KEYNOTE #1
Bortom PubMed – tillit och framtid i en komplex omvärld / Hanna Frank, Karolinska Institutet Universitetsbiblioteket 

PARALLELLSESJON 1
Forkurs for mastergradsstudenter / Marit Gjone Sandsleth, Universitetet i Sørøst-Norge
Kildebevissthet og helseinformasjon i folkebiblioteket / Tora E. Brunvatne, Lillestrømbibliotekene 

PARALLELLSESJON 2
Geografiske filtre for nordiske land: Filtertestingsprosjektet 2025 / Marita Heintz, FHI og Ragnhild Agathe Tornes, Direktoratet for medisinske produkter 
Scoping review som forskningsmetode: erfaringer med undervisningssamarbeid og utvikling av lærebok / Hege Kristin Ringnes og Mikkel Magnus Thørrisen, OsloMet   

PLENUMSESJON
Helsebiblioteket i 2026 – i en ny verden med KI og nye satsningsområder ved Kjell Tjensvoll

POSTERE
Emnebiblioteket for arbeidsinkludering: En inngang til oppsummert forskning og kunnskapsbasert praksis / Ellen G. Hjelle og Birte Fallet, OsloMet
Åpent, norsk CANVAS-emne om dublettfjerning med ASySD / Tordis Korvald og Kari Kalland Barkenes, OsloMet
Systematiske søk gjennom 10 år / Ingjerd Legreid Ødemark og Elisabeth Karlsen, OsloMet
KI i fagfellevurdering av systematiske søk / Didrik Telle-Wernersen, Universitetet i Sørøst-Norge

PARALLELLSESJON 3
Bibliotekarer bak overskriftene / Maria Fyhn og Hanne Vollen, OsloMet
Fra mangelfull ordliste til fagfellevurdert termbase: Et metodisk utviklingsarbeid / Hilde Strømme, Kunnskapsbasertpraksis.no & Irene Wiik Langengen og Lillebeth Larun, Kunnskapsbasertpraksis.no og FHI
STEG – litteratursøk for helseutdanningene / Magnus Solum og Una Ersdal, NTNU Universitetsbiblioteket

PARALLELLSESJON 4
Fra egeninteresse til felles fagutvikling – spørreundersøkelse om bibliotektjenester i Helse Sør-Øst / Monica Stolt Pedersen, medisinsk bibliotek Sykehuset Innlandet HF
Erfaringer med utvikling av litteratursøk til kunnskapsoppsummeringer gjennom 10 år / Ressursgruppa for litteratursøk, Universitetsbiblioteket OsloMet
En analyse av Leganto pensumdata fra sykepleiestudier ved fire norske universiteter / Thomas Sødring og David Massey, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet

KEYNOTE #1

Bortom PubMed – tillit och framtid i en komplex omvärld

Hanna Frank, Karolinska Institutet Universitetsbiblioteket 

I januari 2025 tillträdde en ny administration i USA vars agerande skakade om USA och fick stora konsekvenser inom den medicinska forskningen världen över.

På bara några få månader gick databasen PubMed från att vara en av de mest tillförlitliga infrastrukturerna för medicinsk forskning till att bli en databas vars data behöver övervakas. Hanna Frank, enhetschef på Karolinska institutets universitetsbibliotek, kommer prata om hur de arbetar i sin USA Task force och hur det är att arbeta med att bevaka politisk utveckling i relation till en databas. Hanna kommer dela med sig av sina erfarenheter vid Karolinska institutet och om vilka behov och krav som en komplex värld ställer. Det kommer bli ett föredrag om att kunna agera snabbt men också om att ha is i magen och om att lyfta blicken och blicka framåt för att förstå det som händer nu.

PARALLELLSESJON 1

Forkurs for mastergradsstudenter

Marit Gjone Sandsleth, Universitetet i Sørøst-Norge

En viktig forutsetning for at helsepersonell skal kunne tilegne seg sikker kunnskap i usikre tider, er at de har de kunnskapene og ferdighetene man trenger til for å jobbe kunnskapsbasert. For at studentene som starter på en av de mange mastergradene innen helsevitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge skal være best mulig rustet for å lære mer om dette, får de tilbud om å ta et forkurs før de starter på studiet. På forkurset får de en introduksjon til kunnskapsbasert praksis, litteratursøk, kritisk vurdering av forskningsartikler, akademisk skriving og bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning.

I denne presentasjonen får man høre mer om forkurset, som har blitt holdt i den formen det har nå siden 2021. Man får vite mer om hvilke endringer som har blitt gjort underveis for å tilpasse det til et kunnskapslandskap i endring, samarbeid med fagansvarlige m.m.

Kildebevissthet og helseinformasjon i folkebiblioteket 

Tora E. Brunvatne, Lillestrømbibliotekene 

I et informasjonslandskap preget av variabel kvalitet og økende desinformasjon, får folkebibliotekene en stadig viktigere rolle i å sikre befolkningen tilgang til pålitelig, forskningsbasert helseinformasjon. Nasjonale strategier understreker dette tydelig: Bibliotekene forventes å styrke befolkningens kritiske tenkning, digitale dømmekraft og evne til å skille mellom troverdige og misvisende kilder. Dette gjelder særlig helsefaglig informasjon, som ofte er kompleks, emosjonelt ladet og sårbar for feilinformasjon.

Folkebibliotekene fungerer som lavterskel møteplasser der innbyggere kan få veiledning i å navigere helseinformasjon på nett, bli bevisst på offentlige helseressurser og kommersielt innhold. Bibliotekarens rolle som kunnskapsformidlere blir derfor sentral og må styrkes. I denne presentasjonen får man høre mer om Lillestrømbibliotekenes strategiske arbeid, og hvilke erfaringer vi har gjort i arbeidet med dette.

