Debatten er tatt til stortinget

Debatten vi starta i oktober 2024 er ikkje over, men mykje har skjedd. To ganger har temaet blitt tatt opp i spørretimen i stortinget. Første gang var det Ingrid Fiskaa frå SV som spurte ut kunnskapsministeren: Sjå utveksling frå 03:13:40.

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?meid=11403&del=1&rtid=092800&msid=1925&fbclid=IwY2xjawI2FY5leHRuA2FlbQIxMQABHXrFJkuGrGxn8cxDTDNzJIe6ZSF_LDVLuNL9bpOTIMnD5ro8okPLtsR4Tw_aem_scNvm1IUN3L2FAxOwJFq-A

Neste gang var i 19. februar då Marit K. Strand spurte ut kunnskapsministeren. Sjå frå 02:59:20. Legg merke til forandringa i svaret frå statsråden. Dette er eit flott døme på at det går an å endre meining ut frå sakens argument.

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?meid=11441&del=1&msid=10754

Endringa i meininga kom til syne i dette innlegget om kunnskapsminsteren 23. Desember 2024:

https://www.nrk.no/norge/_-vi-ma-ha-en-tydeligere-norsk-forankring-i-norsk-skole-1.17168584?fbclid=IwY2xjawI2HV9leHRuA2FlbQIxMQABHXPA_C40Fk_beJwLlilZ6qNPoaAuTVwR4Z2g2pjh5wAKTxeaKb_BjYASDg_aem_YlkZJErNEt9c_E1K7vzrzw

Læreplan og målstyringslogikk

Høsten 2024 startet vi en lengre debatt i klassekampen om læreplan og målstyring. Bakgrunnen var vår seminar i Pristina. Her møtte vi et ungt land som hadde valgt en kompetansemålbasert læreplan for å tilfredstille EU sine forventninger til skolesektoren. Debatten var ikke ny i forskningsgruppen og før vi var tilbake hadde vi laget et utkast til en kronikk om læreplan og målstyring. Kronikken kom på trykk 31. oktober. https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-31/kunnskapslos-kompetanse/MQWj

Dagen etter svarte redaktør Mari Skurdal i sin kommentar: https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-01/leder2/4k26

Dette var bare starten og debatten har senere spredt seg. I går var vi på Stortinget for å legge fram våre argumenter.

Om pedagogisk mangfald

I Danmark har det vore krefter som har forsøkt å redusere den pedagogiske filosofien. Ein av dei som sjølv har vist korleis denne delen av pedagogikken er blitt marginalisert var sjølv sparka frå stillinga si. Pedagogisk mangfold i fare

I tillegg til teksten i Khrono skreiv vi eit ope brev til instituttleder Claus Holm. Han svara oss at dette er eit spørsmål om: «hvordan instituttet bedst muligt kan varetage sine opgaver fremadrettet».

Vi svarer han at «vi oppfatter at Rømer sitt arbeid er sentralt for å ivareta universitets oppgaver i framtiden. Vi er bekymret for fremtiden for pedagogisk filosofi som fagfelt om dere som styrer DPU ikke ser på Rømer sitt arbeid som betydningsfullt for å ivareta instituttets oppgaver i fremtiden.»

Vi fekk ikkje svar på denne.