arbeidsprosessene? Hvor mye metodestøtte skal vi yte? Skal vi også delta aktivt i selve forskningsprosessen, i så fall, i hvilke deler? Hvor går skillelinjene mellom tekniske og faglige bidrag, og hva betyr det for spørsmål om ansvar og medforfatterskap? Spørsmålene om både rolleforståelse og kompetanse er mange. 

Mål: 

Målet med workshopen er å utforske hvordan deltakerne ser på sin rolle som bibliotekar eller informasjonsspesialist og de funksjoner de må/kan fylle i arbeidet med systematiske kunnskapsoppsummeringer. Hva er situasjonen i dag, hvordan skulle de ønske at den var – og hva må til for å komme dit? 

Beskrivelse/gjennomføring: 

Workshopen består av en innledende introduksjon til temaet. Hoveddelen består av strukturert diskusjon i små grupper, der det blir anledning til å dele egne erfaringer og diskuterer gråsoner og dilemmaer rundt bl.a. ansvar, samarbeid og medforfatterskap. Vi tar jevnlig oppsummering i plenum for å bringe nye momenter inn i gruppediskusjonene. Det hele avrundes med en oppsummering av innspillene på hva som er status i bibliotekene i dag, hva som ser ut til å være en ønsket situasjon og tankene om hva som skal til for å komme dit. 

Kvelden før SMH-dagene 2026, mandag 16. november, arrangerer SMH et medlemsmøte ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

Dagen etter SMH-dagene 2026, torsdag 19. november, avholdes NORNESK-konferansen også i Oslo.