Lillestrømbibliotekene har gjennomført kampanjer om kildebevissthet, synliggjøring av helsefaglige kunnskapsressurser og interne kompetanseløft. Dette kan være med på å gjøre bibliotekene bedre rustet til å møte helsefaglige informasjonsbehov i befolkningen. Arbeidet med en ressursbank og ansettelsen av en kunnskapsbibliotekar viser en strategisk satsing på å gjøre pålitelige og kvalitetssikrede kilder mer tilgjengelig.

Samlet sett står folkebibliotekene i en viktig utvikling der de blir tydelige kunnskapsaktører som kan bidra til bedre helsekompetanse, økt motstandskraft mot desinformasjon og et mer informert offentlig ordskifte.

PARALLELLSESJON 2

Geografiske filtre for nordiske land: Filtertestingsprosjektet 2025 

Marita Heintz, FHI og Ragnhild Agathe Tornes, Direktoratet for medisinske produkter 

Bakgrunn: Brukere av Bibliotek for helseforvaltningen ved FHI har et jevnlig behov for litteratursøk med geografisk avgrensing, det vil si forskning som undersøker personer eller fenomener fra spesifikke land, eller der en problemstilling blir belyst fra et lokalt perspektiv. Vi har derfor utviklet avanserte filtre for å avgrense til nordiske forhold, ett filter for hvert nordisk land, som kan kombineres etter behov. Vi ønsket å undersøke hvilken merverdi disse avanserte filtrene gir sammenlignet med enklere filtre der det kun søkes på navnet på landet og befolkningen i emneord, tittel og sammendrag.

Metode: Sommeren 2025 gjennomførte vi en komparativ test med temaet ADHD og avgrenset på to utvalgte år: 2004 og 2024. Etter dublettsjekk ble det totale antallet treff 325 med enkle filtre, mens antall treff med avanserte filtre ble 808 treff. To personer gjennomgikk, uavhengig av hverandre, treffene som utgjorde differansen mellom de to søkene (n=483), og vurderte om treffene belyste nordiske forhold eller inkluderte nordiske populasjoner. Vi noterte også hvilke(t) land de forskjellige studiene belyste, slik at vi også kunne vurdere hvert filter for seg.

Resultater: Samlet sett vurderte vi 45% (n=215) av treffene som relevante for nordisk kontekst. De avanserte filtrene identifiserte dermed et betydelig antall relevante studier som ikke ble fanget opp av de enklere filtrene. Per land er andelen relevante treff 16% (Island), 27% (Finland), 29% (Danmark), 35% (Norge) og 44% (Sverige). Lavere tall skyldes blant annet at samme studie fanges opp av flere filtre.

Konklusjon: Våre avanserte filtre finner mange unike relevante treff og gir et mer fullstendig bilde av nordisk forskning. Ulempen er økt treffmengde totalt sett og at trefflisten inneholder flere treff der man ikke kan bedømme relevansen gjennom tittel og sammendrag alene, noe som vil kreve grundigere screening. Dette er forhold det er viktig å ta i betraktning når filtrene skal brukes.

Scoping review som forskningsmetode: erfaringer med undervisningssamarbeid og utvikling av lærebok 

Hege Kristin Ringnes og Mikkel Magnus Thørrisen, OsloMet  

Innen helsefagene er kunnskapsoppsummeringer relevante, på alle nivåer. Det publiseres i økende grad artikler som benytter systematic review (SR) og scoping review (ScR) design. I senere tid har interessen for og bruken av ScR økt. Fra å være en mindre anerkjent og brukt metode enn SR, er metoden i dag svært utbredt. Når studenter på bachelor- og masternivå skriver kunnskapsoppsummeringer har flere studiesteder valgt å gå for ScR. I en ScR er litteratursøking datainnsamling og det inkluderte materialet er dataene som skal analyseres og skrives inn i en oppgave som har en gitt struktur. Samarbeid mellom faglærer og forskningsbibliotek er derfor svært relevant.

Vi ønsker å dele erfaringer knyttet til samarbeid om undervisning for bachelor-studenter i ergoterapi ved OsloMet. Thørrisen hadde det faglige ansvaret for studiet, mens Ringnes bidro med undervisning fra biblioteket. Det manglet relevant litteratur på norsk om ScR-metoden, noe som motiverte utviklingen av en lærebok på norsk. Boken Scoping review: en systematisk og fleksibel metode for kunnskapsoppsummering (Ringnes & Thørrisen, 2024) ble raskt etter utgivelsen i 2024 pensum ved helsefagutdanninger rundt i Norge. Vi presenterer fra vårt undervisningsopplegg, og inviterer til en erfaringsdeling om temaet ScR som forskningsmetode i studentoppgaver.

PLENUMSESJON

Helsebiblioteket i 2026 – i en ny verden med KI og nye satsningsområder

Kjell Tjensvoll, Helsebiblioteket

Status for nasjonalt tilgjengelig innhold på Helsebiblioteket og hva skjer videre med disse avtalene? Hvordan er Helsebiblioteket organisert, og hvilke prioriteringer styrer videre utvikling av innhold og tjenester som er under utvikling? KI spiller en stadig større rolle i nettbaserte tjenester og videre utvikling av Helsebiblioteket er ikke et unntak. Hvilke prosjekter pågår og hvordan kan dette styrke brukervennlighet og nytteverdi for brukerne av Helsebiblioteket? Til slutt en dialog om videre kommunikasjon og samarbeid med fagbibliotekene. 

