Tekst og Fagdidaktikk

To av medlemmene i forskingsgruppa Tekst og Fagdidaktikk har publisert ein tekst om sjela i skulen. Teksten tek opp sentrale tema som læreplan og formålet med skulen, vitskap og menneskesyn, livsmeistring og bruken av ulike læringsmaskiner i skulen.

Eit sentralt tema her er som i teksten om «veien videre i læreplandebatten» å diskutere korleis utvendig sosiologi har blitt dominerande i lærarutdanninga. Dette har ført til eit psykososialt menneskesyn og der læring er redusert til åtferdsendring som kan vurderast.

I læreplandebatten er der tre hovuddiskusjonar. 1. Korleis skal ein læreplan utformast? 2. Kva for innhald skal læreplanen ha? 3. Korleis vurdere korleis læreplanen er gjennomført i praksis?

I debatten om utforming er det gjort mykje forsking på læreplan. I dette innspelet til regjeringa ønskjer vi å vise sentral forsking som bør vere med når vi skal diskutere utforming av ny læreplan.

https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/586/2025/11/innspill-fra-Erik-Ryen-Havard-Friis-Nilsen-Kim-Helsvig-og-Knut-Ove-AEsoy-Institutt-for-grunnskole-og-faglaererutdanning-OsloMet.pdf

Hvordan kan fremtidens læreplaner utvikles slik at elevene opplever lærestoffet som interessant og engasjerende?

Her er filmen med fremlegg og fagpanel med Christian Brandmo (Universitetet i Oslo) som har deltatt i evalueringen av fagfornyelsen, Loa Ingeborg Bjerre (UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole), som leder utviklingen av nye fagplaner for historiefaget i Danmark, og Knut Ove Æsøy (OsloMet) som har spilt en aktiv rolle i debatten om de norske kompetansemålbaserte læreplanene.

Fra Erik Ryens innledning:

«Læreplanutviklere står overfor en dobbel utfordring; de må både stille seg spørsmålet om hva vi som samfunn skal formidle til neste generasjon gjennom fagene, men må også ta høyde for at elevene skal kunne oppleve faginnholdet som meningsfullt her og nå. Denne doble utfordringen ser vi tydelig reflektert i ambisjonene for fagfornyelsen, bl.a. i Stortingsmelding 28 (2015-2016), som la grunnlaget for LK20 – innholdet skulle bli tydeligere og opplæringen skulle samtidig «utfordre og motivere, engasjere og oppmuntre til læring» (s. 23).

Evalueringene av LK20 viste imidlertid tidlig at det første målet ikke var nådd – innholdet ble ikke tydeligere (Karseth. m.fl. 2021). Dette har vi også tatt opp på tidligere seminarer, bl.a. i 2022, da vi stilte spørsmålet om «Fagene forsvinner med fagfornyelsen»? Nylig har vi også fått kunnskap som viser at det innholdet som faktisk undervises «relativt sjelden oppleves som interessant og engasjerende», selv om lærerne gjør det som forventes av dem (Brandmo m.fl. 2025), altså at fagfornyelsen også ser ut til å feile på den andre delen av den doble utfordringen.»

https://film.oslomet.no/forum-for-kritisk-tenkning-og?fbclid=IwY2xjawSp7qxleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEe6jgXLezsZRpZEDub6Zqoow21fTZc8Oo8fWwFvk_uwLvalKI5HchX7fkuDjc_aem_eyLMLCn07kTtXd75aoqREw

Mange av våre tekstar og kronikkar har handla om det som er problema og som vi må fjerne frå skulen. I denne teksten prøver vi å vise vegen vidare og ikkje minst kva for sentrering vi bør ha i skulen. Vi ønskjer ikkje ei elevsentrering av typen dei kompetansane elevane skal sitte att med etter avslutta skulegang (dette er vel heller ikkje eigentleg ei elevsentrering). Vi ønskjer ikkje ei lærarsentrering av typen her er det eg som er i sentrum og vi ønskjer ikkje ei fagsentrering der elevane skal lære fakta og omgrep frå ei fagverd aleine. Vår løysing er «en pedagogikk som tar vare på triaden mellom lærer, elev og fagverden, og som setter elevenes relasjon til det faglige innholdet i sentrum for undervisningen».

https://www.utdanningsnytt.no/didaktikk-erik-ryen-havard-friis-nilsen/veien-videre-i-laereplandebatten/461651?fbclid=IwY2xjawOBmiVleHRuA2FlbQIxMQBicmlkETF4cWxZeFAzTFlZeThSa01mc3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHlUtwlnE-Bdhf5IHXHN3incSkiiUoeQvznxPjzUchDWL8A1wmA_JAxpsEgOF_aem__CeH3u9FZWcw2tNKtcJ3YwXHN3incSkiiUoeQvznxPjzUchDWL8A1wmA_JAxpsEgOF_aem__CeH3u9FZWcw2tNKtcJ3Yw

Ein del av debatten handler om at vi skal beholde dagens målstyrande læreplan, men at vi i tillegg skal ha innholdslister for å hjelpe læraren eller om vi faktisk skal tenke annleis om korleis vi strukturerer ein læreplan eller ein fagplan

