Kunnskapsministeren snur
23. Desember endra Kunnskapsministeren meining.
Dette var et gledelig og overraskende gjennombrudd for hovedpunkter i det vi har argumentert for gjennom høsten!
Kunnskapsministeren har helt rett i at dagens kompetansemålsbaserte læreplan langt på vei «kunne vært i hvilket som helst annet land», og vi håper at vi «nå kanskje er på vei til å få læreplaner som fremmer danning og gir elevene forankring i felles referanserammer, slik formålsparagrafen i opplæringsloven forutsetter.»
Men under arbeidet med å utforme en ny læreplan må vi absolutt ikke glemme at Norge er en del av et større, internasjonalt samfunn. Som det står i Opplæringsloven: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.»
Det faglige innholdet i nye læreplaner bør derfor ikke minst handle om, og problematisere, samfunnsutviklingen i Norge sett i lys av de siste tiårenes store internasjonale/globale samfunnsendringer. Dette handler blant annet om å stille seg kritisk til enkle nasjonale fortellinger, og også dette må være basert på godt faglig innhold.
Som vi skrev i Den norske historiske forenings skolepolitiske plattform fra september: «Oppgjøret med de etablerte nasjonsbyggende fremstillingene fra det 19. og 20. århundre forutsetter kritisk realhistorisk kunnskap og kjennskap til tradisjonen, og utviklingen av nye fremstillinger av norsk historie for skolen som reflekterer og problematiserer forandringene i politikk, hverdags- og samfunnsliv, kjønnsoppfatninger og minoritetserfaringer.»