POSTERE

Emnebiblioteket for arbeidsinkludering: En inngang til oppsummert forskning og kunnskapsbasert praksis

Ansvarlige: Førsteamanuensis Ellen G. Hjelle ved institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi ved OsloMet er faglig redaktør for biblioteket. Spesialbibliotekar Birte Fallet ved Helsefagbiblioteket på OsloMet er nettredaktør.

Emnebiblioteket for arbeidsinkludering (helsebiblioteket.no) er en samling av oppsummert forskning om arbeidsinkludering på nett. Biblioteket har som mål å formidle kunnskap om arbeidsinkludering på vegne av Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet. Biblioteket har som mål å understøtte kunnskapsbasert praksis, og målgruppen er studenter, forskere, NAV-ansatte, og alle som interesserer seg for arbeidsinkludering.

Biblioteket gjennomfører systematiske søk etter kunnskapsoppsummeringer på feltet. I biblioteket finner du norske titler og lenker til relevante systematiske oversiktsartikler av god kvalitet. Emnebiblioteket gir på denne måten en oversikt over forskning om arbeidsinkludering. I tillegg blir sammendrag publisert på norsk til utvalgte kunnskapsoppsummeringer.

Lenke til emnebiblioteket: https://www.helsebiblioteket.no/forebygging-og-helsefremming/arbeidsinkludering

Åpent, norsk CANVAS-emne om dublettfjerning med ASySD

Ansvarlige: Tordis Korvald og Kari Kalland Barkenes, OsloMet

Posteren vil presentere et åpent, norsk CANVAS-emne som omhandler bruken av dublettfjerningsverktøyet ASySD. Vi vil også si litt om hvorfor denne norske bruksanvisningen ble utviklet som en åpent tilgjengelig ressurs.

Posteren vil kort beskrive hva ASySD er og hvordan det kan brukes, at det er gratis, krever ikke installering, og kan benyttes sammen med referanseverktøy som Endnote og Zotero (også gratis).

Hvorfor er verktøyet nyttig? 
Ved systematiske søk i flere databaser, får man alltid en god del dubletter. Disse skaper støy ved gjennomgang av referansene og unøyaktighet ved beskrivelse av antall referanser fra databasesøkene. Dubletter bør derfor fjernes før screening, noe som kan være arbeidskrevende. CAMARADES research group ved The University of Edinburgh, ved Dr Kaitlyn Hair utviklet derfor ASySD (Automated Systematic Search deduplicator) for å gjøre prosessen lettere og mer nøyaktig enn f. eks. manuell gjennomgang eller ved bruk av referanseverktøy som EndNote, Zotero o.a.

Verktøyets utviklere beskriver i en artikkel funksjonalitetene med stor grad av transparens, noe som bidrar til høy tillit til verktøyet. ASySD vedlikeholdes, og man kan melde inn ev feil til utviklerne gjennom epost/Github.

Utvikleren Kaitlyn Hair har uttrykt støtte til at en norsk oversettelse deles åpent.

Posteren vil inneholde lenker til ASySD, og CANVAS-emnet om ASySD på norsk.

Systematiske søk gjennom 10 år

Ansvarlige: Ingjerd Legreid Ødemark og Elisabeth Karlsen, OsloMet

OsloMets ressursgruppe for litteratursøk fyller 10 år i 2026 (hurra!). Gruppen leverer systematiske litteratursøk innenfor alle fagfelt og bidrar også med veiledning, workshops og kursing. Kunnskapsoppsummeringer har fått en viktigere posisjon både i vitenskapelig publisering og politisk sammenheng. Vi vil presentere en poster der vi viser hvordan gruppen har utviklet seg i disse årene og hvordan samfunnets behov for sikker kunnskap på stadig flere felt har påvirket gruppens arbeid. 

KI i fagfellevurdering av systematiske søk

Ansvarlig: Didrik Telle-Wernersen, Oppdragstjenesten for systematiske søk ved Universitetet i Sørøst-Norge

Denne posteren oppsummerer testing og evaluering av ulike instrukser i Microsoft Copilot, blant annet basert på PRESS-sjekklisten (McGowan et al., 2016) og instruksrammeverk for KI (Ekspertgruppen for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter, 2025). Hensikten har vært å undersøke flere sider ved bruk av KI til fagfellevurdering av søk. Når det gjelder det rent tekniske har vi sett på hvordan variasjoner i instruksene påvirker kvaliteten på vurderingen. Vi har også diskutert de etiske og opphavsrettslige aspektene: Når kan en slik KI-bruk komme i konflikt med gjeldende råd og retningslinjer for forskningsetikk (se f.eks. European Commission, 2026), og hvilke vurderinger bør man gjøre med tanke på upubliserte data? 

Litteraturliste

Ekspertgruppen for ansvarlig innføring og bruk av KI-assistenter. (2025). KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide.  Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/6332353676204e90a0ab94f9c968f967/no/pdfs/veileder-til-bruk…

European Commission. (2026). Living guidelines on the responsible use of generative AI in research: ERA Forum Stakeholders’ document.  European Union. https://research-and-innovation.ec.europa.eu/document/download/2b6cf7e5-36ac-41cb-aab5-0d32050143dc…

McGowan, J., Sampson, M., Salzwedel, D. M., Cogo, E., Foerster, V. & Lefebvre, C. (2016). PRESS Peer Review of Electronic Search Strategies: 2015 Guideline Statement. Journal of Clinical Epidemiology, 75, 40–46. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jclinepi.2016.01.021

PARALLELLSESJON 3

Bibliotekarer bak overskriftene 

Maria Fyhn og Hanne Vollen, OsloMet

Universitetsbiblioteket OsloMet har vært involvert i prosjektet “Bak Overskriftene”, som igjen stammer fra det internasjonale prosjektet «Informed Health Choices» (IHC). Formålet til prosjektet har vært å formidle prinsipper innenfor kildekritikk til studenter og samfunnet for øvrig. Prosjektet ble avsluttet i utgangen av 2025, men ressursene er fremdeles tilgjengelige.