21. Oktober 2024 var eg på Scene Domus Bibliotheca og hørte om korleis testing av elevane har forma norsk skule. Der sa ein forskar frå UiO, Rolf Vegard Olsen at nasjonale testar har ingen eller svært liten klinisk effekt. Testane gav forskarar kunnskap om norsk skule, men læraren får i realiteten ingen kunnskap om eleven som kan hjelpe læraren når han skal planlegge vidare undervisning. Eg fekk ikkje tak i korleis han hadde fått denne innsikten, men eg trur det er rett. Det betyr at standardiserte prøver som skal mål ein kvar elev sine evner ikkje kan brukast til tilpassa opplæring, eller undervegsvurdering slik direktoratet hevdar. I staden for uttrykker desse prøvene generelle depresise kognitive evner slik Kim Helsvig viser i sin tekst. Eg har henta han frå Utdanningsnytt, men han stod opprinneleg på trykk i Dag og Tid.

https://www.utdanningsnytt.no/pisa-skoleutvikling/kva-maler-pisa-eigentleg/457833?fbclid=IwY2xjawNaEaxleHRuA2FlbQIxMQABHlq-4GO2-A9NGBShBQu3crWlNyUS-sQZltt2WDaE0BfhkVjK0YLCvPGeUlUl_aem_TYUh8-NUfGkv0w7RsbcO-A

Ruth Seierstad Stokke skriver i Klassekampen om Norsk som kulturfag. I denne vakre teksten viser ho hvordan elever kan lære å kjenne litteratur i dybden og ikke bare kunne litt om enkeltverk. Men våger læreren å bruke tid på dette i en skole der elevene skal lærere effektivt. Ruth skriver: «Kampen norsklærere står i, handler om å gi elevene tro på at litteratur er verdt å bruke krefter på».

Et kulturmøte krev valg av litteratur som er av betydning for det å være menneskelig. Et grunnspørsmål her er hvilke verk skal vi legge vekt på i skolen. Her kommer Ruth inn på spørsmålet om kulturkanon og viktigheten av å lytte til hvilke litteratur yngre generasjoner interesserer seg for, og å unngå å tenke nasjonal kanon, men å velge litteratur som sprenger geografiske grenser. Det handler om å gi enkelteleven evne til å våge å tenke med den menneskelige forstand.

God lesning:

https://klassekampen.no/artikkel/2025-10-06/ga-inn-i-din-tid/XcSF?fbclid=IwY2xjawNQU8dleHRuA2FlbQIxMQBicmlkETF4cWxZeFAzTFlZeThSa01mAR6dVEUKnnOeaOaOtuvi5ef5G5yHFscSqtRsjnOnYrVguCtDvmds1sPbzayLjA_aem_t_RxmBGbgrX3qdeJQlJDTQ

I dag er alle nyutdanna lærere lektorer. Norsk Lektorlag er ein sentral organisasjon for lærarane både i grunnskulen og vidaregåande skule. I siste nummer av deira avis er det to sentrale artiklar om vårt arbeid med å endre læreplanen. Kim Helsvig er intervjua i denne artikkelen som fortel kva vi har gjort og kva for betydning arbeidet vårt hadde. https://www.lektorbladet.no/artikler/kritikken-vokser-mot-ulne-laereplaner/102698?fbclid=IwY2xjawMJKBBleHRuA2FlbQIxMQABHv5nhbMkbN5hVpg0j21LVmb8jO7ZGh_DbwEdn8XZ0HQV1u_o4rjZEdBHiz83_aem_7mdccIw1UEFyRnMqMK7C2w

I den andre artikkelen argumenterer Einar Gustavsson svært godt i samsvar med vår posisjon. Han har førstehandserfaring med dagens læreplan og kjenner kor skoen trykker: https://www.lektorbladet.no/debatt/kunnskapsmalene-i-laereplanen-er-fa-og-diffuse/102303

Det lignet på et gjennombrudd på Dagsrevyen i går. Reportasjen handlet om matematikk, men det ser nå ut til at både Høyre og Ap vil ta ansvar for å endre de kompetansemålsbaserte læreplanene. Høyres nestleder Tina Bru sier at «det er verdt å se på disse læreplanene på ny, se på kompetansemålene på ny, tenke at vi kanskje i større grad skal måle kunnskap enn kompetanse». Nessa Nordtun er enig, «læreplanene som de bestemte fungerer ikke optimalt», og hun er «i ferd med å rydde opp». Fra 16.40 Dagsrevyen – NRK TV (se også vedlagt klipp).

Kontrasten til hvordan Sanner presenterte læreplanene da de kom i 2019 er stor. Han trakk frem akkurat de tingene Bru kritiserte som noe som skulle gjøre skolen mer praktisk og relevant.

Vår offentlige diskusjon i vinter har bevegd seg i retning av spørsmålet om kanon. Professor Jonas Bakken på ILS svarer våre 7 myter: «Det mest problematiske med OsloMet-forskernes diagnose, hvis den skal fungere som premiss for videre læreplandebatt, er at den overser det viktigste symptomet. Det fundamentalt nye med Kunnskapsløftet i 2006 var at norsk skole for første gang skulle styres etter en målstyringslogikk.» https://klassekampen.no/artikkel/2025-03-07/debatt-feilslatt-myteknusing-om-laereplanen/3WG3

Vårt svar til Bakken handler først og fremst om at vi allerede har påpekt hans innvendinger tidligere i debatten. Det å styre på utfallet av skolen i stedet for det som skolen skal handle om, det er jo det virkelige problemet med dagens læreplan som et styringsverktøy. Men skal vi styre på det skolen handler om er det umulig å ikke tenke kanon. https://klassekampen.no/artikkel/2025-03-13/debatt-vi-har-oversett-hva-sa-du/355JZ