Bibliotekets bidrag inn i prosjektet har vært å lage læringsressurser om kritisk tenkning og søkeveiledninger. Vi har blant annet jobbet med å etablere et fysisk område i biblioteket der studentene kan utforske taktile læringsressurser som artikkelfisking og brosjyrer med søkeveiledninger. Her er det også utplassert skjermer, slik at studentene kan benytte seg av digitale ressurser.

Presentasjonen vil fokusere på vårt arbeid med helseinformasjon i dette prosjektet. Vi vil vise hvordan vi har laget ulike ressurser for å skape læring knyttet til kritisk tenkning, litteratursøk og kunnskapsbasert praksis. Vi vil legge særlig vekt på søkeveiledningene og utviklingen av disse. Prosjektets ressurser er åpent tilgjengelig for gjenbruk. Målet er å legge til rette for at befolkningen skal være bedre rustet i møte med helsepåstander i hverdagen.

Prosjektet er avsluttet, men søkeveiledningene og de digitale ressursene er tilgjengelige prosjektets nettside: https://bakoverskriftene.oslomet.no/

Fra mangelfull ordliste til fagfellevurdert termbase: Et metodisk utviklingsarbeid 

Hilde Strømme, Kunnskapsbasertpraksis.no & Irene Wiik Langengen og Lillebeth Larun, Kunnskapsbasertpraksis.no og FHI

Tilgang til presis og pedagogisk utformet terminologi er en forutsetning for at helsepersonell, studenter og andre brukere skal kunne forstå, vurdere og anvende forskningsbasert kunnskap. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens tidligere ordliste over forskningstermer ble fjernet grunnet faglige svakheter. Det oppstod da et behov for en oppdatert og kvalitetssikret termbase. Redaksjonen i kunnskapsbasertpraksis.no har derfor igangsatt et systematisk arbeid for å etablere en ny termbase som omfatter sentrale begreper knyttet til forskningsmetode, utforming av problemstilling, litteratursøk, utvelgelse, kritisk vurdering inkludert statistikk, implementering og evaluering.

Språkrådet formidlet kontakt med Termportalen ved Universitetet i Bergen, som siden har gitt både faglig og metodisk støtte. Gjennom Språkrådets kurs Termlosen har arbeidsgruppen tilegnet seg kompetanse i terminologisk metode. Gruppen består av to bibliotekarer og en forsker med erfaring fra undervisning og veiledning i kunnskapsbasert praksis. Vi organiserer arbeidet slik at minst to personer vurderer hver term. Termportalens termwiki brukes som arbeidsverktøy, noe som muliggjør strukturert versjonskontroll, men også innebærer tekniske og prosessuelle utfordringer.

Å lage gode og presise definisjoner er tidkrevende og lærerikt. Ordlisten med 300 termer fra Kunnskapssenteret er utgangspunktet. Noen termer er fjernet, mens nye er identifisert og inkludert. Vi bruker KI baserte verktøy aktivt, sammen med ordbøker og autoritative oppslagsverk, for å identifisere og sammenligne definisjoner. Før publisering planlegger vi en ekstern fagfellevurdering.

Den ferdige termbasen skal publiseres i Termportalen og kan distribueres via API. Samtidig vil den styrke og berike innholdet på kunnskapsbasertpraksis.no.

STEG – litteratursøk for helseutdanningene

Magnus Solum og Una Ersdal, NTNU Universitetsbiblioteket

Vi ønsker å formidle om hvordan vi utviklet STEG, som er en interaktiv nettressurs om litteratursøking for studenter som skal skrive en studentoppgave innen helsefaglige utdanninger.
I STEG får studentene hjelp til å gjennomføre et strukturert, dokumentert og etterprøvbart litteratursøk – steg for steg.

I STEG finner du også praktiske eksempler på litteratursøk etter helsefaglige problemstillinger. Veiledning i bruk av kunstig intelligens (KI) i søkeprosessen. “Verktøykassa” med nyttige ressurser, verktøy og skjema. Dybdeinformasjon om søketeknikk, søkestrategi og utvelgelsesprosess. I tillegg til Test deg selv-oppgaver.

I STEG har vi utviklet den første ressursen om KI i litteratursøking i Norge, som vi er klar over. STEG gir en konkret og praktisk innføring i hvordan KI-verktøy kan brukes i hvert steg av søkeprosessen – fra å foreslå konsepter og synonymer til å lage søketabeller. KI er i ferd med å endre hvordan vi søker i fagdatabaser, og STEG hjelper deg å ta det i bruk på en trygg og effektiv måte.

STEG er utviklet i H5P og vi vil snakke om våre erfaringer med å bruke dette grensesnittet. Ressursen er bygd inn på en egen landingsside på NTNU Oppgaveskriving: https://i.ntnu.no/oppgaveskriving/steg

PARALLELLSESJON 4

Fra egeninteresse til felles fagutvikling – spørreundersøkelse om bibliotektjenester i Helse Sør-Øst

Monica Stolt Pedersen, medisinsk bibliotek Sykehuset Innlandet HF

Dette prosjektet undersøker ansattes erfaringer med og behov for bibliotektjenester ved fagbibliotek i flere helseforetak i Helse Sør-Øst. Tradisjonelle styringsdata fra Fagbibliotekstatistikken gir innsikt i utlån og samlingsutvikling, men sier lite om brukernes opplevelser og behov. For å få bedre kunnskap om dette, ble det i 2025 gjennomført en omfattende spørreundersøkelse.

Undersøkelsen omfattet ansatte ved Sykehuset Innlandet HF, Ahus, Sørlandet sykehus HF, Sykehuset i Østfold HF, Sykehuset i Vestfold HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF. Disse representerer de fleste helseforetakene i regionen med bibliotektilbud. Totalt ble rundt 45 000 ansatte invitert, og 3 184 svarte, noe som gir en svarprosent på 7,1. Respondentene omfattet et bredt spekter av yrkesgrupper, inkludert helsepersonell, forskere og teknisk- og administrativt personale.

Spørreundersøkelsen ble utviklet av Medisinsk bibliotek ved Sykehuset Innlandet i samarbeid med de andre fagbibliotekene, og distribuert med støtte fra Sykehuspartner. Den ble godkjent av relevante personverninstanser og ledelse ved hvert foretak. Spørsmålene omhandlet blant annet kjennskap til tjenester, faktisk bruk, behov for faglig informasjon, kurs og undervisning, samt tilfredshet med tilbudet.

Resultatene gir et unikt datagrunnlag som kan analyseres både samlet for hele regionen og på foretaksnivå. Dette åpner for sammenligning på tvers av organisasjoner, noe som tidligere har vært vanskelig. Analysen vil identifisere styrker, svakheter og utviklingsområder i bibliotektjenestene, og danne grunnlag for konkrete forbedringstiltak.

Undersøkelsen gir også et viktig utgangspunkt for videre kvalitetsarbeid. Ved å gjenta målingen senere, vil bibliotekene kunne evaluere effekten av iverksatte tiltak. Slik bidrar prosjektet til mer målrettet tjenesteutvikling og styrket faglig samarbeid på tvers av helseforetakene.
—————–
Monica Stolt Pedersen, Fagleder medisinsk bibliotek Sykehuset Innlandet HF, på vegne av fagbibliotek/medisinske bibliotek i Helse Sør-Øst: Sykehuset Innlandet HF, Ahus, Sørlandet sykehus HF, Sykehuset i Østfold HF, Sykehuset i Vestfold HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF

Erfaringer med utvikling av litteratursøk til kunnskapsoppsummeringer gjennom 10 år

Ressursgruppa for litteratursøk, Universitetsbiblioteket OsloMet

Ressursgruppen for litteratursøk ved OsloMet ønsker å presentere noe av vårt bidrag til utvikling av sikker kunnskap gjennom systematiske litteratursøk til kunnskapsoppsummeringer og i veiledning av forskere. Gruppen har i 10 år kontinuerlig testet ut ulike digitale verktøy som er ment å støtte arbeidet med å utvikle litteratursøk og håndtere andre deler av prosessen for å oppsummere kunnskap. Vårt overordnede mål har vært ta i bruk verktøy som kan forbedre og effektivisere metoden for kunnskapsoppsummering uten å gå på bekostning av kvalitet.

ChatGPT ble lansert mot slutten av 2022 og var dermed innledningen til at (generativ) KI også ble en faktor innenfor kunnskapsoppsummeringer. KI brukes ikke bare i verktøy som tilbyr rask og enkel generering av en kunnskapsoppsummering ut fra et forskningsspørsmål, men også som en del av sentrale databaser og de verktøyene vi allerede har tatt i bruk. Hvordan kan vi forholde oss til denne utviklingen? Hvordan utfordrer den våre metoder, som kan være tidkrevende og kostbare, i et samfunn som har behov for oppsummert forskning for å ta kunnskapsbaserte beslutninger? Kan vi da la være å ta i bruk disse verktøyene? På konferansen vil vi dele noen av våre erfaringer og hvordan dette har påvirket vårt arbeid.

En analyse av Leganto pensumdata fra sykepleiestudier ved fire norske universiteter

Thomas Sødring og David Massey, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet

I dette innlegget presenterer vi resultater fra en analyse av pensumdata fra fire norske universiteter som bruker pensumsystemet Leganto. Disse er Innlandsuniversitetet, OsloMet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. 

Vi fokuserer på pensumlister fra emner knyttet til sykepleierutdanningene. Analysen vår søker å besvare følgende spørsmål:

• Hva kjennetegner pensumlistene for sykepleierutdanningene?
• Hvor store er likhetene mellom pensumlistene på tvers av institusjoner?
• Hvordan varierer bruken av norsk og engelsk pensum?

I tillegg vil vi demonstrere en søketjeneste som søker på tvers av 1.7 millioner referanser som er innsamlet fra 29 institusjoner over perioden 2018 til 2026. 

KEYNOTE #2
Canadian Medical Libraries, eh? Similarities, differences, and opportunities to learn from each other / Elena Springall, University of Toronto & Urd Hertzberg, Sykehuset Innlandet

WORKSHOPS
Bruk av KI til systematiske søk – verdenskafé / BISON – Bibliotekarer Involvert i Systematiske Oversikter i Norge
Bibliotekarens undervisningsrolle i en kompleks virkelighet / NANUB – Nasjonalt nettverk for undervisningsutvikling i bibliotek i høyere utdanning
Bibliotekarens rolle og funksjoner i utarbeidelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer / Marianne Nesbjørg Tvedt og Hans Lund, Høgskulen på Vestlandet
Individuelle veiledninger / Regina Küfner Lein, Ida Sofie Sletten, Christine Tarlebø Mjøs, Barbara Hammer og Kristin Børresen, Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen

PARALLELLSESJON 5
Evidensbasert veterinærmedisin i ny studieplan: erfaringer fra et bibliotek–fagmiljø-samarbeid / Idun Gundersen, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet
Hvordan snakke med helsefagstudenten om KI: erfaringer fra et KI-prosjekt / Sigrid Torsnes, Høgskulen på Vestlandet

PARALLELLSESJON 6
Forskningsintegritet och publikationsdatabas på SBU: exempel från metodutveckling och praktisk implementering / Carl Gornitzki, SBU – Swedish Agency for Health Technology Assessment and Assessment of Social Services
Utvikling og pilotering av kurset Systematic searching Pt 2: knowledge synthesis – the librarian’s role / Elin Opheim, Universitetet i Innlandet og Mercy W. Monde, University of Zambia

KEYNOTE #3
Fortjener forskning tillit? Om juks, tvilsomme valg og tankefeller i kunnskapens tjeneste / Jan-Ole Hesselberg, psykolog og forsker

KEYNOTE #2

Canadian Medical Libraries, eh? Similarities, differences, and opportunities to learn from each other

Elena Springall, University of Toronto & Urd Hertzberg, Sykehuset Innlandet

Canada and Norway are both large northern countries with public healthcare, abundant natural resources, and powerful neighbours. How do the similarities and differences between our wonderful but imperfect countries play out in the field of Medical Librarianship? Join Elena Springall of the University of Toronto (Canada), and Urd Hertzberg of Innlandet Hospital Trust (Norway) for a dialogue on this topic, including required education for librarians, the range of work we do and more, culminating in the 5 top challenges and things to celebrate in Medical Librarianship in Canada and Norway from our perspectives.

WORKSHOPS

WORKSHOP 1

Bruk av KI til systematiske søk – verdenskafé

BISON – Bibliotekarer Involvert i Systematiske Oversikter i Norge

I mange fagbibliotek møter bibliotekarer spørsmål og problemstillinger knyttet til KI. I arbeid med systematiske kunnskapsoppsummeringer er det egne problemstillinger som knytter seg til effektivitet og kvalitet. I bibliotek som jobber med medisin- og helsefag må bibliotekarene kanskje forholde seg til ønsket om å bruke KI for å gjøre jobben raskere og med færre ressurser.

Selv om mange bibliotek har begynt å kartlegge og teste KI-verktøy, er det fortsatt mange spørsmål som er krevende å håndtere og å svare på. Det kan være forventninger fra forskeren eller arbeidsgiver om å jobbe raskere og mer effektivt, KI-genererte studier som blir en del av resultatene i søk og spørsmål om bærekraft og ressursbruk. Sist, men ikke minst, innenfor medisin og helsefag er black box‑problematikk og krav om transparens og reproduserbarhet særlig viktig.

Gjennom verdenskafé-metoden ønsker vi å diskutere hvordan bibliotekarer kan jobbe med og møte mange av disse spørsmålene. Denne metoden involverer deltagere, utforsker gjennom spørsmål og gir rom for å diskutere idéer og forslag til løsning. Grupper med deltagere sirkulerer mellom bord hvor det stilles ulike spørsmål, og hvert bord har en kafévert som igangsetter diskusjonen. Kafévertene oppsummerer til slutt i plenum, og alle deltagerne diskuterer sammenhenger, innsikter og hva vi kan lære. For BISON er det en tilleggsverdi at metoden åpner for relasjonsbygging. 

På denne verdenskaféen har vi planlagt for 6 bord/6 deltakere på hvert bord, med følgende tema:
·  Hvordan teste og evaluere KI-verktøy til systematiske kunnskapsoppsummeringer?
·  Hva er ansvarlig bruk av KI-verktøy til søk til kunnskapsoppsummeringer?
·  Hvordan bruke vår kompetanse i møte med «uansvarlig» bruk av KI?
·  Hvordan håndtere det at stadig mer KI-genererte studier flyter rundt – kan man lage rutiner for å sjekke?
·  Hvordan håndterer vi hallusinerte referanser – er de tilgjengelige verktøyene gode nok?
·  Hvordan håndterer vi motsetning mellom bærekraft og den økende ressurs- og energibruken og bruk av KI?

WORKSHOP 2

Bibliotekarens undervisningsrolle i en kompleks virkelighet

NANUB – Nasjonalt nettverk for undervisningsutvikling i bibliotek i høyere utdanning

Velkommen til Workshop fra Nanub. I denne workshopen ønsker vi å belyse, diskutere og dele erfaring på to områder som påvirker undervisningshverdagen til mange bibliotekarer akkurat nå:

1. I medisin- og helsefag er det nødvendig med systematiske litteratursøk som sikrer etterprøvbarhet og reproduserbarhet. Mange studenter skal skrive oppgaver som baserer seg på denne typen søk, og kilder må være av faglig høy verdi. Inntoget av generativ kunstig intelligens, som tilsynelatende raskt gir relevante treff, utfordrer vår undervisning. Hvordan navigerer vi i dette spenningsfeltet og sikrer at studentene lærer det de trenger?
2. De siste årene har UH-sektoren fått trangere økonomiske rammer, og også bibliotekene er derfor under omstilling mange steder.  Hvordan sikre kvalitet i vår undervisning og i studentenes læring når rammene blir strammere?

WORKSHOP 3

Bibliotekarens rolle og funksjoner i utarbeidelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer

Marianne Nesbjørg Tvedt og Hans Lund, Høgskulen på Vestlandet

Bakgrunn: Bibliotekarens rolle og funksjoner i utarbeidelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer tolkes og praktiseres forskjellig. Vi møter varierende forventninger fra fagmiljøene og forskerne. Bør bibliotekaren bare utføre litteratursøk, være spesialister på søkestrategier og databaser? Skal vi bidra med brukerstøtte på programvare som støtter arbeidsprosessene? Hvor mye metodestøtte skal vi yte? Skal vi også delta aktivt i selve forskningsprosessen, i så fall, i hvilke deler? Hvor går skillelinjene mellom tekniske og faglige bidrag, og hva betyr det for spørsmål om ansvar og medforfatterskap? Spørsmålene om både rolleforståelse og kompetanse er mange.

Mål: Målet med workshopen er å utforske hvordan deltakerne ser på sin rolle som bibliotekar eller informasjonsspesialist og de funksjoner de må/kan fylle i arbeidet med systematiske kunnskapsoppsummeringer. Hva er situasjonen i dag, hvordan skulle de ønske at den var – og hva må til for å komme dit?

Beskrivelse/gjennomføring: Workshopen består av en innledende introduksjon til temaet. Hoveddelen består av strukturert diskusjon i små grupper, der det blir anledning til å dele egne erfaringer og diskuterer gråsoner og dilemmaer rundt bl.a. ansvar, samarbeid og medforfatterskap. Vi tar jevnlig oppsummering i plenum for å bringe nye momenter inn i gruppediskusjonene. Det hele avrundes med en oppsummering av innspillene på hva som er status i bibliotekene i dag, hva som ser ut til å være en ønsket situasjon og tankene om hva som skal til for å komme dit.

WORKSHOP 4

Individuelle veiledninger 

Regina Küfner Lein, Ida Sofie Sletten, Christine Tarlebø Mjøs, Barbara Hammer og Kristin Børresen, Bibliotek for medisin, Universitetsbiblioteket i Bergen

Individuelle veiledninger ved Bibliotek for medisin er gratis og kan bestilles av studenter, stipendiater, forskere og klinikere ved UiB og Haukelandsykehus. Brukerne ønsker hovedsakelig hjelp med litteratursøk som skal brukes i Bachelor- og Masteroppgaver, til videreutdanning, forskningsprosjekt, artikler, fagprosedyrer og kunnskapsoppsummeringer.

Fem ansatte bidrar til veiledningstjenesten. Vi inntar ulike roller, vi kan gi råd og tips, eller vi kan utføre søkene.

I en tid med press på ressurser er det viktig at bibliotektjenester vi leverer er relevante. Universitetsbiblioteket skal ifølge strategiplanen «bidra til å fremme forskning, undervisning og læring av høy kvalitet». Gjennom veiledningstjenester støtter vi både ansatte og studenter i deres arbeid. Våren 2026 gjennomfører vi en evaluering av veiledningen. Hvordan oppleves individuelle veiledninger av brukerne? Oppfyller biblioteket forventningene deres? Er resultater av tjenesten til nytte?

I workshopen presenterer vi resultatene fra vår undersøkelse (20 min). Deretter inviteres deltakerne til å drøfte følgende spørsmål i en åpen diskusjon:

1. Brukerne har en klar gevinst av individuelle veiledninger. Hva er fordelen for biblioteket ved å tilby individuelle veiledninger?

2. Hvilke tilpasninger har dere gjort i en tid med nedbemanning og press på ressurser? Tilbys individuelle veiledninger?

3. Påvirker kunstig intelligens veiledninger i litteratursøk? Erstatter KI veiledningene? Kan vi effektivisere søk ved hjelp av KI?

4. Hvordan kan vi effektivt sørge for relevant og oppdatert kompetanse til veiledningstjenesten?

Workshopen organiseres som en open fish bowl, med 5 stoler i midten av rommet (= fish bowl), og publikum rundt i flere ringer. De som sitter innerst i fiskebaljen diskuterer. Er man ferdig går man tilbake til publikum og en ny person fyller den tomme stolen. Fordelen er at alle i publikum får med seg alt og mange kan delta.

PARALLELLSESJON 5

Evidensbasert veterinærmedisin i ny studieplan: erfaringer fra et bibliotek–fagmiljø-samarbeid

Idun Gundersen, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet

I forbindelse med innføring av ny studieplan ved Veterinærhøgskolen er det lagt økt vekt på evidensbasert veterinærmedisin (EBVM). Bakgrunnen for endringen er behovet for å ruste fremtidige veterinærer til å håndtere en stadig voksende informasjonsmengde og raskt kunne anvende forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis. Dette stiller nye krav til studentenes kompetanse innen kildekritikk, systematiske litteratursøk og kritisk vurdering. Biblioteket har i denne sammenhengen hatt en sentral rolle i utviklingen av undervisningsopplegget, i tett samarbeid med fagmiljøet.

Dette bidraget tar form som en praksisrapport, og beskriver et integrert, workshop-basert undervisningsløp i EBVM. Det faglige innholdet omfatter blant annet litteratursøk, screening av forskning, bruk av KI som støtteverktøy og referansehåndtering i Zotero. Undervisningen er oppgave- og casebasert, og knyttet direkte til studentenes faglige problemstillinger.

Med utgangspunkt i egne observasjoner og erfaringsbasert innsikt fra prosessen, vil jeg belyse både pedagogiske suksessfaktorer og praktiske utfordringer ved denne samarbeidsmodellen. Hensikten er å dele refleksjoner som kan være til nytte for lignende undervisningsopplegg ved andre fagbibliotek.

Hvordan snakke med helsefagstudenten om KI: erfaringer fra et KI-prosjekt

Sigrid Torsnes, Høgskulen på Vestlandet 

Som nyutdannet bibliotekar begynte jeg i min første jobb ved HVL i august 2025. Allerede etter få uker ble jeg medlem i et KI-prosjekt. Prosjektet besto av to hoveddeler. En studietur til Oslo for erfaringsutveksling og inspirasjonsinnhenting, og deretter en formidlingsfase med arrangementer om KI på campus. Erfaringer og inspirasjon fra studieturen ble til et samtalearrangement med en dialog mellom student og bibliotekar om KI-bruk i studiearbeid, og to KI-verksteder med fokus på ledetekstskriving.

Jeg vil dele noen erfaringer fra KI-prosjektet og refleksjoner rundt hvordan jeg som bibliotekar snakker om og bruker KI med studenter i undervisnings- og veiledningssituasjoner. I foredraget vil jeg forsøke å svare på hvordan vi bibliotekarer kan støtte studenter til kritisk og faglig KI‑bruk i en tid hvor verktøyene endrer studiehverdagen raskt.

PARALLELLSESJON 6

Forskningsintegritet och publikationsdatabas på SBU: exempel från metodutveckling och praktisk implementering 

Carl Gornitzki, SBU – Swedish Agency for Health Technology Assessment and Assessment of Social Services

Forskningsintegritet har aktualiserats alltmer de senaste åren inom det internationella vetenskapliga ekosystemet och även så inom forskningssammanställningar. Under år 2024 gjorde Sveriges HTA-myndighet SBU en större utvecklingssatsning rörande forskningsintegritet som bland annat mynnade ut i en checklista och granskningsmall sjösatt 2025. Samtidigt utvecklades en publikationsdatabas med samtliga inkluderade studier från SBU:s rapporter från och med år 2019. Med hjälp av databasen får vi automatisk uppdatering av Retractions i publicerade rapporter. Denna metodutveckling och omvärldsbevakning har initierats och genomförts av myndighetens informationsspecialister och presenteras i föreliggande presentation.

Utvikling og pilotering av kurset Systematic searching Pt 2: knowledge synthesis – the librarian’s role

Elin Opheim, Universitetet i Innlandet og Mercy W. Monde, University of Zambia

Stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden» (2025) nevner kort bibliotek som en del av forskningssystemet og systematiske kunnskapsoppsummeringer som verktøy for å skaffe oversikt over et forskningsfelt. Bibliotekarers kompetanse for å bidra til kunnskapsoppsummeringer eller forskningsstøtte generelt er dessverre fraværende i meldingen.

Flere studier viser betydningen av å involvere bibliotekarer i kunnskapsoppsummeringer for å øke metodisk styrke og troverdighet. Hvor kan bibliotekarer bygge kunnskaper og ferdigheter som trengs for å samarbeide med forskere om å gjennomføre oppsummeringer av kunnskap? Gjennom Erasmus-prosjektet NIAGARA ble det utviklet to åpent tilgjengelige søkekurs, ett basiskurs og ett avansert kurs rettet mot kunnskapsoppsummeringer. Det avanserte kurset hadde masterstudenter i bibliotekfag og bibliotekansatte med noe erfaring fra søk og forskningsstøtte som målgruppe. Kurset tok blant annet opp følgende temaer:
– Ulike reviewtyper
– Metode for gjennomføring og rapportering
– Utvikling av søkestrategi
– Valg som påvirker sensitivitet og spesifisitet i søk
– Fagfellevurdering av søkestrategier
– Dokumentasjon av søk
– Konsekvenser av søkestrategier av lav kvalitet
– Bibliotekarers rolle og bidrag

Innholdet samler kunnskap som kan oppleves som spredt og lite tilgjengelig, eller til en høy kostnad. Bibliotekutdanningene i prosjektets partnerland Polen, Zambia og Tanzania dekker ikke kompetanse om kunnskapsoppsummeringer, men fagbibliotek i disse landene opplever etterspørsel etter søkekunnskap.

Kurset er en hybrid av åpent tilgjengelig innhold for selvstudium og to digitale kursdager og ble pilotert i desember 2025 og januar 2026 med 13 deltagere fra Zambia, Tanzania og Botswana.
Vi vil presentere læringspunkter fra utvikling og pilotering av kurset, refleksjoner rundt innhold og format, samt diskutere planer for videreføring.

KEYNOTE #3

Fortjener forskning tillit? Om juks, tvilsomme valg og tankefeller i kunnskapens tjeneste

Jan-Ole Hesselberg, psykolog og forsker

Sakene om forskningsjuks får overskriftene, men de er bare toppen av isfjellet. Den store utfordringen ligger i det tilsynelatende harmløse: de mange små valgene forskere tar underveis, som hver for seg virker uskyldige, men som samlet kan trekke resultatene i retning av forskernes egne interesser. I dette foredraget ser Jan-Ole Hesselberg nærmere på hva som truer påliteligheten i forskningen, fra åpenbart juks til tvilsomme forskningspraksiser og interessekonflikter, og på tankefellene som gjør at vi alle, forskere som lesere, har en tendens til å finne det vi leter etter. Foredraget avslutter konferansen med et både alvorlig og underholdende blikk på hva som skal til for å bygge sikrere kunnskap i usikre tider, og hvorfor kritisk tenkning er en ferskvare vi må vedlikeholde.

—————–

Jan-Ole Hesselberg er psykolog og forsker, kjent fra Folkeopplysningen, Typisk deg, God bedring og Psykologlunsj. Han er programsjef i Stiftelsen Dam og forfatter av den kritikerroste boken Bedre beslutninger.
(Kilde: https://johes.no/om)